Svakt tilbud fra staten til bøndene

12.05.2011
- Oikos – Økologisk Norge synest statens tilbod til landbruket er svakt og er mellomfornøgde med tilbodet som gjelder økologisk landbruk. Held staten fram å sultefôre bøndene på denne måten, har vi få bønder igjen om nokre år. Fråfallet av bønder er slett ikkje berekraftig og kan ikkje halde fram, sier fagsjef Jon Magne Holten til Nationen.

Kvittem gård i Stjørdal driver økologisk. Foto: Kvittem gård.

 

2 mill. meir til utviklingstiltak

I tilbodet staten la fram til bondeorganisasjonane i årets jordbruksoppgjer, er det føreslege å auke stønaden til økologiske utviklingsmidlar med 2 millionar, frå 44 til 46 millionar. Denne økningen ser igjen ut til å øremerka KSL Matmerks arbeid med generisk økologisk informasjon.

- Me set pris på at staten vil gje meir pengar til marknadsarbeid for fremje av økologisk mat, seier Holten. Staten vil også tildele midlar til eit utgreiingsprodsjekt for storskala økologisk landbruk. - Dette er viktig for å dokumentere effekten, seier Holten.

 

Det offentlege må forbruke meir økologisk mat

Han skulle gjerne sett ei meir offensiv haldning frå staten for å sørgje for at det offentlege går framføre som godt døme som forbrukar av økologisk mat.

- Kantinar, sjukehus og skular er storforbrukarar av mat. Det offentlege er ein betydeleg aktør. Sverige og Danmark har det offentlege gått framføre, seier Holten.


Holten seier bondeorganisasjonane i sitt krav til årets jordbruksoppgjer ynskte å omdisponere midlar frå utviklingstiltak til areal- og hudyrtilskot for bønder som driv økologisk. Oikos er usamd med Bondelaget og Småbrukarlaget, og vil heller at pengane skal gå til å få opp etterspurnaden i marknaden.

 

Saka over er utdrag av intervju Nationen har med Jon Magne Holten i Oikos - Økologisk Norge. Les heile saka her

 

Ytterligere kommentarer fra Oikos til Statens tilbud:

  • Primært må markedet for økologisk mat stimuleres gjennom økte midler til markedsføring. Ei økning på 2 mill. kroner er et steg i riktig retning, men behovet er langt større.
  • Omdisponering av tilskudd fra grovfôrareal (reduksjon fra 75 til 50 kr per daa) til husdyrtilskudd (melkeku og ammeku) er riktig og bidrar til bedre balanse mellom omlagte engareal og melk- og kjøttproduksjon.
  • De økologiske husdyrtilskuddene må gis en struktureffekt, dvs. kun gis til de 25 første kyrne i ei besetning, og ikke til de øvrige. Et flatt tilskudd (til alle dyr) som foreslås av Staten vil bidra til større strukturendring i økologiske besetninger enn i konvensjonell husdyrproduksjon. Dette er en uheldig utvikling, og bidrar til at lokale ressurser, f.eks. beite, blir dårligere utnyttet i store besetninger. Administrasjonskostnadene ved ei slik endring vil være minimale.

 

Statens tilbud - Jordbruksforhandlingene 2011

11. mai 2011

 

Sammenstilling fra tilbudet som omhandler økologisk landbruk:

3.3.2 Økologisk produksjon og forbruk

 

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Satsningen på dette området skjer med utgangspunktet i Landbruks- og matdepartementets handlingsplan Økonomisk, agronomisk - økologisk!.

 

3.3.2.1 Markedsutvikling

Samlet for alle produktgrupper utgjorde omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen 1,0 pst. av total omsetning innen sammenlignbare varegrupper i 2010. Etter flere år med økning i markedet for økologiske varer (i verdi), har det vært en liten nedgang i omsetningen i 2010.

 

Totalt ble det omsatt økologiske matvarer for nær 1,2 mrd. kroner i 2010, og av dette utgjorde ca. 220 mill. kroner omsetning i andre markedskanaler enn dagligvarehandelen. Omsetningen via andre salgskanaler økte med 7 pst. i 2010. Eksempler på slike kanaler er storhusholdninger, Bondens marked, bakerier og abonnementssalg.

 

Generelt viser tall fra dagligvarehandelen en synkende etterspørsel. NOU 2011:14 Mat, makt og avmakt, viser blant annet til at betalingsviljen for økologiske produkter varierer mellom produktgrupper. I kjølvannet av finanskrisen ble forbrukerne mer bevisste på pris, noe som blant annet kan observeres ved at lavprisbutikkene vant markedsandeler.

