Globalisert øko-torsk

Den økologiske oppdrettstorsken fra Vestnes fôres med ansjos fra Peru og skal selges til blant annet Sveits. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe intervjuer Johan Solgaard, marinbiolog med ansvar for forskning og utvikling hos oppdrettsselskapet Villa Cod Farm AS i Vestnes i Møre og Romsdal.

Artikkelen ble trykket i Ren Mat nr 6-2006.

 

- Hva er en økologisk oppdrettstorsk?

Kort sagt så svømmer økologisk oppdrettstorsk i nøter som ikke er impregnert med kobber. Økologisk torsk har omtrent dobbelt så stor plass i nøtene som den konvensjonelle fisken, og spiser bare økologisk sertifisert fôr. Villa Cod Farm har vært en av de internasjonale pådriverne for å utvikle et regelverk for økologisk torskeoppdrett, og vi er i dag sertifisert av Debio.

 

- Hvor mange økologiske torsk har dere?

Villa Cod Farm har 400 000 torsk under økologisk produksjon. Vi regner med å slakte omtrent 600 tonn økologisk torsk fra sommeren 2007.

 

- Hvem skal spise dem?

Vi har avtale om eksport av fersk økologisk torsk til Sveits, Tyskland og Storbritannia. Det er også interesse for øko-torsk i USA, men vi venter på at det amerikanske regelverket for økologisk fiskeoppdrett skal komme på plass. Vi gjør også det vi kan for å selge torsken i Norge og Norden.

 

- Er det mindre sykdom på øko-torsken enn på konvensjonell oppdrettstorsk?

Økologisk oppdrettstorsk er noe helt nytt, regelverket kom på plass i 2005 og vi la om deler av produksjonen vår i februar 2006. Den økologiske fisken har betydelig bedre plass, som jeg tror virker positivt med tanke på å forhindre sykdom.

 

Det er lov å bruke antibiotika i økologisk torskeoppdrett, men Debio-reglene sier at det i løpet av ett år ikke er tillatt med mer enn tre behandlinger med legemidler som har tilbakeholdelsestid. Tilbakeholdelsestiden er det dobbelte av ordinære bestemmelser.

 

- Hva? Har ikke oppdrettsbransjen sluttet å helle antibiotika i havet?

I lakseoppdrett brukes det omtrent ikke antibiotika lenger. Når det gjelder oppdrettstorsk går antibiotikaforbruket stadig nedover på grunn av utvikling av bedre fiskevaksiner.

 

- Hva er forskjellen på økologisk oppdrettstorsk og økologisk oppdrettslaks?

Regelverket er stort sett det samme, hovedforskjellen er at laksen trenger fargestoffer i fôret. Økologisk laks kan ikke få kunstige fargestoffer, den må ha annet fargestoff fra for eksempel rekeskall. I torskeoppdrett brukes ikke fargestoffer i det hele tatt.

 

- Hva spiser en økologisk oppdrettstorsk?

Foret består av 100 % økologisk godkjente fôrmidler. Det skal inneholde minst 30 % økologisk godkjente vegetabilske ingredienser. Det marine råstoffet er villfisk fra bærekraftige bestander, og noe biprodukter (fiskeavskjær).

 

- Lager dere fiskefôret selv?

Nei, er du gal. Vi kjøper det av Danafeed og Biomar som produserer det i henholdsvis Skottland og Danmark, det er ennå ingen fabrikker i Norge som produserer økologisk fiskefôr. Råvarene i fôret er blant annet fra ansjosfisket utenfor Peru. Dette gir råvarer som er meget rene. I fremtiden tror jeg alt økologisk fiskefôr vil bli renset for miljøgifter som PCB og dioksiner.

 

- Hvor mye kunstig lys får den økologiske oppdrettstorsken?

Torsken får 24 timers lys i flere måneder i sommerhalvåret. Hvis vi ikke belyser torsken får vi alt for tidlig kjønnsmodning. Dette gir høyere dødelighet, og i tillegg er det ikke ønskelig med avkom i sjøen av oppdrettstorsk som ikke tilhører den lokale stammen.

 

- Skal øko-torsken slaktes på anlegget?

Nei, torsken skal fraktes med brønnbåt til et (slakteri)anlegg en times tid unna. I brønnbåten er det krav om lavere tetthet av fisk enn ved konvensjonell transport. Det er ikke lov å bedøve økologisk fisk med CO2, de skal avlives av et slag mot hodet.

 

- Har øko-torsken det bra?

Øko-torsken har det bra, vokser og trives. Torsken er mye tammere i oppdrett enn laksen, enkelte individer kommer formelig opp for å bli klødd på ryggen. Poenget med økologisk produksjon er en helhetstenking der vi tar bedre hensyn til hele miljøet og verdikjeden. Fisken har bedre plass, og det er bl.a. høye krav til oksygeninnholdet i vannet som er en viktig velferdsparameter.

 

- Hvorfor rømmer torsken hvis den har det så bra?

Torsken er en luring. Flere anlegg har erfart at torsken har klart å bite hull i nøtene. Vi har igjennom en årrekke prøvd ut spesialtilpassede nøter fra ulike notprodusenter. Så langt er det ingen nøter som helt holder mål. I disse dager skal vi som første i landet prøve ut AquaGrid, en helt ny nottype for torsk. Det er mulig at denne nottypen vil sikre at torsken forblir i nota.

 

- Fiskeoppdrett er monokultur, det er vel ikke så veldig økologisk?

- Det er ikke tillatt med flere arter sammen i nøtene på grunn av fare for overføring av sykdommer. Det eneste unntaket er bruk av leppefisk for å holde lakselusa under kontroll. Men på selve notveggen er det et yrende liv av både planter og dyr.

 

Forøvrig sitter jeg i referansegruppa for et forsøksprosjet med duokultur. Høyskolen i Ålesund skal prøve ut blåskjellproduksjon i nærheten av et fiskeoppdrettsanlegg for å se om blåskjellene kan nyttegjøre seg avfallsstoffene fra fisk. Ulempen kan være at blåskjellene forbruker oksygen, slik at det blir mindre oksygen til fisken. Dette skal vi prøve å finne ut mer om.