Klimakampen

- Vi skal være forsiktige med å påstå at dagens økolandbruk har alle løsningene, sier klimarådgiver i Oikos Berit Swensen.

 

 Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Artikkelen ble først publisert i Ren Mat nr 3-2009

 

- Hva gir minst utslipp av klimagasser, økologisk eller konvensjonelt landbruk?

- Økologisk landbruk har et stort forsprang ved at man ikke bruker kunstgjødsel. Kunstgjødsel fører til klimagassutslipp både ved produksjon, transport og på åkeren.

 

Økologisk matproduksjon har i de aller fleste tilfellene betydelig mindre utslipp enn tilsvarende konvensjonell produksjon, målt per arealenhet. Økologiske avlinger er oftest litt mindre enn konvensjonelle, derfor blir forskjellen mindre per kilo produkt.

 

 

 

- Noen forskere sier at bruk av kunstgjødsel gir økt plantevekst, noe som binder mer karbon og mer enn oppveier klimautslippene fra kunstgjødselproduksjonen...

- Det er riktig at tilført kunstgjødsel gir økt planteproduksjon. Men dette er jo ikke karbonlagring, det er mat som blir en del av det raske karbonkretsløpet. Resonnementet er derfor grunnleggende feil.

 

Skal vi kunne snakke om en karbonbinding må karbonet lagres over lang tid. I landbruket er det økt dannelse av stabile karbonforbindelser i jord som kan bidra til lagring.  De tiltakene som kan bidra til det - for eksempel eng og beite med godt innslag av kløvervekster, vekstskifter og moderat gjødsling- inngår i en god økologisk drift. Motsatsen er ensidig korn og grønnsaksproduksjon basert på kunstgjødsel.

 

For øvrig er jordbrukets største miljø- og klimaproblem det store nitrogenoverskuddet i jorda som både bryter ned organisk materiale i jord (noe som gir økte CO2-utslipp) OG fører til lystgassutslipp og utvasking fra jordene. Økologiske gårdsbruk kan også ha nitrogenoverskudd, men dette skjer mye oftere på konvensjonelle gårdsbruk som har tilgang på store mengder lettløselig nitrogen fra kunstgjødsla.

 

 

 

- Men kunstgjødsel er dyrt, det er vel ingen som bruker mer kunstgjødsel enn nødvendig?

- Forskning viser at bare 20 prosent av det tilførte nitrogenet fra kunstgjødsla finnes igjen i produktene fra konvensjonelle gårder. Resten forsvinner ved utvasking til vassdrag, eller det slippes ut i lufta som lystgass.

 

(KILDE: Erisman et al., (2008). How a century of ammonia synthesis changed the world. Nature geoscience 1, 636-639. Sitert også i FAO-rapporten det linkes til nedenfor.)

 

- Landbruksdepartementet og Bellona vil få ned landbrukets klimabelastning ved storstilt utbygging av biogassannlegg. Hvorfor går Oikos i mot dette?

- I områder med dyreoverskudd og masse bløtgjødsel, som for eksempel i Skåne og på Jæren, kan det være fornuftig å samle opp metan fra gjødseltanken og bruke dette som drivstoff. Men biogass-produksjon er det samme som å tappe gjødsla for karbon, og karbonforbindelser er mat for alle organismene som lever i jorda. Det er husdyrgjødslas innhold av karbonforbindelser som kan bidra til å bygge stabil humus og fruktbar matjord.

 

I tillegg vil storstilt innsamling av husdyrgjødsel til biogassproduksjon sementere den geografiske adskillelsen av husdyrhold og planteproduksjon i Norge. For å få et mer økologisk matsystem må vi tenke kretsløp og stimulere til flere kombinasjonsbruk, hvor husdyrgjødsla blir tilbakeført til åkeren.

 

 

 

- Danske og svenske økobønder satser på bygging av biogassannlegg... Er ikke de økologiske?

- Biogassanlegg er en kortsiktig løsning på problemet med metanutslipp fra gjødselkjellere. Økologisk landbruk må lære seg mer om å bruke husdyrgjødsla riktig, og ikke satse på løsninger som krever sentralisert husdyrhold med høy dyretetthet.

 

Derimot er det en god økologisk ide med biogassproduksjon i kloakkrenseanlegg og fra næringsmiddelindustri-avfall.  Kloakkslam kan dessverre ikke brukes som økologisk gjødsel fordi det inneholder så mye giftstoffer, men det kan være en god energikilde.

 

 

 

- Det økologiske landbruket er ikke laget spesielt for å løse klimaproblemene...

- Det stemmer. Den britiske øko-organisasjonen Soil Association sier "Hvis du bare tenker på klimaet, så velg egg fra burhøns. Men vi skal ikke bare tenke på klimaet!" For å skape et bedre samfunn er vi nødt til å tenke helhetlig. Hvis vi får til et godt økologisk landbruk har det veldig mange positive ringvirkninger, inkludert for klimaet. Men vi skal være forsiktige med å påstå at dagens sertifiserte økolandbruk har alle løsningene.

 

Det er viktig å legge til at  et miljøvennlig kosthold ikke bare handler om hvordan maten er produsert, men også om hva du legger på tallerkenen. Det er stor miljøgevinst i å spise mindre kjøtt, melk og egg og mer plantekost.

 

 

 

- Hva er det viktigste økolandbruket kan gjøre for å minske klimabelastningene?

- Det er nødvendig å få opp avlingene per mål jord og per dyr, uten å drive rovdrift på dyra eller jorda. Dette vil minske klimabelastningen per kilo økologisk produkt.

 

 

 

- Du er styremedlem i Biologisk-dynamisk forening. Er det en ulempe for en klimautreder i Oikos?

- Jeg kan ikke se at mitt engasjement i Biologisk-dynamisk forening har noen negativ innvirkning på den jobben jeg skal gjøre.

 

 

 

Ordliste:

Lystgass (N2O) utgjør 8 % av Norges samlede utslipp av klimagasser. Hovedkildene til lystgass er fabrikkene som produserer kunstgjødsel, samt mikrobiologisk aktivitet i jorda. Lystgass er en svært potent drivhusgass med 300 ganger sterkere klimavirkning enn samme mengde CO2.

Biogass består i hovedsak av metan (CH4). Biogass oppstår ved forråtnelse av biologisk materiale uten tilførsel av oksygen. Man kan fremstille biogass fra matavfall, husdyrgjødsel og kloakkslam. Biogass har de samme tekniske egenskapene som naturgass, og gir renere forbenning og mindre lokalforurensning sammenlignet med bensin og diesel.

Kilde: Miljøstatus Norge og Zero

 

 

Les mer:

FAO-rapport om landbruk med mindre klimagassutslipp:

ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/010/ai781e/ai781e00.pdf

 

UNEP-rapport om miljøeffekter av matproduksjonen:

www.unep.org/pdf/FoodCrisis_lores.pdf

 

The myth of nitrogen fertilization for soil carbon sequestration: http://jeq.scijournals.org/cgi/content/full/36/6/1821?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&searchid=1&FIRSTINDEX=0&minscore=5000&resourcetype=HWCIT

 

 

 

 

Foto av Berit Swensen: Tor Bjarne Christensen/Natur og Miljø