Debio ved et veiskille

Årsmøtet ga prinsipiell tilslutning til å skille ut sertifiserings-delen av Debio i et datterselskap med flere eiere. – Det er umulig for Debio å fortsette som før, sier daglig leder Gjermund Stormoen (bildet).

Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Artikkelen ble først trykket i Ren Mat nr 2-2010

 

Svenske Krav valgte for fire år siden å skille ut sertifiseringsdelen i et eget selskap (se undersak). Debios styre og ledelse har holdt kortene tett inntil brystet, og avviste så seint som i forrige utgave av Ren Mat at man ønsket å følge i svenskenes fotspor.

-          Debio står ved et veiskille, sier Gjermund Stormoen nå. – Hvis vi fortsetter som før, kommer vi til å bli assimilert inn som en del av Mattilsynets kontrollapparat innen fem år har gått. Alternativet er å omstille seg og lage et slagkraftig sertifiseringsselskap med vekt på landbruk og bærekraft.

Samarbeid med KSL Matmerk

KSL Matmerk er invitert med i utredningsarbeidet, og nevnes av flere som en mulig medeier i det framtidige sertifiseringsselskapet.

-          Hva blir egentlig igjen av Debio når man skiller ut sertifiseringsdelen?

-          Det må vi jo finne ut når vi utreder. Dagens Debio har i sin formålsparagraf at vi både skal fremme og trygge økologi. Sertifiseringsselskapet skal ”trygge” økologien, og rest-Debio skal bidra med å fremme og utvikle økologisk produksjon og forbruk, sier Stormoen.

Ny øko-fusjon?

-          Jeg har en drøm om at 2 år har Debio og Oikos slått seg sammen. Den nye organisasjonen Økologisk Norge driver effektivt markedsarbeid og har store ressurser, sa styreleder Kristen Ulstein i sin tale til Oikos-landsmøtet i mars.

Det er bare ti år siden de tre organisasjonene Norsk Økologisk Landbrukslag, ØkoProdusentane og Norsk Økologisk Urtelag slo seg sammen og dannet Oikos.

Hemmelige tanker

Det er ikke mulig å få Gjermund Stormoen til å kommentere denne drømmen.  - Jeg har noen tanker om hva rest-Debio kan bli til. Men de tankene vil jeg ikke dele med dere! repliserte Stormoen.

Spørsmålet om å skille ut sertifiseringsdelen av Debio i et eget datterselskap skal avgjøres på et ekstraordinært årsmøte til høsten, med sikte på å være operativt fra 1. januar 2011. Styrets forslag om utredning ble vedtatt mot en stemme, fra en av de ansattes to representanter.

 

 

Vedtaket

Debios årsmøte gir sin prinsipielle tilslutning til styrets forslag om at det opprettes et eget datterselskap som et spesialisert sertifiseringsselskap for å betjene landbruk og matindustri. Selskapet overtar alle de sertifiserings- og revisjonsoppgaver som strategiplanen sier Debio skal utføre. I tillegg til Debio kan det også åpnes for eksterne eiere i selskapet.

 

 

 

Sverige:  Krav–kontrollen er borte

I 2007 endret det svenske øko-kontrollorganet Krav reglene slik at flere selskaper kunne sertifisere etter Kravs regelverk. Samtidig skilte man ut sertifiseringsdelen i et eget selskap, Aranea. Hensikten med disse endringene var å skape konkurranse om økologikontrollen, noe som skulle gi lavere priser og bedre service for kundene. På tampen av 2009 solgte Krav Aranea til det internasjonale sertifiseringsselskapet Kiwa.

Gunnar Rundgren, som var med å stifte Krav i 1985 og siden blant annet har vært president i økologenes verdensorganisasjon IFOAM, har skrevet en oppsummering av erfaringene med konkurranse om sertifiseringen. I følge Rundgren er det både fordeler og ulemper med endringene.

Billigere for de store

De største gårdsbukene har fått betydelig lavere ugifter til sertifisering. Det gamle Krav subsidierte de små produsentene, men denne praksisen er nå helt borte. Småbrukerne har dermed fått betydelig dyrere sertifisering.

Bedre sørvis

Ekologiska Lantbrukerna, som er Sveriges svar på Oikos, melder at brukerne er mer fornøyd med sertifiseringen nå. De hører betydelig færre klager over sørvis og sertifisørenes innstilling. Men organisasjonen klager over at øko-statistikken har blitt betydelig dårligere. Det er mange opplysninger som er vanskelige å få ut av de fire selskapene som nå konkurrerer om øko-sertifiseringen i Sverige.

Uanmeldte kontroller borte

Uanmeldte besøk er en sentral kontrollfunksjon ved miljøserifisering. I følge Gunnar Rundgren fikk 40 % av de svenske økobøndene uanmeldte kontroller så sent som i 2005. Nå utføres det knapt uanmeldte kontroller. Dette skyldes betalingsmodellene som sertifiseringsorganene bruker. Det er ingen som ønsker å betale ekstra for å bli kontrollert uanmeldt.

Helheten mangler

I følge Gunnar Rundgren er den største ulempen med oppsplittingen av øko-kontrollen at ingen lenger tar ansvar for helheten. Hvis en produsent blir underkjent for brudd på reglene rapporterer sertifisøren det til Krav, men det skjer ingen systematisk rapportering til kundene. Hvis for eksempel en potetprodusent ikke oppfyller øko-regelverket, blir dette ikke rapportert til potetpakkeriet.

Mycket olycklig

Redaktør Lena Karlsson i bladet Ekologisk Lantbruk skriver i en kommentar om Krav at beslutningen om å skille ut sertifiseringsdelen var ”mycket olycklig”. ”Krav tapte både økonomiske styringsmuligheter, kompetanse og innflytelse over varemerkets verdi”, konkluderer den svenske øko-redaktøren.