Mer av det som ikke virker

Afrika har verdens dyreste kunstgjødsel. Men å gi bort gjødsel, er som å tisse i buksa for å holde varmen, sier kommunikasjonsdirektør i Yara, Arne Cartridge. Han anbefaler heller at afrikanske bønder tar opp lån for å kjøpe gjødsla. Så kan de tisse i buksa litt ekstra lenge, skriver Liv Birkeland.

 

Liv Birkeland er selvstendig næringsdrivene på Tingvoll og spaltist i Ren Mat.

Denne spalten ble først publisert i Ren Mat nr 1-2009

  

I løpet av de neste åra vil Yara (tidligere Norsk Hydro) investere 60 millioner dollar i Tanzania og Mosambik. Landa trenger blant annet bedre havner. I alle fall trenger Yara bedre havner for å få inn kunstgjødsla. Men selskapet vil ikke bare bidra med kunstgjødsel. I samarbeid med andre aktører skal tanzanianske og mosambikiske småbønder få tilgang til lån, slik at de har penger til å kjøpe kunstgjødsel og såfrø. Denne strategien kaller Yara "helhetlig". Eventuelt "bukta og begge ender", som det også heter.

 

Hvem får pengene?

Dette skjer samtidig med at prisen på kunstgjødsel stiger dramatisk på verdensmarkedet. I fjor, mens bønder i Norge klagde over dobling av kunstgjødselprisen, blei prisen i lutfattige Malawi tredobla. Det er nok litt trasig for malawiske småbønder, som for eksempel har lyst til å sende barna på skole. Heldigvis stiller Norge opp og sender 15 millioner bistandskroner ekstra til Malawi. Eller det er vel kanskje ikke nødvendig å sende pengen sør for Herøya, når de likevel bare skal dekke merprisen på kunstgjødsel? I likhet med prisen på kunstgjødsel i Malawi har Yaras omsetning også tredobla seg det siste året. Det er god business for den norske stat, som med drøyt 36 % er største aksjonær i Yara. Bistand lønner seg.

 

Fin ting å vinne venner

Yara har mange venner i Afrika. Det er viktig å vise at en setter pris på vennene sine. I 2005 blei "The Yara Prize" oppretta. Historiens første mottaker var Etiopias statsminister Meles Zenawi. Det var sikkert en fin oppmuntring for ham, som jo ellers er vant med klaging og syting over Etiopias massive og systematiske brudd på menneskerettighetene. Spesielt artig må det ha vært å få denne anerkjennelsen i 2005, etter alle de slitsomme opptøyene og politiske drapene som fant sted i forbindelse med det udemokratiske valget i mai dette året. Noen måneder etter prisutdelinga var Yara så heldig å få en kontrakt verdt 95 millioner kroner for salg av kunstgjødsel til Etiopia.

 

Ta to, betal for en

Siden den gang har Yara delt prisen ut til to og to. Dermed er jo sjansen dobbelt så stor for at Amnesty i alle fall er fornøyd med en av vinnerne. Josephine Okot, som vant i 2007, sier i følge Yaras nettside at prisen har gitt henne ekstra moralsk autoritet. Jammen flott at ikke alle ser like bekmørkt på å komme i selskap med Meles Zenawi. Okot har for øvrig passelig grei innflytelse med hensyn til Yaras helhetlige strategi. Hun er direktør i Victoria Seeds og har viktige posisjoner i Uganda Seed Trade Association, Uganda Investment Authority og African Seed Trade Association. Jammen godt å ha gode venner, bukta og begge ender.

 

Norge hjelper deg!

Det er lett å trives med Yara. Det gjør miljø- og bistandsministeren vår, Erik Solheim. Han er fast inventar på selskapets årlige branding-festival "African Green Revolution Conference". Hva budsjettet er for å fly så mange ressurspersoner fra Afrika og det amerikanske kontinentet til cocktailmottakelse på Radisson SAS og middag på Nobels fredssenter, hadde vært interessant å vite. Det er i alle fall ei imponerende liste over innledere, med Kofi Annan som det ypperste. Men det er vel kanskje det som skal til for å blåse liv i drømmen om den grønne revolusjon i Afrika? Bare de sultne får mulighet til å kjøpe produktene våre, så løser det seg nok.

 

Kunnskap er kapital

Kontrasten er stor til økologisk landbruk, der utgangspunktet er lokale ressurser og hvordan bonden i praksis kan dyrke og utvikle disse. I stedet for å gjøre seg avhengig av innkjøpt kjemi, handler økologisk landbruk om å investere i det lokale kretsløpet av næringsstoffer. I stedet for å være prisgitt eksterne spesialister og kapitalintensiv infrastruktur, er øko-landbruket kunnskapsintensivt på grasrotnivå. Det er bonden som eier kunnskapen. Der industrilandbruket står for ensretting og biologisk fattigdom, kan økolandbruket i praksis vise hvordan genetisk mangfold og allsidighet resulterer i robuste og produktive landbrukssystem.

 

Bedre tilgang til mat

Forskning og praktiske studier viser at økologisk landbruk bidrar til økt matvaresikkerhet. Ikke bare har økologiske metoder potensial til å produsere nok mat, de virker også positivt på andre viktige faktorer for matvaresikkerhet. Nemlig at maten er tilgjengelig der folk bor, at den er tilgjengelig gjennom heile året, at maten er sunn og bidrar til god ernæring og ikke minst, at produksjonen av maten er miljøvennlig og bærekraftig på lang sikt. Denne erkjennelsen begynner til og med å sive inn i FN-systemet. FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) har de siste åra publisert flere rapporter der konklusjonen er den samme, nemlig at økologiske landbruksmetoder øker matproduksjon og gir en sikrere tilgang til mat. Før jul kom en tilsvarende rapport signert FNs miljøprogram, der en særlig har tatt for seg situasjonen i Øst-Afrika.

 

 

Men vår egen miljø- og utviklingsminister satser heller på at det er kunstgjødsla som skal gjøre biffen. Erik Solheim fra Sosialistisk Venstreparti lover støtte fra Norad og Norfund (Statens investeringsfond for næringsutvikling i fattige land) slik at Yara kan fortsette sin helhetlige strategi og befeste sin stilling som eneste multinasjonale kunstgjødselaktør i Afrika.