Uaktuelt

Fire grunner til at genmanipulering er ikke i tråd med det økologiske verdigrunnlaget.

 

Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Redaktør av Ren Mat og medlem av Bioteknologinemnda

 

 

Universitetet for Miljø- og Biovitenskap driver for tiden en pussig kampanje for mer genmanipulering. I Klassekampen den 5. februar argumenterer professor Åsmund Bjørnstad for at genteknologi er biologiens svar på datateknologi. Dermed er den bra på alle måter hvis vi bare hindrer gigantene (jmf Microsoft) å ta kontroll over teknologien. Brukt på riktig måte (jmf Linux) kan genteknologien faktisk bli det økologiske landbrukets beste venn.

 

Bjørnstad argumenterer som om GMO-skeptikerne bare har politiske begrunnelser for å takke nei. Politisk betyr i denne sammenhengen at man bare fokuserer på hvem som kontrollerer teknologien og hvem som står bak nye produkter som kommer på markedet (”vi stoler ikke på Monsanto”, ”GMOer er patentert” osv).

 

De politiske begrunnelsene for å unngå genmanipulering er langt fra de eneste argumentene. Bjørnstad har rett i at teknologien kan brukes på bedre måter hvis den blir tatt i bruk av andre aktører enn de multinasjonale frøselskapene. NTNU i Trondheim har deltatt i et 11-millioners-prosjekt for å genmanipulerte jordbær til å bli mer resistente mot gråskimmel. Man kan ikke avvise disse jordbærplantene ved å hevde at NTNU er et slemt multinasjonalt selskap som bare er ute etter profitt.

 

På den annen side var det svært interessant å spørre professor Tor-Henning Iversen ved NTNU om han ville fått like mye penger dersom han ønsket å finne økologiske tiltak mot gråskimmel i jordbær. - Nei, det ville vi nok ikke. Det er mer penger i genforskning enn i økologisk landbruksforskning, sa Iversen til Ren Mat for noen år siden.

 

Økologisk landbruk drives verden over av bønder som ønsker å utvikle et bærekraftig landbruk basert på lokale og fornybare ressurser. Mest kjent er forbudet mot kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Mangfold av dyre- og plantesorter, kretsløptenking og en bevisst føre-var holdning er andre viktige elementer i det økologiske verdigrunnlaget. Man avviser også bruk av genmanipulerte planter og dyr, med minst fire ulike begrunnelser.

 

De prinsipielle begrunnelsene handler om at genmanipulering er og alltid vil være feil. Den sveitsiske biologen Florianne Koechlin er en framtredende representant for dette synet. Koechlin og flere med henne argumenterer for at genteknologiske strategier ikke er bærekraftige. Disse løsningene sementerer et high-tech-landbruk bassert på monokulturer, og er alt for opptatt av enkeltfaktor-løsninger.

 

Genteknologien forespeiler oss fantastiske nye muligheter. Det vi foreløpig har sett handler om å endre en egenskap eller to, ved å endre på ett eller noen meget få gener. Dette er ikke en økologisk tilnærming til landbrukets utfordringer. Økologisk landbruk handler om å legge til rette for de naturlige prosessene, og mangfold er et viktig stikkord. Å endre på ett enkelt gen for å få for eksempel poteter som er resistente mot tørråte blir sett på som en kortsiktig strategi som ikke er i tråd med det økologiske verdigrunnlaget.

 

Prinsipielle tilnærminger kan det komme mye godt ut av. Det vakte oppsikt da forskning viste at det mye brukte sprøytemiddelet Mankozeb - et anbefalt middel mot tørråte - viste seg å gi økt risiko for fosterskader. Mattilsynet har fortsatt ikke forbudt bruk av Mankozeb, fordi de mener det ikke finnes gode alternativer for å bekjempe tørråte i poteter. Heldigvis har vi 276 norske produsenter av økologiske poteter, som er prinsipielle motstandere av å sprøyte med kjemiske og syntetiske midler. Dersom Mattilsynet ønsket det, kunne man tvunget alle potetprodusenter i landet til å bruke de økologiske metodene i steden for kjemiske midler som nå er dokumentert helseskadelige.

 

Poenget er at ved å si nei til noe (sprøytemidler), sier man ja til noe annet (et mangfold av metoder for å bekjempe tørråte). I stedet for genmanipulerte planter og dyr vil det økologiske landbruket ta i bruk et mangfold av gamle og nye sorter som er tilpasset lokalt jordsmonn og klima.

 

De vitenskapelige begrunnelsene for motstand mot genmanipulering handler om de konkrete farene knyttet til bruk av konkrete GMOer. Bjørnstad har rett i at det er påvist ”lite synlige skavanker på planter eller folk”. Men fravær av bevis for helse- og miljøskader er ikke det samme som å bevise at noe er trygt. Bjørnstad er på feil jorde når han klager over at det brukes for mye (sic) penger på forskning om risiko ved GMO. La meg gi ett av mange eksepler:

 

På januar-møtet i Bioteknologinemnda avga vi en uttalelse om en genmanipulert soyalinje med endret oljeinnhold. Selskapet Pioneer Hi-Bred har utført et fôringsforsøk på broiler uten at negative effekter ble observert. Etter 42 dagers fôring av en kyllingflokk konkluderer selskapet selv med at den genmodifiserte planten er trygg å spise og ernæringsmessig lik ikke-genmodifisert soya.

 

Ett forsøk. På én art. En samlet Bioteknologinemnd kommentete at dette ikke er godt nok. Eller sagt på en annen måte: Den som ikke leter finner intet.

 

De taktiske begrunnelsene handler om at det er lurt for det økologiske landbruket å unngå bruk av genmanipulerte planter og dyr, fordi kunder og potensielle kunder ikke vil ha det. Disse begrunnelsene har liten betydning i Norge, fordi dagens norske landbruk er så godt som GMO-fritt. I Danmark inneholder det aller meste av kraftfôret – med unntak av det økologiske - genmodifiserte ingredienser.

 

Forbrukerne som ikke godtar genmanipulering i matproduksjonen har dermed ikke annet valg enn å spise økologisk. Dette kan være en av flere årsaker til at danskene ligger lysår foran Norge når det gjelder økologi, og innehar verdensrekorder i økomat-forbruk.

 

Det økologiske landbruket har altså mange begrunnelser for å avvise genmanipulering. Genteknologi er basert på et uøkologisk natursyn, det er forsket alt for lite på helse- og miljøvirkninger av genmanipulering, og de økologiske kundene er overhode ikke interessert i genmanipulert mat. Derfor bør den gode Åsmund Bjørnstad finne seg en annen kampsak enn å forsøke å pådytte økologene genmanipulerte planter og dyr.

 

- Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 13. februar 2008 -