Verpehønas miljøpris

03.02.2017
Coop Miljøpris 2017 ble utlyst i går. Den er dedikert kampen for å få verpehøna tilbake på matbordet. En glimrende idé! Coop har en nullvisjon for kasting av mat og tar stafettpinnen fra Forbrukerinspektørene videre. Send inn ditt bidrag og bli med å kjempe om premien på inntil 100.000 kroner.

De økologiske verpehønene som FBI bidro til å redde, venter på deg i frysedisken.
FBI skulle redde høna, ikke fra å dø, men fra den lite ærefulle skjebnen det er å havne i kategorien "matsvinn". Verpehøna selv bryr seg neppe med denne problemstillingen, den dør uansett, etter to års tjeneste som egglegger. Om den kunne velge, ville den kanskje valgt gassing på gård framfor å bli transportert langt av sted for slakting.

Søppel, avfall eller biprodukt?
En del verpehøner blir mat, også i Norge, men flertallet ender opp hos Norsk Protein på Hamar. Ikke som slakt, som det heter i visa til Prøysen, men som råstoff for produksjon av bioenergi samt ingrediens til sement. Pr definisjon kan vi si at verpehøna er et biprodukt av eggproduksjonen, uansett om den ender opp hos Norsk Protein eller på din tallerken. Hovedproduktet er eggene. I FBIs framstilling omtales verpehøns til Hamar som søppel eller avfall, men det er de altså ikke.

Begrepet «biprodukt» er velkjent i forbindelse med produksjon av mat. Den beste anvendelsen av et biprodukt er at det blir til menneskemat. F.eks. er brunost et biprodukt av osteproduksjonen. Det nest beste regnes for å være dyremat, f.eks. minkfôr og på tredjeplass kommer bioenergi. Verpehøna er dessverre ikke tilstrekkelig etterspurt, verken som mat til mennesker eller dyr. Dermed ender den som bioenergi og sementingrediens.

Gullhøner og haner
Gullhøner eller gourmethøner som de også kalles, er mødrene til kyllingene vi spiser. De får altså både hilse på haner og føre slekta videre. Riktignok ser de aldri barna sine, og slekta dør ut med avkommet, men deres seier er at de ender som høyt verdsatt råvare på middagsbordet. Gullhøna er minst like stor som dagens kyllinger. Haner ble før brukt i retten Coc au vin, men har nå blitt så sjeldne at de i denne blir erstattet med kylling.

Kylling er hverdagsmat men høne er festmat
En økologisk verpehøne i Änglamarkserien veier ca. 1 kg og koster kr 40,-. Den ligger i frysedisker hos Coop takket være FBI. Side om side i samme frysedisk kan du finne en Debio-sertifisert kylling fra Homlagarden i Hardanger. Den veier ca. 2,5 kg og koster kr 120,-.

Verpehøna er liten, men inneholder mer fett enn kyllingen. Fjørfefett er nesten like sunt som fiskefett. Høna er også langt mer smakfull, og egner seg derfor mye bedre i gryteretter enn kyllingen. Vi nordmenn har tilsynelatende glemt det, men ifølge en eggprodusent som slakter selv, sier innvandrere at kylling er hverdagsmat men høne er festmat.

Dyrevelferd
Dyrevernalliansen har sammenlignet dyrevelferdskrav i økologisk eggproduksjon med kravene i vanlig produksjon. De viser også til Vitenskapskomitéens vurdering av forskjellene fra 2014. Blant de viktigste forskjellene er:

- Økologiske høner skal være i løsdrift. I konvensjonell produksjon er det også tillatt med bur

- Maksimal flokkstørrelse for økologisk høner er 3000, mens det i konvensjonell produksjon ikke er noen begrensning. Konsesjonsgrensen, dvs. hvor mange høner én bonde kan ha, er satt på 7500

- Økologiske høner skal ha luftegård

- Økologiske høner skal ha grovfôr i tillegg til kraftfôr

Hvor langt kom vi med FBI?
Slaktingen var flaskehalsen for FBIs økologiske verpehøne-prosjekt. Svenske Håkanstorp kunne, men ble ikke godkjent av NorgesGruppen fordi de ikke var sertifisert etter riktig mattrygghetsstandard. Ytterøykylling i Trøndelag kunne muligens, men de hadde ikke nødvendig Debio-godkjennelse. Til slutt sa Nortura ja, og de økologiske hønene ble slaktet på anlegget i Hærland i 4. episode.