 

Utvalget mener at økte priser på økologiske produkter, redusert tilgjengelighet og sterkere konkurranse på pris, er faktorer som kan forklare nedgangen i salget av økologiske varer.

Meierivarer er den største varegruppen av økologiske matvarer (ca. 230 mill. kroner), og hadde en nedgang på 5 pst. fra 2009. Tabell 3.7 viser andel økologiske varer av total omsetning og endring siden 2009 for et utvalg varer. Kjøttvarer utgjør en relativt liten del av den økologiske omsetningen.

 

3.3.2.2 Produksjonsutvikling

Økologisk produksjon utgjør små, men økende andeler av den totale produksjonen innen de ulike produksjonsområdene. Figur 3.9 viser utvikling i antall jordbruksforetak med økologisk drift og økologisk- og karensareal for perioden 1991-2010. De økologiske arealene i 2010 var på ca. 470 000 dekar, og utgjorde ca. 4,7 pst. av det totale jordbruksarealet (medregnet karensareal er andelen 5,7 pst.).

 

Eng-, beite- og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene. Korn og oljevekster utgjør 2,2 pst. av det totale kornarealet.

 

Det er store regionale variasjoner i andelen av jordbruksarealer som er i økologisk drift. Sør-Trøndelag (8,2 pst.) og Buskerud (7,6 pst.) hadde de høyeste andelene økologiske arealer i 2010, mens Rogaland hadde lavest andel (0,7 pst.). Den kraftigste veksten i areal har Aust-Agder og Vestfold med over 30 pst.

 

De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av det totale antall husdyr i Norge. Antallet økologiske dyr økte imidlertid for nesten alle husdyrslag i 2010. Størst økning var det for økologisk gris, med en økning på 30 pst. Likevel utgjør økologisk gris bare 0,3 pst. av landets griser. Antallet økologiske melkekyr økte også og andelene utgjør nå 3,6 pst. av antall melkekyr i Norge.

 

Andelen med økologisk sau og lam utgjør 4,6 pst. Antall økologiske verpehøns har hatt en nedgang fra 2009 til 2010. Andelen økologiske verpehøns utgjør nå 3,8 pst. av totalt antall verpehøns.

 

32 pst. av det økologiske grovfôrareal er på jordbruksforetak som ikke har økologisk kjøtt- og melkeproduksjon. Dette tyder på at en del produsenter ser seg tjent med kun å legge om planteproduksjonen til økologisk grovfôr uten å legge om husdyrproduksjonen.

Norge er på nivå med sentrale land i Europa når det gjelder andel økologisk jordbruksareal.

 

 

3.3.2.3 Utviklingsprosjekter

Det ble for 2010 satt av 43 mill. kroner til disposisjon for prosjekter som skal utvikle økologisk produksjon og forbruk i tråd med handlingsplanen. Disse utviklingsmidlene er forvaltet av SLF og går til å gjennomføre fylkenes handlingsplaner, økologiske foregangsfylker, utviklingsprosjekter innen veiledning, produktutvikling og markedsutvikling. I tilegg er det avsatt 2 mill. kroner til generisk markedsføring av økologiske produkter i regi av KSL Matmerk.

 

I 2009 ble Buskerud, Nord- og Sør-Trøndelag, Hordaland og Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus og Østfold og Vestfold tildelt status som økologiske foregangsfylker. Foregangsstatus innebærer at fylket er gitt et særskilt ansvar innenfor et utviklingsområde for økologisk produksjon og forbruk. Kunnskapen og kompetansen som utvikles skal kunne være overførbar til tilsvarende aktivitet andre steder i landet. Til sammen representerer foregangsfylkene et bredt spekter av satsningsområdene innenfor både produksjon og forbruk av økologisk mat. Arbeidet er godt i gang i alle regioner. Fylkesmannen har det administrative ansvaret for aktivitetene.

 

4.5.2 Innovasjon og matmangfold

Det er et stort potensial for å øke omsetningen av norske matspesialiteter, som mat med lokal identitet og økologiske produkter. Det viktigste økonomiske virkemiddelet på området har vært Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon som ble avsluttet i 2010 (se omtale i kapittel 3.1.3.4). Fra 2011 vil satsingen videreutvikles og forsterkes gjennom et nytt Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk (se kapittel 7.2.3). Arbeidet i programmet er forankret i en styringsgruppe der det regionale partnerskapet og faglagene i jordbruket er representert. Styringsgruppen ledes av Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge har sekretariatsansvaret. Styringsgruppen fastsetter bl.a. strategisk retning for programmet, samt budsjett for hvert tilskuddsområde.

