Stort engasjement for økt plantemangfold i landbruket

27.11.2014
Plantemangfoldet i landbruket er kraftig redusert. Så mye som 75 prosent av mangfoldet som fantes rundt år 1900 er nå borte. Det er et stort behov for å bygge opp igjen et plantemangfold som er tilpasset lokale forhold og økologisk produksjon. Oikos- Økologisk Norge arrangerte nylig et seminar for å utvikle nye korn- og grønnsakssorter i Norge.

Seminaret om deltakende planteforedling skapte stort engasjement for å arbeide fram et større plantemangfold i landbruket i Norge. - Det viser at behovet er stort for å bygge opp igjen et plantemangfold som er bedre tilpasset lokale forhold, økologisk produksjon og et klima i endring, sier daglig leder i Oikos Regine Andersen.

Bred oppslutning
På seminaret deltok nærmere 50 bønder, frøprodusenter, foredlere, landbruksrådgivere, forskere og representanter fra genbank, genressurssenter og myndighetene. Seminaret ble arrangert på initiativ fra Oikos, i samarbeid med Bioforsk Økologisk og Norsk genressurssenter. Forhåpentlig vil utvikling av korn- og grønnsaksorter organisert gjennom nettopp deltakende planteforedling kunne starte allerede neste vekstsesong.

-Det var gledelig å se et så stort engasjement for dette temaet blant alle grupper av deltakere på seminaret, sier Regine Andersen, som ledet seminaret og er spesialisert på forvaltningen av plantegenetisk mangfold i jordbruket og bønders rettigheter til såvare, fra sin tidligere jobb som seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Samarbeid om planteforedling
To internasjonale eksperter på deltakende planteforedling, Salvatore Ceccarelli og Bernd Horneburg, inspirerte publikum med spennende erfaringer fra en rekke andre land der deltakende planteforedling har gitt gode resultater. I deltakende planteforedling inngår bønder og forskere et dynamisk samarbeid om å videreutvikle plantesorter til landbruket og forener tradisjonell kunnskap og moderne vitenskap. I stedet for at foredlingen foregår på sentraliserte forskningsstasjoner, foregår utviklingen av sortene på bønders egne åkrer.

– Å gjøre forholdene så like på stedet der plantesortene foredles til der de skal dyrkes er et grunnleggende prinsipp i deltakende planteforedling, understreket spesialisten Salvatore Ceccarelli på seminaret. Da vil plantesortene oppnå en spesifikk tilpasning til de lokale miljøforholdene. Et annet poeng er at bønder selv aktivt prioriterer hvilke egenskaper som skal foredles fram.

Deltakende planteforedling ideelt for økologisk dyrking
I følge Ceccarelli er deltakende planteforedling ideelt for økologisk landbruk. – Ved å utvikle plantesorter tilpasset de lokale forholdene unngår man å tilpasse miljøet ved bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler, irrigasjon, monokultur og mekanisering.

Dette er interessant også i norsk sammenheng, forklarer Jon Magne Holten, seniorrådgiver i Oikos – Økologisk Norge: – Dagens norske kornsorter er lite tilpasset økologisk dyrking, for de har blitt foredlet fram for konvensjonelle dyrkingsforhold. I økologisk dyrking er det blant annet behov for kornsorter som har større konkurranseevne mot ugras og som trives med mindre næring i jorda. Lengre strå vil være en slik egenskap.

For å møte framtidige utfordringer med klimaendringer, i Norge og ellers i verden, vil det være behov for stadig nye plantesorter som tolererer klimavariasjoner. - Planteforedlinga må innrette seg mot dette, og i så måte er deltakende planteforedling godt egnet, mener Holten.

Bønder har foredlet planter i 9000 år
At bønder bidrar til planteforedling i jordbruket er ikke noe nytt. – Dette har foregått i 9000 år. Bønder har alltid selektert de plantene som har vært best tilpasset jordsmonn, klima og matpreferanser, forklarte Ceccarelli. Det har resultert i et enormt plantemangfold. - Deltakende planteforedling gir plantesorter som ikke bare er forskjellig fra land til land, men fra bygd til bygd, og til og med innad i bygdene.

