Vil ha kobbersprøyting

Sterke krefter er i sving for å få tillatt bruk av kobber som plantevernmiddel i norsk økologisk frukt- og bærproduksjon.

Av Marit Grinaker Wright

 

Artikkelen ble først publisert i Ren Mat nr 3-2010

 

 

Sopper som angriper plantene på ulike måter, kan føre til store avlingstap. De fleste har vel sett epler med skurv og ”gråhårete” jordbær. Det er stor forskjell mellom ulike sorter, både av frukt og bær, på hvor utsatt de er for slike angrep. Dyrkingsmåten kan også spille inn.

 

Gi oss fem år

 En av de som går inn for å tillate bruk av kobbersprøyting, er seniorforsker og ekspert på plantepatogene sopper, Arne Stensvand ved Bioforsk Plantehelse. - Vi har ennå ikke sterke nok sorter, særlig innafor bær, til at vi kan få lønnsom økologisk produksjon uten kobber, mener han.  - Vi har prøvd ut kobber i forsøk, og har fått gode resultater med doser helt ned til en femtedel av konvensjonell dosering.

- Samtidig jobber vi med alternative strategier for å bekjempe soppsykdommene, forteller forskeren.  - Vi må unngå at kobbersprøyting blir en sovepute for videre utvikling. Derfor bør det kunne tillates som en overgangsordning i en femårsperiode, mener han. Dette kan gi insentiv til å få fram alternative løsninger. - Om fem år vil vi ha sterkere sorter og bedre bekjempelsesstrategier, og da kan behovet for kobber være sterkt redusert, tror Stensvand.

 

Rikere mikroliv

- Både sortsvalget og dyrkingssystemet har mye å si, sier økoepleprodusent Olav Jønsi i Sauherad.

– Men kobbersprøyting er jeg sterkt imot, det strider fullstendig mot alle økologiske prinsipper.

 

 I stedet for å prøve å drepe alt som heter sopper i nærheten av trærne, gjør Jønsi det motsatte. Etter at frukten er høstet, får alle trærne og bakken under dem en god dusj av ei uttynna ”suppe” av kugjødsel og bestemte planter som har ligget i ei tønne i bakken hele sommeren gjennom. Resultatet er et rikt mikroliv av både sopper og bakterier og annet småtteri, både i og rundt trærne. Mikroorganismene hjelper til med å bryte ned bladrester som det kan være sjukdomssmitte på, og de gir de skadelige soppene konkurranse i matfatet. Denne prosessen gjentas flere ganger.

 

 - På den måten reduserer vi smittepresset, sier Jønsi. – I de sterke sortene trenger vi ikke gjøre noe mer enn dette, de holder seg helt fine og fri for skurv. Men selvsagt er det også viktig å fortsette med å få fram nye, gode og resistente sorter.

 

Leter feil sted

- Man finner ikke løsningen når man leter på feil sted, sier forsker Berit Swensen.

-  Ved å sprøyte mot sopper, uansett sprøytemiddel, slår en ut en viktig komponent i økosystemet, som kan ha stor betydning i forhold til å holde skadeorganismer i sjakk, sier hun.

 

Et tilsvarende mønster så man i fjorårets store problemer med fusarium i konvensjonelt korn, som hadde vært sprøyta mot soppsjukdommer. Der ble det så mye soppgifter at det ikke kunne brukes verken til mat eller fôr. Økologisk korn hadde ikke sånne problemer. En annen faktor som og kan ha spilt inn, er at økologisk korn ikke har samme tilgang på lettløselig nitrogen. - Det er en kjent sak at mye nitrogengjødsel, som gir sterk vekst, samtidig gjør plantenes motstandskraft svakere, sier Swensen.

 

Krevende forskning

- Løsningen ligger i helheten, mener Berit Swensen. – Men denne helheten vet vi ennå altfor lite om. Vi vet for eksempel minimalt om hvordan kobbersprøyting påvirker andre viktige jordorganismer på mikronivå, som positive sopper, protozoer og nematoder.

 

- Det er et problem at vi driver og forsker i hver våre små segmenter, sier Arne Stensvand. - I økologisk dyrking trenger man å forstå samspillet. Men dette er veldig ressurskrevende og kompliserte forsøk, og her er ennå mye ugjort.

 

 

FAKTA: Økoforskrift på høring

Mattilsynet har sendt utkast til en ny økologiforskrift ut på høring. I forslaget fastholder Mattilsynet forbudet mot bruk av kobberpreparater som plantevernmiddel og begrunner det med at det anses å være i strid med de økologiske prinsippene og i strid med forbrukernes forventninger til økologiske produkter.

Høringsutkastet ligger her: http://www.mattilsynet.no/regelverksutvikling/horinger/h_ring__nye__kologiforordninger_og_ny_forskrift_om__kologisk_produksjon_og_merking_av__kologiske_produkter_78927

Høringsfrist er 1. juli 2010