 

6.5.3 Landbrukets utviklingsfond

Statens forhandlingsutvalg foreslår å styrke innvilgningsrammen for investeringstilskudd innenfor bevilgningsøkningen på kapittel 1150. Innvilgningsrammen for Landbrukets utviklingsfond foreslås økt med 60 mill kroner i 2012. For å styrke fondskapitalen foreslås bevilgningen til fondet økt med 60 mill. kroner. I tillegg tilføres fondet 138,1 mill. kroner i 2011 av ledige midler på avtalen. Forslaget innebærer bl.a. følgende bevilgnings-endringer:

 

Fylkesvise BU-midler økes med 28,5 mill. kroner

Skogbruk og bioenergi økes med 10 mill. kroner

Spesielle miljøtiltak i jordbruket økes med 9,5 mill. kroner

KSL Matmerk økes med 3 mill. kroner

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk økes med 2 mill. kroner

Informasjons- og utviklingstiltak, miljø og klima, økes med 1 mill. kroner

Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra landbruket videreføres med en bevilgning på 63,5 mill. kroner.

 

6.5.5 Økologisk jordbruk

Statens forhandlingsutvalg legger vekt på stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. For å stimulere til økt produksjon av grasbaserte økologiske produkter foreslås det å flytte 25 kroner i tilskudd per dekar grovfôrareal til tilskudd basert på dyretall. Bevilgningen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk økes med 2 mill. kroner.

 

 

7.3.4 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

Statens forhandlingsutvalg foreslår at avsetningen til fylkesvise bygdeutviklingsmidler økes i 2012 med 28,5 mill. kroner til totalt 503 mill. kroner. Økningen går i sin helhet til styrking av de bedriftsrettede midlene som Innovasjon Norge forvalter. Det foreslås en videreføring av bevilgningen til de fylkesvise BU-midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak. Statens forhandlingsutvalg foreslår videre at maksimalsatsen for investeringsstøtte økes fra 750 000 kroner til 900 000 kroner. Det foreslås også at det etableres et investeringstilskudd for økologisk fruktdyrking finansiert gjennom BU-ordningen jf. kapittel 7.5 4.

 

7.5 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020, jf. Regjeringens politiske plattform.

 

Markedsutvikling

Etter flere års vekst var det en nedgang i verdien av den økologiske omsetningen i 2010. Dette gjelder de fleste varegruppene. Også andelen økologisk av den totale matomsetningen viser en svak nedgang. Den norske økologiske produksjonen har økt mer enn avsetningen i markedet. Det medfører at økologiske produkter blir solgt som konvensjonell vare.

 

Handlingsplanen for å nå 15 pst.-målet, Økonomisk, agronomisk - økologisk!, legger vekt på at svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk, men der vektingen må avveies i forhold til hva som er den mest dominerende utfordringen til enhver tid.

 

Et bedre utbud av økologiske produkter er avhengig av et fungerende samarbeid mellom de ulike leddene i verdikjeden. Erfaringene fra de to siste årene tyder på at økt innsats i siste leddet av verdikjeden er nødvendig for å motvirke en ytterligere ubalanse mellom økologisk produksjon og omsetning.

 

Areal og husdyr

Arealer i økologisk drift utgjør 5,7 pst. av det økologiske arealet i Norge, hvorav 4,7 pst. er godkjent omlagt areal og 1 pst. er under omlegging (karens). Det økologiske kornarealet økte med 10 pst. i 2010, og utgjør dermed 2,2 pst. av det totale kornarealet. Fra 2009 til 2010 var det en økning i antall dyr for alle dyreslag. Det er forventet at både omlagt areal og dyretall øker i 2012.

 

Økonomien i økologisk produksjon

NILF sine driftsgranskninger viser at økonomien for de ulike økologiske produksjonene er relativt god sammenlignet med tilsvarende konvensjonell produksjon. Økonomien for enkelte økologiske produksjoner er imidlertid blitt mindre gunstig i 2010 på grunn av reduksjon i merprisen for flere økologiske råvarer. For å sikre opprettholdelse av primærprodusenter med økologisk drift, er det viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet i priser og tilskuddsordninger.

