Hvem vil selge genmaisen?

Om kort tid kan det for første gang bli tillatt å selge genmodifisert mat i Norge. Coop, Rema 1000 og Landbrukssamvirket er kritiske til genmodifisert mais, mens Norgesgruppen håper at regjeringen tar ”en entydig avgjørelse”.

Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe og Marit Bendz

Direktoratet for Naturforvaltning har anbefalt Miljøverndepartementet å tillate de to sprøytemiddelresistente maistypene T25 og NK 603. Anbefalingen har blitt kraftig kritisert, blant annet av Bioteknologinemnda.
- Alle landbruksorganisasjonene er samlet i mot bruk av GMO til mat og dyrefôr. Vi vurderer situasjonen fortløpende, men det er ingen ting som tilsier at vi vil endre standpunkt med det første, sier Ole-Jakob Ingeborgrud. Han er administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke og svarer på vegne av hele den norske landbruksfamilien.
Fôrprodusenten Felleskjøpet, som er medlem av Landbrukssamvirket, har i høringsuttalelser påpekt at det å godkjenne de første genmodifiserte maistypene vil gi betydelige samfunnsmessige ulemper, fordi det vil gi økte kostnader til kontroll. Per i dag er alt dyrefôr i Norge GMO-fritt.

Også i butkkhyllene
De genmodifiserte maistypene T25 og NK 603 er fôrmaistyper, men de er også søkt om godkjenning som mat. Årsaken til dette kan være at det er vanskelig å sikre at plantesorter som er godkjent til fôr ikke havner i matvarer. Dermed kan det for første gang bli tillatt å selge genmodifisert mais i dagligvarebutikkene.

Håper på entydig avgjørelse
Norgesgruppen, med butikkene Ultra, Meny, Kiwi og Spar, ønsker å overlate beslutningen om genmodifisert mat til myndighetene. - Det er veldig vanskelig for oss å gå inn i de komplekse spørsmålene omkring genmodifisert mat. Det er myndighetene som har kompetansen på dette området, ikke oss, sier konserndirektør informasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppe, Per Roskifte.
Roskifte er opptatt av at hans bedrift ikke skal drive det han kaller omkamp på GMOer som myndighetene har godkjent. - Det er ikke vår jobb å drive politikk. Men vi kommer til å gjøre hjemmeleksa vår, og ta en beslutning i kjølevannet av myndighetenes avgjørelse, sier han.
- Det er problematisk for oss at Bioteknologinemnda og Direktoratet for Naturforvaltning er uenige om disse maissortene. Vi håper på en entydig avgjørelse fra Miljøverndepartementet, avslutter Roskifte.

Ikke i våre merkevarer
Ica-kjeden er noe mer kritisk: - Vi setter vi spørsmålstegn ved GMO-produksjon som ikke er isolert. Vi ønsker heller ikke å benytte GMO produkter i våre egne merkevarer som Euroshopper og I love eco, sier Bengt-Ove Hagen, direktør for
kvalitet i Ica.
Ica har ikke mottatt henvendelse fra noen leverandører angående T25 og NK 603. - Dersom disse eventuelt skulle bli godkjent, vil de kunne bli vurdert på linje med andre A-brands, sier Hagen i Ica.

Miljøkonsekvenser og patentering
Rema 1000 og Coop uttrykker sterk skepsis til genmodifisert mat generelt.
- Vi ønsker ikke å selge matvarer som inneholder genmodfiserte ingredienser der dette er mulig å unngå, sier markedssjef Lars Kristian Lindberg i Rema 1000 Norge. - Dette skyldes usikkerheter forbunnet med langtidsvirkningene av de genmodifiserte plantene på naturen.

Coop har flere grunner til å ville unngå genmodifiserte matvarer: - Vi skal på ingen måte underslå at genmodifisering har mange potensielle fordeler. Men ulempene er også mange, jeg tenker blant annet på spredningen av gmo til ikke-genmodifiserte avlinger, patentering av de genmodifiserte sortene, og koblingen mellom genmodifiserte planter og sprøytemiddelbruk slik som med maisene T25 og NK 603, sier miljøsjef i Coop Norge Knut Lutnæs.
- Vi har tidligere ment at det må kunne dokumenteres helse- eller miljømessige fordeler ved et genmodifisert produkt før det er aktuelt for oss å ta det inn. Det er ingenting av nyere forskning eller endringer i forbrukeroppfatninger, så vidt oss bekjent, som skulle tilsi at dette ikke fortsatt bør være førende for vår tilnærming, sier Lutnæs i Coop.

Vurderer omdømmekostnad
Dersom myndighetene skulle velge å tillate T25 og NK603, vil dagligvarekjedene måtte vurdere disse produktene på selvstendig grunnlag. - I så fall vil alle leverandører som ønsker å selge varer gjennom Rema 1000 måtte opplyse om produktene deres er laget av genmodifiserte råvarer. Så får vi vurdere det fra sak til sak. Vår grunnholdning er skepsis til GMO, sier Lindberg i Rema 1000.
- For oss blir dette en forretningsmessig vurdering. Er dette bra produkter? Og hva er omdømmekonsekvensen av å ta dem inn i hyllene? sier Lutnæs i Coop.

Ny bransjediskusjon
Coop er interessert i at hele dagligvarebransjen skal ta en ny diskusjon om genmodifisert mat dersom disse to maistypene blir godkjent av Miljøverndepartementet. - Men jeg kan selvsagt ikke si noe på forhånd om utfallet av slike drøftinger, sier Lutnæs i Coop.