Norge: Genmat, nei takk.

Genmat nei takk Nordmenn er blitt mer positive til bioteknologi. Men dette gjelder innenfor medisinen, når det gjelder genmodifisert mat er folk like skeptiske som før. Dette kom dårlig fram i mediedekningen av Eurobarometeret om bioteknologi. Professor Torben Hviid Nielsen utdyper resultatene fra Eurobarometeret i siste utgave av Gennytt.

 

Nordmenn er blitt mye mer positive til bioteknologi, slår mediene fast på bakgrunn av en stor ny undersøkelse. Tre av fem forventer at den nye teknologien vil forbedre tilværelsen vår.

 

Professor Torben Hviid Nielsen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, mener at undersøkelsen slett ikke viser at nordmenn er blitt mer postitve til genmat.

 

- De økte forventningene til moderne bioteknologi dreier seg nok mest om medisinsk bruk, altså genterapi framfor genmat . Støtten til genmat er på samme lave nivå som tidligere, forteller Nielsen til Gennytt. 75 % avviser og bare 21 % støtter produksjon av genmodifisert mat i landbruket.

 

I Eurobarometerundersøkelsen fra 2002 svarte knappe 4 av 10 at de ville kjøpe genmat dersom den inneholdt mindre rester av sprøytemidler og var dyrket på en mer miljøvennlig måte enn alminnelig mat. Knapt 1 av 5 ville kjøpe genmodifisert mat dersom den var billigere og inneholdt mindre fett.

 

Tidlig på 90-tallet bortforklarte mange forskningsmiljøer de lave forventningene til bioteknologi med at folk ikke visste nok. Man håpet og trodde at en mer kunnskapsrik befolkning også ville forvente seg mer. Men så enkelt var det ikke.

 

- Norge hadde både mer kunnskap og mindre forventninger enn EU-gjennomsnittet, forteller Nielsen. Når folk får vite mer fører det primært til at flere tar stilling. Men de senere års økte forventninger til genteknologi innenfor medisin kommer ikke av særlig mer kunnskap på feltet.

 

- Undersøkelsen peker i stedet på to andre sett holdninger eller verdier som kan forklare folks forventninger, nemlig forholdet mellom opplevd nytte, risiko og moral. Samfunnsnytte ses som en forutsetning for aksept, noe som kan forklare en stor del av skepsisen til den første generasjon landbruksprodukter. En annen viktig forklaring er nok befolkningens tillit til de regulerende myndigheder, ikke til selve teknologien.

 

Undersøkelsene ble opprinnelig bestilt av EU-kommisjonen som del av dens beslutningsgrunnlag. Og de har også helt siden 1993 vært del av opinionsdannelsen. Også i Norge er det påfallende hvordan forskjellige aktører har fremhevet og hatt interesser i å bruke forskjellige resultater.

 

- På begynnelsen av 90-tallet, da Norge var et annerledesland som visste mer og forventet mindre enn EU-gjennomnittet, var det primært aviser som Vårt Land, Nationen og Ny Tid som publiserte resultatene. Men de senere og mer positive eller optimistiske resultatene ble også framhevet av Forskningsrådet og den mer etablerte presse. Det er jo heller ingen tilfeldighet at Gennytt betoner den fortsatt lave støtten til genmat, mens NFR framhever den økende støtten til medisinsk bruk, sier Nielsen.

 

- Jeg har sporet interesse for å bruke de nye resultatene som en slags selvoppfyllende profeti eller om man vil som del av de falske forventningene som jeg selv har talt imot. Jeg vil gjerne minne om at den teknologien som EU-befolkningen forventet seg aller mest av ved undersøkelsen i 1978 var organtransplantasjon. Det folk forventer seg mest av er ikke alltid det de får mest ut av, sier professoren, som utdyper dette mer utførlig i neste nummer av tidsskriftet Samfunnsspeilet.