 

For å stimulere til en bedre balanse mellom økologisk grovfôrareal og produksjon av melk og kjøtt, foreslår Statens forhandlingsutvalg å redusere tilskudd til økologisk grovfôrareal fra 75 kroner til 50 kroner. Midlene omdisponeres til dyretilskudd, jf. tabell 7.9. I tilegg kommer avsetninger for den økologiske kornkampanjen. Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2012 er på 135,7 mill. kroner (se tabell 7.9). Videre er anslått beløp til prisnedskrivning for økologisk korn på 9,5 mill. kroner for kornåret 2011-2012.

 

7.5.1 Økologisk kornproduksjon

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en av de største utfordringene for den videre utviklingen av den økologiske sektoren. Høye priser på råvarer på verdensmarkedet er også en vesentlig årsak til at prisene på økologisk kraftfôr blir høye. En økning av norsk økologisk kornproduksjon vil bidra til å imøtekomme etterspørselen etter økologisk fôrkorn og matkorn.

I jordbruksforhandlingene i 2008 ble det besluttet å etablere en tidsavgrenset kampanje for å stimulere ytterligere til rask omlegging og økning i produksjonen av økologisk korn. Kampanjen består av veilednings- og informasjonsinnsats, og et økonomisk insitament for 2011 og 2012 (dvs. utbetales 2012 og 2013) på inntil 100 kroner ekstra utbetalt per daa for ferdig omlagt økologisk kornareal. Motivasjonsprosjektet for økologisk kornproduksjon styrkes ved at det også settes av midler til dette arbeidet fra utviklingsmidlene. Tilskuddet på 100 kr per daa omlagt kornareal ble ved en inkurie utbetalt allerede fra vekstsesongen 2010. Dette utgjorde ca 7,5 mill kroner. Dette vil ikke ha konsekvenser for planlagte utbetalinger i 2011 og 2012. Det antas at kampanjen totalt sett vil holde seg innenfor den estimerte rammen for prosjektet.

 

7.5.2 Premieringsordningen for økologisk kjøtt

I 2002 ble "Premieringsordning for økologisk kjøtt" etablert for å stimulere til bearbeiding og videreforedling slik at en større andel av det økologiske kjøttet skulle nå forbruker som økologisk vare. Bedrifter i ordningen kan motta støtte i inntil tre år for hvert enkelt kjøttslag. Salgspremien er 4 kroner per kg ved salg av stykket, skåret og foredlet vare.

 

Utbetalingen til salgspremie økte kraftig i perioden 2006 til 2008, men ble halvert fra 2009 til 2010 og ytterligere halvert fra 2010 til 2011. Siden det er en tidsavgrensning på tre år per kjøttslag og aktør for å motta premie, vil store aktører gå ut av ordningen i 2011. Ordningen har ikke gitt tilstrekkelig måloppnåelse de senere år, og den forvaltningsmessige oppfølging er forholdsvis krevende. Ordningen foreslås derfor avviklet ved at det ikke blir anledning til å søke om tilskudd for nye bedrifter/nye kjøttslag f.o.m. 2012. De bedrifter som er tilknyttet ordningen i 2011 vil motta premiering påfølgende år iht. regelverket.

 

7.5.3 Generisk markedsføring av økologiske produkter

Ansvaret for generisk markedsføring for økologisk mat er lagt til KSL Matmerk. KSL Matmerk skal ha en koordinerende og supplerende rolle i forhold til øvrig markedsaktivitet på økologisk mat. KSL Matmerk skal løse sine oppgaver i dialog med SLF, som forvalter utviklingsmidlene.

 

I en periode med usikkerhet rundt utviklingen i etterspørsel av økologisk mat, er det viktig å målrette aktiviteten for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet. Det avsettes 2 mill. kroner over KSL Matmerks bevilgning over LUF til arbeidet med generisk markedsføring i 2012. Medfinansiering fra Omsetningsrådet og egen aktivitet fra markedsaktørene legges til grunn for det markedsrettede arbeidet.

 

7.5.4 Utviklingsmidler

Økologisk landbruk skal bidra til å fremme arbeidet med miljø og dyrevelferd i hele landbruket. For å sikre en slik funksjon er det avgjørende med kompetansebygging om økologisk drift i landbruket generelt, samtidig som kompetansen innen de ulike økologiske produksjoner styrkes og systematiseres. Dette skal det legges vekt på i veilednings- og informasjonstiltak rettet mot produsenter. Dette fordrer et godt samarbeid mellom ulike produsentmiljøer og rådgivningstjenesten, og mellom ulike forvaltnings- og forskningsmiljøer. Det er blant annet en målsetning at det regionale arbeidet med økologiske foregangsfylker bidrar til økt kompetansebygging.

 

Økologisk landbruk er i en utviklingsfase som preges av ubalanse mellom produksjon og etterspørsel. Særlig gjelder det husdyrprodukter hvor større andeler av det som nå produseres av økologisk melk og kjøtt ikke omsettes som økologisk vare. Det er nå nødvendig å rette mye av innsatsen mot markedet.

 

For å målrette utviklingsarbeidet er det etablert økologiske foregangsfylker. De har et særskilt ansvar for utviklingen innen egne innsatsområder av økologisk produksjon og forbruk. Foregangsfylkene skal fremskaffe og formidle kunnskap om sitt innsatsområde, slik at den kan overføres til resten av landet.

 

Økt markedsaktivitet og samarbeid i verdikjeden prioriteres

Det er en utfordring at ikke alt som produseres som økologisk blir omsatt som økologisk vare og at andelen går ned. Utviklingen i markedet i 2010 og Matkjedeutvalgets rapport "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat" tyder på at samarbeidet mellom de ulike ledd i verdikjeden ikke fungerer godt nok. I denne sammenheng har helkjedeavtaler tidligere vist seg å være et godt virkemiddel. Bruk av utviklingsmidlene skal i 2012 rettes inn mot å gjøre økologisk kjøtt og melk mer tilgjengelig, og en ekstra innsats rettet mot storhusholdningene. KSL Matmerk, markedsaktørene og aktuelle organisasjoner må inkluderes i dette arbeidet.

Statens forhandlingsutvalg foreslår at SLF og KSL Matmerk i samarbeid gis et særskilt ansvar med å sikre at utviklingsmidlene i 2012 prioriteres til prosjekter rettet mot salgsleddet i verdikjeden. Blant suksesskriteriene skal være økt markedsadgang for økologiske produkter i dagligvarehandelen og storhusholdninger.

 

Utredning storskalaforsøk

I flere sammenhenger viser forskning til positive miljø- og klimaeffekter av økologisk landbruk. Resultatene er ofte basert på undersøkelser fra avgrensede feltforsøk og undersøkelser av ulike enkeltfaktorer. En helhetlig undersøkelse med utgangspunkt i gjennomført økologisk kretsløpsjordbruk i større målestokk har ikke vært gjennomført i Norge. Et område med dominerende økologisk drift vil i større grad gi grunnlag for å bedømme effekter av tiltak for naturmangfold, avrenningsproblematikk, samarbeidsmodeller mellom ulike typer bruk mm. For å vurdere mulighet for å etablere et storskalaforsøk hvor effekter av økologisk landbruk sees i sammenheng med utfordringer knyttet til miljø, klima og ressursforvaltning, foreslår Statens forhandlingsutvalg at det settes ned en faggruppe. Utredningen skal ferdigstilles innen 15.02.2012 og utgifter til arbeidet dekkes av midler til utviklingstiltak. SLF får i oppdrag å lede arbeidet samt å ha sekretariatsansvaret.

 

Plantetilskudd til økologisk fruktdyrking

Styrking av norsk økologisk fruktproduksjon er et viktig tiltak i sammenheng med målsettingene både innen produksjon og forbruk. Regelverket for økologisk fruktdyrking tillater ikke parallellproduksjon mellom konvensjonell og økologisk produksjon. Hele produksjoner må derfor legges om under ett og nyplanting av frukt med sorter egnet for økologisk dyrking krever store investeringer i etableringsfasen. De økonomiske forutsetningene er derfor vanskelige i omleggingsperioden. Statens forhandlingsutvalg foreslår at det etableres et investeringstilskudd for økologisk fruktdyrking finansiert gjennom BU-ordningen. Det kan gis tilskudd til inntil 50 pst. av kostnadsoverslag for nyplanting.

 

Bevilgning til utviklingstiltak

Midlene til utviklingstiltak foreslås økt med 2 mill. kroner til 46 mill. kroner. Midlene prioriteres i 2012 til å stimulere markedsutviklingen. Midlene skal for øvrig gå til ordningen med krav til driftsbeskrivelse før 1. gangs inspeksjon, utredning av muligheter for storskalaforsøk og veilednings- og informasjonsarbeid om økologisk produksjon generelt.

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2012 blir dermed på 184,7 mill. kroner. Midler avsatt til prisnedskrivning for økologisk korn og tilskudd til frakt av økologisk korn kommer i tillegg.

 

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere