Kreftfremkallende,

men ellers helt ufarlig. Du husker kanskje gladsaka fra Mattilsynet sommeren 2008? Bare halvparten av maten vi spiser inneholder rester av sprøytegift. Og sjøl om salget av sprøytegifter øker og det blir brukt forbudte midler, er Mattilsynet like blide, skrive Liv Birkeland.

Liv Birkeland er selvstendig næringsdrivene på Tingvoll og spaltist i Ren Mat.

Denne spalten ble først publisert i Ren Mat nr 2-2009

 

 

Språk skaper mening. Det er viktig å finne de riktige ordene for å beskrive eller skape virkeligheten, slik at folk får den riktige forståelsen.

 

 

Navnefest

For en generasjon siden brukte bøndene "gift" for å ta knekken på ugras og skadedyr. Gifta fikk så dekknavnet "sprøytemiddel", og siden det noe mer sofistikerte "plantevernmiddel". For å unngå at folk og bønder bekymrer seg unødvendig for giftbruken i matproduksjonen, er det altså konstruert nye og giftfrie begreper. "Plantevern" høres både trygt og ansvarlig ut, på linje med miljøvern, barnevern og heimevern.

 

En dråpe er nok

Gifta er der like fullt. Kjemiske substanser designet for å forstyrre biologiske prosesser. Endre proteinsynteser. Herme hormoner. Løse opp cellemembraner. I lavere og lavere doser. Stoffene blir altså mer og mer effektive til å ta livet av, skade eller hindre reproduksjon av organismer. De såkalte lavdosemidlene beskrives som miljøframskritt. Vi bruker jo stadig mindre og mindre! Av en eller annen grunn greier jeg ikke heilt å glede meg over at landbrukets sprøyteavhengighet beveger seg mot stadig tyngre stoffer.

 

På kjøret

Det er Mattilsynet som fører statistikk over salget av sprøytegifter i Norge. Omsettinga har gått støtt og stadig nedover fra 1980-tallet. Det historiske bunnåret var 2000 med 380 tonn aktivt giftstoff. Denne noteringa kom etter ei omlegging av avgiftssystemet, som i følge Mattilsynet førte til hamstring i de to foregående åra. Etter dette tok omsetninga seg opp og har de siste ti åra vært omkring 700 tonn virksomt giftstoff i året. I fjor gikk salget riktig strykende, og vi må heilt tilbake til hamstringsåret 1998 for å finne større mengde omsatt preparat.

 

Rotter seg sammen

Gifta finner vi igjen i maten vi spiser. Resten blir vaska ut i bekker og elver, blir tatt opp i fisk, alger og forskjellige små og store kryp, den binder seg til partikler i matjorda eller i sedimenter under vann. På veien brytes giftstoffene ned og inngår i nye, spennende kjemiske konstellasjoner med andre stoff de møter på veien. For et giftstoff kommer sjelden aleine. Allerede i bondens sprøyteutstyr blir giftene blanda sammen i potente, kjemiske cocktailer som ingen heilt kjenner effekten av. Forskere ved Danmarks tekniske universitet fant i fjor ut at blandinger av tre forskjellige sprøytegifter, i doser som hver for seg ligger langt under antatt skadelig grenseverdi, ga alvorlige misdannelser av rotters kjønnsorgan. Resultatene blir sett i sammenheng med dårlig sædkvalitet hos mennesker og økt forekomst av hypospadi (en type misdannelse av penis) hos nyfødte guttebarn. Vitenskapskomiteen for mattrygghet i Norge har konkludert med at den såkalte cocktaileffekten i praksis er et lite problem. Ingen er vel plaga med dårlig sædkvalitet her, vel? En kan bare undre seg over at hyppigheten av hypospadi også i Norge har økt i takt med introduksjonen av hormonhermende sprøytemidler.

 

Lov og lov, fru Blom

I februar 2007 stansa Bayer CropScience alt salg og distribusjon av soppmiddelet Euparen M med umiddelbar virkning. Det var oppdaga at den aktive gifta i middelet (tolylfluanid) er opphav til et kreftfremkallende stoff (nitrosiamin). På Mattilsynets nettside kunne man i slutten av mars 2007 lese at stoffet også er forbudt her til lands. Ikke akkurat et pangoppslag på ei sak som virkelig hadde fortjent mer oppmerksomhet. Euparen M er et middel som har blitt brukt i mer enn tjuefem år. I de to foregående åra stod den for mellom 5 og 9 % av omsatt mengde soppgift i Norge. Det er vel viktig å hindre at denne farlige gifta blir brukt en sesong til? I stedet virker det som om Mattilsynet prøver å sitte musestille og håper det beste... Og når gifta seinere dukker opp i norske epler og jordbær, fortsetter Mattilsynet sin snakke-veldig-lavt strategi. I overvåkningsrapporten for 2007 er de fem funna ført opp som lovlig gift.

 

Fosterskader og kreft

Velkjente og velbrukte preparater mister godkjenningen når det blir klart at giftene ikke er så uskyldige som man først trodde. To eksempler er Sumi-Alpha (esfenvalerat) og Finale (glufosinat-ammonium). Det viser seg at disse stoffene er kreftfremkallende, reproduksjonsskadelige og medfører fare for fosterskade. Var det ellers noe mer? Mattilsynet finner det likevel betimelig at landbruket skal bruke tre år på å fase disse gifter ut av bruk. Giftene kan lovlig brukes fram til 2010.

 

Ingen er så trygg i fare

Det er ingen som ønsker sprøytegift i maten. Sjøl den mest kyniske produsent er enig i at når gifta havner i maten, så har den havna feil. Det er jo rundt maten den skal være, og ta livet av, forstyrre eller sterilisere insekter, planter og andre organismer.

 

Nå har vi en gang et landbruk der det av økonomiske hensyn er lov til å bruke gift. Og det er klart at Mattilsynet har ei pedagogisk utfordring i å få folk til å tro at gift i maten er greit, bare mengda ikke overskrider grenseverdier fastsatt gjennom forgiftning av ulike smågnagere.

 

Men når halvparten av maten inneholder en eller flere gifter, kan en lure på hvem i Mattilsynet som bestemmer at dette skal betegnes som "kun" og "bare". Og når er det at det begynner å bli "litt mye" eller "store mengder"? Det faktum at tilsynet også glemmer å opplyse om at ulovlige midler er blitt brukt, er heller ikke med på styrke forbrukerens tillit. Hvem er det egentlig tilsynet tar hensyn til i sitt tilsyn med maten? Tar de hensyn til oss som skal spise den?