Forventer flere økobønder

- Snart når vi en kritisk masse for økologiske bønder i Norge. Fremover tror jeg det vil bli en raskere økning i produksjonen av økologisk mat, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Saken ble først trykket i Ren Mat nr 6-2009

 

- Hvorfor ønsker du og regjeringen større produksjon og forbruk av økologisk mat i Norge?


- Jeg mener at økologisk drift representerer muligheter for norsk landbruk. Dette gjelder selvsagt markedsmuligheter, forbrukerne etterspør økologisk mat. Men perspektivet til denne regjeringa er breiere enn bare markedstenkninga. Økologi forutsetter god agronomi og solide kunnskaper om vekstskifte og ressursutnyttelse. Dette er viktig kompetanse som hele det norske landbruket drar nytte av.

 

Regjeringen arbeider for mer økologisk matproduksjon i Norge fordi økologisk landbruk har en spydspissrolle på god agronomi, dyrevelferd, miljøvennlig drift, og løsninger som er bedre for bondens helse.

 


- Er det økologiske landbruket regjeringens «grønne alibi» for ei næring som blir stadig mindre bærekraftig?


- Det er sterke krefter som påvirker landbruket i mange ulike retninger. Men under rødgrønt styre har vi fått redusert avgangen fra norsk landbruk. Det er betydelig færre bønder som legger ned drifta enn da vi overtok. Vi har også brukt ressurser på utmarksbeite, som er en viktig lokal ressurs. Jeg jobber for et landbruk som går i litt mer bærekraftig retning - og økosatsingen er en del av dette, ikke noe «grønt alibi».




- I den nye regjeringserklæringen (Soria Moria 2) er målet 15 % økologisk matproduksjon og matforbruk innen 2020. Det er en utsettelse på fem år sammenlignet med Soria Moria 1. Har dere mindre tro på økologisk produksjon nå enn for fire år siden?


-Målet om 15 % økologisk landbruk og forbruk er det mest konkrete målet vi har i jordbrukspolitikken. Det målet skal vi nå. Samtidig er jeg opptatt av realisme. Vi klarer ikke å nå det målet innen seks år. Derfor har vi gitt oss selv fem år ekstra. Vi trapper ikke ned innsatsen av den grunn.




 

- I januar 2009 la du fram en egen handlingsplan for å nå målet om 15 % økologisk produksjon. Har den virket etter planen?


- Ja, det mener jeg. Tall fra Debio viser at politikken gir resultater. Fra 2007 til 2008 fikk vi en økning i omlegginga på 35 %. Satsinga på utviklingsarbeid og spissinga av utviklingsarbeidet gir resultater, og det er nå 2.900 godkjente økologiske produsenter.

 

Min kvalifiserte gjetning er at vi er i ferd med å nå en «kritisk masse» som gjør at utviklingen vil gå fortere framover. Jeg har erfaring fra utviklingsarbeid i andre næringer, og der har vi sett mange ganger at når pionerene først har lagt om så er det lettere for flere å komme etter. Øko-statistikken viser jo at det er i de kommunene som har mye omlagt areal og stor økologisk aktivitet det er lettest å få til ytterligere omlegging.

 


- Etterspørselen etter økologisk melk går ned. Er økomaten bare en trend, som er i ferd med å gå over?


- Det tror jeg ikke. Hvis du ser på utviklingen internasjonalt er det mye som tyder på at etterspørselen etter økologisk mat vil øke, også i Norge.

 




- For ett år siden var det underdekning på en rekke økologiske matvarer i Norge, og de fire største dagligvarekjedene ba regjeringa om å sette fart på arbeidet med å tilrettelegge for økologisk matproduksjon. Per i dag er det kanskje større utfordringer på forbrukssiden enn på produksjonssiden. Hvilken av disse to situasjonene (overdekning/ underdekning) er verst?


- I et lite marked som det økologiske er det mer komplisert å få til en perfekt balanse mellom tilbud og etterspørsel etter matvarer. Derfor må vi ta høyde for svingninger i markedet.

 

For bonden sin del er det helt klart verst med overproduksjon. Det er helt nødvendig å jobbe parallelt med strategier for markedsutvikling og produksjonsøkning. Dette gjør vi jo i dag med helkjedeprosjektene som finansieres av Statens Landbruksforvaltning.