Genetisk erosjon
I kontrast til den historiske utviklingen, har plantemangfoldet i landbruket i verden og i Norge blitt kraftig redusert de siste tiårene. Estimater fra FAO viser at så mye som 75 prosent av mangfoldet som fantes i verden rundt år 1900 er borte. En av årsakene er en sterk konsentrasjon i handelen med frø. Fire multinasjonale selskaper kontrollerer 63 prosent av det globale frømarkedet, advarte Ceccarelli. Horneburg pekte på genmateriale som er låst fast i hybridfrø ikke kan reprodusere seg selv. – Det er et 30 års gap på planteforedling på grunn av dette, forklarte han. Patenter på frø og internasjonale handelsregler som forenkler handel, men hindrer sortsutvikling, har også bidratt til ensretting i plantemangfoldet i landbruket.

Resultatet har konsekvenser blant annet for ernæring: 90 prosent av kaloriene i kostholdet til verdens befolkning kommer fra 15 av vårt mangfold av matplanter. 60 prosent kommer fra tre av dem: hvete, ris og mais – som ikke en gang er de mest næringsrike, konstaterte Ceccarelli.

Situasjonen for planteforedling i Norge
I følge professor i planteforedling på NMBU, Åsmund Bjørnstad, drives det planteforedling på korn, mens det innen grønnsaker ikke har skjedd planteforedling i Norge siden 80-tallet. - Alt plantemateriale på grønnsaker importeres fra Nederland og andre europeiske land, kunne han berette. Det er bare fire norske grønnsakssorter igjen og planteforedling på sorter tilpasset økologisk jordbruk eksisterer ikke.

- Kunnskapen om grønnsaker, foredling og frø er faretruende lav i Norge, ifølge Hans Gaffke i Norsk landbruksrådgivning. Han mener man må begynne med grunnleggende kunnskap om avl på grønnsaker. Gaffke var en av mange frammøtte som applauderte initiativet om å starte deltakende planteforedling i Norge.

Fordelaktig regelverk
Regelverket for såfrø og plantesortsbeskyttelse er fordelaktig i Norge. Daglig leder i Oikos- Økologisk Norge, Regine Andersen, som er ekspert på genressurslovgivning, forklarte at bønder i Norge har lov til å ta vare på, dyrke fram og foredle frø. Frø kan byttes og selges så lenge det ikke er med et kommersielt formål. – Den juridiske situasjonen er dermed gunstig med tanke på deltakende planteforedling i Norge, noe som ikke er en selvfølge i andre land, understreket hun.

Prosjekt under utforming
I løpet av seminaret formet deltakerne to grupper som diskuterte utfordringer for planteforedling innen grønnsaker og korn i Norge. De kom fram til konkrete ideer til hvordan deltakende planteforedling kan ta form i tiden framover. Ideene vil bli tatt inn i prosjektskisser som det vil bli søkt finansiering til. Forhåpentlig vil arbeidet starte i løpet av neste vekstsesong.

Deltakende plantefordeling Anette Tjomsland 4

Nettverk for plantemangfold
Det ble også opprettet et nettverk for plantemangfold som vil være åpent for alle som er engasjert i genressursarbeidet, med vekt på bønder og rådgivere. Nettverket vil sørge for gjensidig utveksling på tvers av lokale nettverk, felles arrangementer og aktiviteter, slik som deltakende planteforedling, og være en høringspart for myndighetene i saker som angår plantemangfold. Nettverket vil inntil videre bli koordinert av Oikos.


Lenker:

Vil utvikle lokale plantesorter lokalt (Bioforsks omtale om seminaret og deltakende planteforedling)

Bioforsk om potensiale for nordlige plantesorter

Bønder kan bidra til planteforedling og sortsmangfold (Institutt for skog og landskaps omtale av seminaret)

Salvatore Ceccarellis presentasjon

Bernd Horneburgs presentasjon

Invitasjon med informasjon om seminaret.

Mer om bønders rettigheter definert av den internasjonale plantetraktaten.

Annonsører

Samarbeidspartnere