Toro og farlig eller ufarlig glutamat

03.10.2009
Toro opplyser at de nå vil fase ut bruk av smaksforsterkningen glutamat. I følge Toro skjer dette fordi det et er gjennomlsag i opinonen på at dette er farlig, mens de selv på sin hjemmeside skriver at det ikke er det.

Bergensk fiskesuppe er et av de mest kjente produktene fra Toro.  Foto: Toro.

Ulike navn

Glutamat brukes under ulike navn Glutamat - MSG - MonoSodiumGlutamat - E 621 og bare smaksforsterker.

Glutamat fjernes

 Handelsbladet skriver:

For ett år siden sa Toro at det var uaktuelt å fjerne smaksforsterkeren glutamat fra sine produkter. Nå gjør de det likevel.

Ledelsen i Toro har besluttet at alle nylanseringer fra september 2009 skal være uten tilsatt glutamat. I tillegg skal de prøve å fjerne glutamat fra alle eksisterende produkter.

- Det er en trend at forbrukerne vil bort fra tilsetningsstoffer og glutamat har fått spesielt mye negativ oppmerksomhet. Vi tror at denne trenden har kommet for å bli, sier Trygg mat-direktør Ragnar Berger i Toro til Handelsbladet FK.

 

Dette er Toros Rett i koppen kyllingsuppe - Foto: Toro.

 

Er det glutamat i TORO-produktene?

Følgende er hentet fra Toro sin hjemmeside:


En TORO-suppe eller saus har tradisjonelt inneholdt 0,3 % tilsatt glutamat. For noen måneder siden besluttet TORO å ikke tilsette glutamat i nye produkter, og iverksatte samtidig et program for å fjerne/erstatte tilsatt glutamat i eksisterende produkter. Samtidig må vi bevare den gode smaken, og det tar noe tid å komme gjennom flere hundre produkter. Inntil videre vil derfor noen av produktene fortsatt inneholde tilsatt glutamat, og da merker vi det på pakningen. TORO har brukt MSG framstilt fra en naturlig gjærstamme som inneholder høyt glutaminsyrenivå. Den er med andre ord ikke kunstig framstilt.

 

Når vi og andre matvareprodusenter gjør kjent at vi tar ut glutamat, er alle enige om at det ikke er forbundet med helsefare å benytte det. Se nedenfor. Vi tar det ut fordi 'noen' har klart å få gjennomslag i media og opinionen om at dette er farlig. Det er ikke medisinske eller helsemessige årsaker som ligger bak prosjektet, men forretningsmessig vurdering om at man kan tape markedsandeler ved å fortsette å bruke glutamat.

 

Forbrukerrådets forbrukerportal skrev alt i september 2008 følgende:

Svensk skepsis til glutamat

Tilsetningsstoffet glutamat, smaksforsterker, finnes i nesten all ferdigmat. Stoffet kan gi illebefinnende. Svenske forskere mener at det er mer helseskadelig enn antatt.

 

For at hurtigmaten skal få smak og se noenlunde delikat ut, må produsentene ofte ta i bruk kjemi. Det betyr at det tilsettes en rekke E-stoffer, særlig smaksforsterker, farge, konserveringsmidler og søtstoffer, i tillegg til ekstra sukker og salt.

 

Smaksforsterkere brukes også for å få oss til å kjøpe mer, fordi hjernene våre er programmert til å foretrekke mat med mye smak og farge. Dessverre mistenkes smaksforsterkerne å kunne gi ulike helseproblemer, selv om stoffene er godkjent av myndighetene både i EU og Norge. Reaksjoner på glutamat kalles ofte «kinamatsyndromet ». Symptomene er hodeverk, svetting, halsbrann, trykk øverst i brystet og generelt ubehag.

 

Mer fra Forbrukerportalen:

I det meste

Leser du innholdsfortegnelsen nøye neste gang du handler, vil du oppdage at det aller meste av ferdigmaten, både frossen og fersk, inneholder smaksforsterkere. Selv «fersk» sjømat og fryste kyllingfileter kan være marinert i slike stoffer. Det er krav om at det skal stå på etiketten hvilke tilsetningsstoffer maten inneholder.

Dessverre opererer produsentene med mange ulike navn for smaksforsterkere, så det krever at man setter seg inn i de ulike betegnelsene. Smaksforsterkere oppgis vanligvis som glutamat, monosodiumglutamat, MSG, kaseinat, hydrolysert protein, gurutamin eller ulike E-nummer. I Norge er stoffene vanligvis merket som; smaksforsterker, glutamat eller med et E-nummer fra E620 til E640. Den vanligste smaksforsterkeren er monosodium glutamat, ofte forkortet MSG eller E621.

I Norge har det vært lite debatt omkring mulige negative helseeffekter av smaksforsterkere. I USA og Storbritannia har disse stoffene vært omstridt et par tiår. I Sverige debatteres det om helseeffekter av smaksforsterkere. Flere svenske forskere advarer nå mot disse stoffene.

 

Svensk alarm

Glutamat er også et signalstoff i hjernen vår. Bruken av stoffet som tilsetning i ferdigmat mistenkes av svenske forskere å kunne ha flere negative effekter enn tidligere antatt.

- Det er vanskelig å si konkret hvor farlig glutamat er for mennesker, men i dyreforsøk bruker vi glutamat for å drepe hjerneceller, sier Charlotte Erlanson-Albertsson som er professor og forsker ved Universitetet i Lund.

Hun tror også at glutamat kan være en medvirkende årsak til den såkalte fedmeepidemien.

- Glutamat påvirker den delen av hjernen som styrer sultfølelsen og kaloribehovet. Når forsøksdyrene får glutamat, spiser de mer og legger på seg. I tillegg bør folk med migrene, allergier eller overfølsomhet være forsiktige med inntak av smaksforsterkere, sier Erlanson-Albertsson.

Mistanken om at glutamat ikke er så ufarlig som tidligere trodd, samt økt bevissthet blant forbrukerne, gjør at stadig flere kutter ut bruken. Men norske ferdigmatprodusenter fortsetter.

 

 

Her finner du hele artikkelen hos Forbrukerrådet/Forbrukerportalen

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere