Økologiske jordbær: sunnere, færre

Svenske forskere har påvist mer av de viktige antioksidantene i økologiske enn i konvensjonelle jordbær. I Norge produseres det stadig færre øko-jordbær.

Trykket i Ren Mat nr 4-2006

 

Av Jartrud Høstmælingen

 

Det er tidligere kjent at ekstrakt fra jordbær virker hemmende på dyrkede kreftceller. Et forskerteam fra Sveriges Landbruksuniversitet har nå vist at effekten varierer ut fra hvilken dyrkingsmetode som benyttes, meldte Dagens Nyheter i juni.

 

Hemmer kreftceller

Dosent Marie Olsson har ledet forskerteamet som dyrket fem ulike typer jordbær på både konvensjonelt og økologisk vis. Analysene viser at de økologiske jordbærene hadde høyere innhold av antioksidanter. Antioksidant er en fellesbetegnelse på blant annet vitaminene C, E og A, og selén og betakaroten.

 

Olsson og hennes kolleger gikk ett skritt videre. Ekstrakt fra bærene ble testet ut for å hemme veksten av dyrkede bryst- og tarmkreftceller. Resultatet var tydelig: De jordbærene som ble dyrket økologisk virket mye bedre mot kreftcellenes vekst enn de som ble dyrket konvensjonelt. – Vi kan bare spekulere i hvorfor det forholder seg slik, sier Olsson til Dagens Nyheter.

 

Dyrkingsmetoden avgjør

Flere studier viser at dyrkingsmetodene har stor påvirkning på antioksidant-innholdet i jordbær og annen frukt. Mikki Anttonen ved Institutt for tillempet bioteknikk i Kuopio, Finland, har sammenlignet hvordan ulike dyrkingsmetoder påvirker innholdet av antioksidanter. Blant annet testet han virkningen av å tilføre ulike mengder nitrogengjødsel. Studien viser at de jordbærene som fikk minst nitrogen inneholdt opp til 50 prosent mer antioksidanter. - Dersom planten får mye nitrogen, legger den mer energi i å vokse raskt, men dersom nitrogentilgangen minker retter den mer energi mot dannelsen av beskyttende emner som antioksidanter, sier Anttonen til Dagens Nyheter.

 

Færre øko-bær

I Norge er nedgangen av økologisk jordbærareal påfallende. - I juli 2003 var det registrert 139 dekar øko-jordbær, samme dato i 2005 var det bare 85 dekar, opplyser Ole Christian Østreng i kontrollorganet Debio.

 

Problemet er ugras

- Dette overrasker ikke, sier Reidar Sørensen fra Vestby i Akershus. Han har dyrket økologisk jordbær i ti år og har vært blant de største registrerte dyrkerne, med et areal på rundt 6 dekar. Han opplever at ugras er det største problemet i jordbæråkeren. Løvetann, meldestokk og kveke gjør det verre og verre å holde åkeren ren for hvert år etter nyplantingen. Dermed gir mange opp.

 

- Det er økende interesse i markedet for øko-jordbær, sier Sørensen til Ren Mat. Han har tro på å få bukt med ugraset ved å dekke med plastfolie.