Vil norsk klimapolitikk fremme en lav-karbon økonomi?

05.07.2011
-Det viktigste vedtaket de siste årene når det gjelder klimatiltak er Tyskland nei til atomenergi, sa statsråd Erik Solheim på Miljøverndepartementets seminar tirsdag på Miljøhuset, om hvordan utvikle en lav-karbon økonomi. Dette vil øke trykket for utvikling av andre alternative energikilder, sa han. Terje Osmundsen fra SCATEC var i sin innledning ikke sikkert på effekten av det tyske vedtaket og viljen til en ny lav-karbon økonomi. Han viste til problemene grønnøkonomi møtte på 90-tallet og problemene som sol-celle-industrien har i dagens Norge. Samtidig viste han til at om en ser på energi kostnadsprognoser vil alternativ energi lønne seg i 2030, sa han

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tror tysk nei til atomkraft kan få viktig betydning for å fremme utviklingen av alternativ og klimavennlig energi.  Foto: MD.


Internasjonalt sprik

Erik Solheim viste til at både EU og Norge er klar til å undertegne en forlengelse av Kyotavtalen. Men at særlig USA og Kina forventes å sette seg opp mot dette. Andre land vil også forandre selve avtalen. Han strekte under viktigheten av å etablere et internasjonalt klimafond. Han mente også det var behov for å endre landbruksproduksjonen i verden for å kunne føde den voksende befolkningen. Han viste til at i Norge er det en god trekantsamarbeid mellomnæringslive, politikere, fagbevegelse om å finne løsninger i klimapolitikken. Miljøbevegelsen ble ikke nevnt.

 

EU og 2020-målene

Som ett av flere tiltak for å redusere klimagassutslippene, vedtok EU kommisjonen i desember 2008 det såkalte fornybardirektivet, fortalte EU-ambassadør Janos Herman. Det inneholder blant annet en målsetting om at 20 % av unionens samlede energiforsyning i 2020 skal komme fra fornybar energiproduksjon.

Tallet skal økes til 30 % innen samme år dersom andre industriland bidrar. Det er også enighet om at andelen fornybar energi i energisektorene (elektrisitets-, varme/kjøle- og transportsektoren) skal være 20 % innen 2020. Minimum 10 % av energien i transportsektoren skal være biodrivstoff i 2020.

 

EØS direktivet i klimameldingen?

-For å nå målsettingene er hvert medlemsland forpliktet til å øke sin fornybarandel, i varierende grad. Ettersom direktivet er såkalt EØS-relevant, vil det også være aktuelt å implementere det i Norge, slik at vi i prinsippet også må øke andelen fornybar energiproduksjon. Dette må regjeringen avklare i sin Klimamelding, sier Reidar Andestad i Oikos - Økologisk Norge.

 

Klimamelding som gjør en forskjell?

Fra salen kom det spørsmål til Erik Solheim om hvorfor det ikke forelå en klimamelding fra MD og regjeringen når det skulle være så godt samarbeid mellom aktuelle miljøer i Norge. - Det var overraskende for meg å registrere at hverken Olje- og Energidepartementet eller Finansdepartementet var til stede på seminaret, hvor de kunne få oppdatert informasjon fra EU og ulike fagmiljøer, sier Reidar Andestad. Han håper ikke dette er et bilde på at det er liten vilje til å samarbeide for en ny politikk på området.

 

-Det må vær et norsk påtrykk for å konkretisere en norsk politikk for lav-karbon økonomi og å fremme dette internasjonalt, noe annet vil ikke være økologisk forsvarlig for kloden vår, sier han. Det er interessant at det ligger føringer i EUs klimapolitikk for en slik utvikling. Han legger til at det er løpende drøfting i Oikos - Økologisk Norge om hvordan landbruket kan bidra for en bedre klimapolitikk som også sikrer bærekraftig matproduksjon.

 

Se MD sak om møte om klimapolitikk i Berlin

 

EUs klimaside finner du her

Annonsører

Samarbeidspartnere