Velger det offentlige økologisk mat?

02.05.2016
Myndighetenes ambisjonsnivå for økologisk mat i Norge har vært høyt i mange år. Når resultatene ikke står i stil til ambisjonene, er det vanlig å endre på strategier, eller øke innsatsen. Mange har ventet på det en stund, og i år fikk de støtte fra Riksrevisjonen.

Det er vanlig å snakke om å plukke de lavthengende fruktene først. Da høster man mest med minst bruk av ressurser. Myndighetene har satt seg et mål om å øke andelen av produksjon og forbruk av økologisk mat betydelig. Da er det nærliggende å tro at de lavthengende fruktene, finnes på de områdene der man selv har råderett og direkte innflytelse, i denne sammenhengen det offentlige Norges innkjøp av mat. Der slipper man å måtte svinge pisken eller friste med gulerøtter. Å gå foran som innkjøper av økologisk mat, ville hatt både en direkte effekt, ved å øke etterspørselen og indirekte ved at det ville vist vei for andre. Veien inn i en god sirkel.

Tør å vise hva du gjør
En pressemelding fra Arla i april, motiverte oss til å se nærmere på dette. Hva er status og hva skjer? Finnes det informasjon på nettet? Å gå offentlig ut med det positive vi gjør, er ikke alltid så fristende. Det kan lett bli tolket som grønnvasking og man stiller seg laglig til for hugg. Det kan derfor godt være at det skjer mye som ingen forteller om, men i såfall "skjer det ikke". Det er så enkelt som at du må tøre å vise det du gjør, for å kunne vise vei.

Litt om danske forhold
Å sammenligne seg økologisk med Danmark kan oppleves som selvpisking, eller en kan velge å se på det som inspirasjon og et eksempel på at det er mulig å få det til. Vi vet at København kommune har 90% økologisk mat i sine kantiner og at Århus har 60%. 60% er også er målet for andel økologisk i det danske storhusholdingsmarkedet innen 2020. Hele 47 av 98 kommuner har vedtatt mål for økologisk mat, og Arla oppgir at økologisk utgjør nesten 30% av salget til kantiner. Antall valørmerker har passert 1.500 og storhusholdning representerer 41% av økomarkedet.

Økologisk skal være en spydspiss for utvikling av landbruket, og Danmark er så definitivt verdens spydspiss for økologisk mat. Økologisk Landsforening publiserte 26. april en sak om Øko++samarbeidet der 10 kommuner samarbeider om å nå målet om 60% i 2020. De rapporterer om stor suksess. Et stort antall kjøkken har allerede nådd målet om 30-60% økologisk i løpet av 2016, og flere har allerede passert 90%.

ØQ og DebioInfo
Foregangsfylkene ble etablert i 2010. Oslo og Akershus sammen med Østfold ble utpekt til foregangsfylker for bruk av økologisk mat i storkjøkken. Deres prosjekt, ØQ tilrettelegger for økt forbruk av økologisk mat gjennom nasjonale, faglige og nordiske nettverk, relasjonsbygging og generell synliggjøring av satsingen. Konseptet En bærekraftig meny er står sentralt i dette. Landbruksdirektoratet bevilget i 2016 15 mill. kroner til de nasjonale foregangsfylkene. Av disse gikk 3,7 mill. til ØQ.

Det siste året har ØQ samarbeidet med nyopprettede DebioInfo, bla. gjennom prosjektet Matvalget. DebioInfo er utskilt fra Debio. Deres mandat er å fremme økologisk og bærekraftig produksjo, omsetning og forbruk gjennom sine merkeordninger. Veilednings- og informasjonsarbeid rettet mot omlegging til mer økologisk mat innenfor storhusholdning er den del av dette.

Miljøfyrtårn og Økoløft-kommuner
Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Nesten 5000 virksomheter er sertifisert Miljøfyrtårn per desember 2015. På siden Innkjøp og Miljømerking ligger det informasjon om økologisk mat, med gode eksempler på innføring av økologisk mat fra prosjektet Økologisk fremtid i Drammensregionen som ble gjennomgørt i perioden 2011-2012. Dette prosjektet hadde igjen sitt utspring i Oikos-prosjektet Økoløft-kommuner tilbake i 2007. Det fikk støtte fra Landbruksdirektoratet og Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold var også med. Oikos og mange andre uttrykte seg den gang skeptiske til myndighetens satsning på 20 millioner til Økoløft, og det er vanskelig å finne spor av konkrete resultater.

Sertifisering etter miljøfyrtårn innebærer ikke et krav om hvor stor andel økologisk mat skal utgjøre, men i veilederen skriver at det primært skal velget økologisk/Fairtrade matvareprodukter. I rapporten skal det så rapporteres antall økologiske varer eller prosentandel dersom man heller ønsker det. Sertifiseringen innebærer dermed ingen forpliktelse, men det ligger inne en påminnelse og en forventing. Statistikk fra årsrapport 2014 til Miljøfyrtårn viser at sertifisering innen barnehager, skoler og sykehjem trolig har passert 1.000 i 2015. Når det gjelder gruppen kontorbedrifter, er det ikke mulig å lese ut av figuren hvor mange av de sertifiserte kontorvirksomhetene som er innenfor offentlig sektor, men Miljøjøfyrtårn opplyser om at av 1254 sertifiserte innen denne gruppen, kommer i underkant av 30% fra kommunal, fylkeskommunal eller statlige virksomheter.

Difis rolle
Avdeling for offentlige anskaffelser i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er myndighetenes forlengede arm for føringer knyttet til innkjøp. De har gjort en grundig jobb når det gjelder økologisk mat.  Verktøy for å handle økologisk mat er absolutt på plass. Synd at det ikke er mulig å se hvor mye de blir brukt.

Fylkesoversikten
En nettvandring for å finne eksempler på omtale av det offentlige Norges satsing på økologisk mat gjengitt under, gjør på ingen måte krav på å gi det fullstendige bildet av hva som er publisert på området. Med dagens søkemotorer og hjelp fra  medieovervåkningen, skulle det likevel ikke være så verst. Kanskje de som føler seg oversett er så greie at de sier fra om det? Vi gjengir treff fra nord til sør på nyere omtaler av det offentliges inititativ for å øke andel økologisk mat i egne kjøkken og serveringssteder. Kurs, studieturer etc. er ikke tatt med.

Nordland: Fylkeskommunen har bevilget penger til prosjektet Økomat i Nordland. Tiltak rettes mot primærprodusenter, faglag i landbruket, landbruksrådgivning, kommunal sektor og offentlige storkjøkken. Det går ikke fram om det er konkretisert noen mål for andel økologisk.

Buskerud: Vedtak i hovedutvalget for utdanningssektoren 19.4.16: 50 % av maten i fylkeskommunens kantiner og skoler skal være økologisk og helst kortreist innen 2019. Ambisjonsnivået er trolig en effekt av prosjketet Økologisk fremtid i Drammensregionen, nevnt over. Det viser at det nytter.

Akershus: Vedtak i hovedutvalget for utdanningssektoren 20.4.16 om at Akershus fylkeskommune sørger for at andelen økologisk mat i fylkeskommunens kjøkken og kantiner øker til minst 10% i 2016 og 25% innen utgangen av 2017. Fylkestinget ber om å få en evaluering av tiltaket i 2. kvartal 2018.

Oslo: I tildelingsbrev for 2016 til Utviklings- og kompetanseetaten skriver det nye byrådet at de har som ambisjon å øke innkjøpsandelen av økologisk mat i kommunens virksomheter med 50 %. Blant annet kan dette skje i forbindelse med gjeninnføring av frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn samt prøveprosjekt med skolemat.  Det står ingen ting om hva andelen er i dag.

Østfold: Fredrikstad har bevilget penger til et prøveprosjekt med økologisk mat i 12 barnehager og 4 skoler som også er miljøfyrtårn.
I Moss har kommunen nylig gjort et vedtak som å prøve ut økt andel økologisk mat i kommunens storkjøkken uten at det framgår noe konkret mål for andel.  Moss avis skriver også om Steinerskolen i Moss som er tildelt Debios valørmerke i gull for mer enn 90% andel økologisk.

Vestfold: Fylkesmannen i Vestfold er sertifisert etter Miljøfyrtårn. Det innebærer blant annet at de kjøper inn så mye økologiske varer som de kan få tak i. Hvor stor andel de har kommet opp i er ikke angitt. Vi regner med at en god del offentlige virksomheter har gjort som Fylkesmannen i Vestfold, men nevner det bare her som et eksempel siden det er publisert.

Oppsummering
Inntrykket fra rundturen, ØQ og DebioInfo er at det satses på opplæring og informasjon, men det er svært få i offentlig sektor som har gått ut med konkrete mål for andel økologisk mat. Det som skjer i dag, ser ut til å være mer et resultat av engasjerte enkeltpersoners utrettelige innsats enn en ledelse som tar ansvar.
Kan vi håpe på at Riksrevisjonens anbefalinger, det danske forbildet og fruktene av mange års arbeid for økologisk mat i Norge inspirerer både det offentlige og private til å sette seg forpliktende mål medfølgende tiltak for å nå dem? Vi tror på det!



Tekst: Jens Petter Homleid
Foto: Flickr

Annonsører

Samarbeidspartnere