Tilliten til norsk mat svekkes ved å tillate nye sprøytemiddel

21.02.2012
Forskriftsforslaget fra Mattilsynet vil nesten gjennomgående foreslå økte maksimums grenseverdier (MRL) av 18 kjemisk-syntetiske sprøytemidler (pesticider) hvorav kun fem er tillatt brukt i Norge. De resterende 13 sprøytemidlene er ikke tillatt brukt i Norge, men i land vi handler med.
– Gjennomføres dette, så undergraver en noe av tilliten til mat i Norge, sier daglig leder, Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge. Organisasjonen har i høringsuttalelse til Mattilsynet reagert skarpt på forslaget tilsynet har sendt ut.

 

Kombinasjonseffekter /"cocktaileffekten" er ikke vurdert

Oikos vil påpeke at Mattilsynet og EFSA kun ser på enkeltstoffers toksisitet, og ikke den
Samlede effekt av flere sprøytemidler (i mindre doser). Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier.

 

Ulla Hass som er forskningsleder ved Fødevareinstituttet på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) uttaler til Dansk Radio den 30. april 2011: Men vores forsøg viser, at den fremgangsmetode kan betyde, at man kommer til at undervurdere pesticidernes risiko.

 

Rottene i forsøket fikk blant annet lengre drektighet og fødte færre levende unger hvis de ble utsatt for en miks av stoffer. Dette er en hormonforstyrrende effekt som ikke før er sett.

 

Eskil Thuesen, kontorsjef ved danske Miljøstyrelsen, sier i intervju at dette er kunnskap som de tar meget alvorlig. I januar 2010 begynte danske myndigheter å ta inn kombinasjonseffekten når de skal vurdere pesticider for godkjenning til det danske markedet.

 

Vi vet lite

Ketil Hylland, professor ved UiO og leder av Miljøgiftsutvalget skriver i en kronikk: «Vi vet fremdeles veldig lite om hvordan lave nivåer av hundrevis eller tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss og naturen.» Hylland karakteriserer den lave kunnskapen om kombinasjonseffekter som skremmende.

 

Også den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), som har ansvar for risikovurdering av plantevernmidler, sier til Oikos sitt medlemsblad Ren Mat nr 1-2011 at
«Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler...»

 

Fagmiljø har påvist kombinasjonseffekten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og de innrømmer også mangelen på kunnskap.

Det er en svakhet ved norske matmyndigheters vurdering av kjemisk-syntetiske sprøytemidler at kombinasjonseffekten ennå ikke blir vurdert. Oikos - Økologisk Norge vil kreve at vurderinger av kombinasjonseffekten blir rutine så fort som råd er.

 

Føre-var-prinsippet er ikke tatt hensyn til

Vi vil også påpeke at EFSA (European Food Safety Authority) som Mattilsynet baserer sine vurderinger på, ikke benytter seg av føre-var-prinsippet i sine vurderinger av helserisiko for forbruker.

 

EFSA bruker risikovurderingsprinsippet som er basert på akutt-toksisk effekt (ARfD) og
Akseptabelt daglig inntak (ADI) av enkeltstoffer. EFSAs vurderinger er også i urovekkende stor grad basert på sprøytemiddelprodusentenes egne opplysninger og i langt mindre grad basert på uavhengig fagfellevurdert forskning.


Føre-var-prinsippet er et anerkjent prinsipp som betyr at ved usikkerhet eller mangel på kunnskap skal det tas sikte på å unngå skade, i dette tilfelle utsette forbrukeren for risiko ved inntak av sprøytemiddelrester. Vi kan ikke se at Mattilsynet har benyttet seg av føre-var-prinsippet.

 

Handel foran helse

Vi noterer at årsaken til økningene i maksimums grenseverdier for fem av stoffene er for å

Unngå "handelshindring" med flere land (USA, Brasil, Canada, Sør-Afrika, Sentral-Amerika). Konklusjonen er at reduserte handelshindringer er viktigere for norske matmyndigheter enn folkehelsa.

 

Avslutningsvis vil vi berømme Mattilsynet for nå å gi grundigere og mer åpen informasjon om hva endringsforslaget for grenseverdier innebærer enn hva som før var tilfelle.

 

Konklusjonen i Oikos høringssvar

Oikos - Økologisk Norge kan ikke se at det er kommet fram ny forskning eller annen kunnskap som gjør at grenseverdiene for sprøytemiddelrester nå kan heves, heller tvert imot. Mangel på et slikt faglig grunnlag vil kunne svekke forbrukertilliten til både matvarene og matmyndighetens styring.

 

Oikos - Økologisk Norge mener at å heve grenseverdiene og slik la statistikken over sprøytemiddelrester i frukt og grønt framstå bedre, er et klart skritt i feil retning. Dette betyr et skritt bort fra bedre helse for forbrukere og bønder, og bort frabedre miljø og beskyttelse av grunnvannet for framtida.

 

Oikos - Økologisk Norge mener Mattilsynets foreslåtte økte grenseverdier for sprøytemidler i mat og fôr ikke er akseptable, og må derfor ikke gjennomføres.

 

Teksten over er utdrag av høringssvaret til Oikos - Økologisk Norge

 

Annonsører

Samarbeidspartnere