Toro sa seg villig til å utvikle en sous vide hønsefrikasse. Produktet er i skrivende stund ikke i Toros produktoversikt på nett, men skal ifølge Orklas forbrukerservice være å finne i utvalgte Rema-butikker. NorgesGruppen valgte som sitt bidrag å lage Folkets grillpølse som etter sigende lanseres denne uka. Pølsa inneholder 69% kylling og 11% høne, så det er ikke hønepølse, men vi krysser fingre.
coop redder høna
Coop tok ansvaret for 2000 høner som nå ligger i frysediskene og venter på å bli frikassé eller Coc au vie. På sin hjemmeside oppfordrer de til dugnad for verpehøns og dagens gledelige utlysningen Coop Miljøpris 2017 bekrefter engasjementet. La oss håpe at forbrukerne nå føler ansvar og følger opp initiativet fra eggprodusentene, Nortura, Orkla og dagligvarekjedene. Kolonihagens bidrag må heller ikke glemmes. De inkluderte kokt økologisk høne i sine matkasser.

Hvor langt kommer vi videre?
Svaret er vel at vi kommer så langt vi vil. Dvs. nå er det oss forbrukere som bestemmer. Det blir vanskelig å skylde på andre etter oppstyret skapt av FBI. Enten kjøper vi høne nå, eller så gjør vi det trolig aldri. For alle oss som ønsker bedre tilbud av økologisk hvitt kjøtt er det ekstra viktig. Økologisk kylling er en sjelden vare, men nå er smakfull økologisk høne i butikken klar for heløkologisk hønsefrikkasé.  Med over 200.000 økologiske verpehøns i Norge, er det mange økologiske eggeprodusenter som blir glade om de slipper å sende flere høner til Hamar. Vi må vise at vi vil ha høna tilbake på matbordet!

I Kina er 2017 hanens år. La oss håpe 2017 blir hønas år her hjemme.



Det er mange som nå har engasjert seg i hønsesaken. Søk på nett ga ca. 26.100 treff på FBI redder høna. Her er lenker til noen av dem:

Framtiden i våre hender skrev allerede i mars 2014  om tre gode grunner til å spise høne på sin hjemmeside. Les mer her

Oikos - Økologisk Norges seniorrådgiver Maiken P. Sele, sendte inn forslaget Økologisk hønsekjøtt må bli mat, til Coop Miljøpris-konkurransen i 2015. Les også mer her

Matprat har en informativ sak om høns som godt kan være skrevet før FBI ville redde høna. Les mer her

Kjøttbransjens Landsforening skrev om saken 11. januar, samme dag som første episode av FBI redder høna ble vist på NRK. Les mer her

Nationen skrev om muligheter for bruk av mobilt slakteri 28. januar. Les mer her

Espen Løkeland-Stai skrev om Hvert land sin høne i Dagsavisen 17. januar og fikk mange reaksjoner og kommentarer på denne. Les mer her

På Facebook finner du Opplysningskontoret for høne som har passert 3500 likes og står på for saken.

Nortura skrev om saken 25. januar. Les mer her

NRK hadde også en omtale av sin egen sak. Les mer her

Regjeringen.no henger seg på saken 2.2 og skrier om prosjektet der Ytterøykylling AS samarbeider med SINTEF og flere andre aktører om utvikling av mobilt slakteri.


To hønegåter til slutt:

1) For barna: Hva er likheten mellom ei høne som har lagt egg og en bekk?

2) For de voksne: Hva er likheten mellom ei høne og en bekk?


Tekst: Jens Petter Homleid

Foto: Emma Gerritsen/Høne med hane



1) Begge klukker
2) Begger risikerer å havne i sement(rør)

Annonsører

Samarbeidspartnere