- Hvorfor er ikke målet 100 % økologisk landbruk og forbruk?


- 15 %-målet er et middel, ikke en begrensning. Jeg har ikke noe i mot at vi kommer lenger enn 15 %. Men politiske målsettinger må ha basis i realisme. Et mål om 100 % økologisk landbruk ville være innenfor en tidsramme som er mye lenger enn den jeg kan overse. Derfor tror jeg ikke det er fornuftig å sette et slikt mål.




 

- Er økt økologisk produksjon i Norge et klimatiltak?


- Ja, det er et klimatiltak. Økologisk landbruk kan sjølsagt ha positiv effekt på klimaet. Men dette er ikke den eneste begrunnelsen vi har for å arbeide for økt omlegging. Styrken til økologisk landbruk er jo at det er så mange gode grunner, både miljø og dyrevelferd og markedsmessig, og ingen av disse begrunnelsene utelukker hverandre.

 




- Er økt økologisk produksjon i Norge et tiltak for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler?


- Ja, så absolutt. Økt økologisk landbruk fører både til at færre bønder og mindre areal utsettes for risiko

knyttet til bruk av plantevernmidlene, og til at landbruket som helhet får økt kunnskap om forebygging og alternative metoder. Dette er vi helt klare på i den nye handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler.

 


- Når blir regjeringens mål et landbruk som produserer mat uten bruk av gift?


- Også her må vi være realistiske. Kjemisk plantevern er dessverre en del av det moderne landbruket. Men vi vet at det har vært brukt altfor mye plantevernmidler. Bruken har gått kraftig ned de siste ti årene, og den skal reduseres ytterligere.




 

- Oikos - fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk - har foreslått å forby de såkalte «hobbymidlene», altså gift som selges til bruk i private hager. Hva mener du om dette forslaget?


- Jeg har mer tro på å informere forbrukerne om alternativene til å bruke plantevernmidler i hagen.




 

- Du er kjent som «resteministeren», og har flere ganger oppfordret folk til å spise seg ut av kjøleskapet og bruke opp restene. Det er et viktig miljøtiltak, men er det bare forbrukerne som sløser med maten?



- Vi kaster mat for ti milliarder kroner årlig i Norge, og dette er et alvorlig etisk problem. Her må vi bli flinkere alle sammen: Forbrukerne må legge om rutinene hjemme, dagligvarebransjen må lage bedre prosedyrer for å hindre svinn, og kommunene må ha bedre løsninger for produksjon av biogass fra matrester.

 




- Både økologiske og konvensjonelle verpehøns går i søpla i stedet for å bli brukt som menneskemat. Samtidig stiger forbruket av kyllingkjøtt. Hva vil du som landbruksminister gjøre med denne systemfeilen?


- Vi kan ikke vedta politisk at folk skal spise verpehøns. Men jeg synes markedsaktørene har kommet kort i å utnytte den ressursen som hønsekjøttet representerer. Det må kunne gå an å utnytte hønsekjøttet industrielt, enten i pølser eller som revefôr. Men jeg understreker at dette er markedsaktørenes ansvar.

 

- Dersom målet om 15 % økologisk forbruk i Norge skal nås, må også det offentlige kjøpe inn mer økologisk mat. Er det mulig å få 15 % forbruk av økologisk mat hos offentlige etater og institusjoner uten å bruke mer penger på matinnkjøp?


- Nei. Økomat koster mer, og skal koste mer. Når en kommune satser på økomat bør det være på grunn av den merverdien det gir for brukerne, og da må de også betale mer, selv om noen grep kan gjøres med sammensetning av menyer og slikt. Samtidig har det offentlige stor innkjøpsmakt, som kan utnyttes bedre. Dagligvarekjedene tar et mellomlegg for økologisk mat som i noen tilfeller er alt for høyt, for eksempel når den økologiske hvitosten koster 100 kroner mer per kilo sammenlignet med konvensjonell hvitost.

 

Vi skal gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal sikre forbrukerinteressene og gi en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll. Dette vil også kunne gagne offentlige og private innkjøpere av økomat.

 

 




Foto: Torbjørn Tandberg