Gennytt 1. februar 2007

Nr 3 - 2007, årgang 9.

- Nordmenn er blitt mer positive til bioteknologi, men det gjelder innenfor medisin. Folk er like skeptiske til genmodifisert mat som før, noe som kommer lite fram i mediene.

 

- Det er gryande motstand mot GMO blant amerikanske forbrukarar.

 

- Asia, med Kina i spissen, kan bli leiande i verda på GMO.

 

 

Norge: Genmat nei takk

Nordmenn er blitt mye mer positive til bioteknologi, slår mediene fast på bakgrunn av en stor ny undersøkelse. Tre av fem forventer at den nye teknologien vil forbedre tilværelsen vår.

 

Professor Torben Hviid Nielsen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, mener at undersøkelsen slett ikke viser at nordmenn er blitt mer postitve til genmat.

 

- De økte forventningene til moderne bioteknologi dreier seg nok mest om medisinsk bruk, altså genterapi framfor genmat . Støtten til genmat er på samme lave nivå som tidligere, forteller Nielsen til Gennytt. 75 % avviser og bare 21 % støtter produksjon av genmodifisert mat i landbruket.

 

I Eurobarometerundersøkelsen fra 2002 svarte knappe 4 av 10 at de ville kjøpe genmat dersom den inneholdt mindre rester av sprøytemidler og var dyrket på en mer miljøvennlig måte enn alminnelig mat. Knapt 1 av 5 ville kjøpe genmodifisert mat dersom den var billigere og inneholdt mindre fett.

 

Tidlig på 90-tallet bortforklarte mange forskningsmiljøer de lave forventningene til bioteknologi med at folk ikke visste nok. Man håpet og trodde at en mer kunnskapsrik befolkning også ville forvente seg mer. Men så enkelt var det ikke.

 

- Norge hadde både mer kunnskap og mindre forventninger enn EU-gjennomsnittet, forteller Nielsen. Når folk får vite mer fører det primært til at flere tar stilling. Men de senere års økte forventninger til genteknologi innenfor medisin kommer ikke av særlig mer kunnskap på feltet.

 

- Undersøkelsen peker i stedet på to andre sett holdninger eller verdier som kan forklare folks forventninger, nemlig forholdet mellom opplevd nytte, risiko og moral. Samfunnsnytte ses som en forutsetning for aksept, noe som kan forklare en stor del av skepsisen til den første generasjon landbruksprodukter. En annen viktig forklaring er nok befolkningens tillit til de regulerende myndigheder, ikke til selve teknologien.

 

Undersøkelsene ble opprinnelig bestilt av EU-kommisjonen som del av dens beslutningsgrunnlag. Og de har også helt siden 1993 vært del av opinionsdannelsen. Også i Norge er det påfallende hvordan forskjellige aktører har fremhevet og hatt interesser i å bruke forskjellige resultater.

 

- På begynnelsen av 90-tallet, da Norge var et annerledesland som visste mer og forventet mindre enn EU-gjennomnittet, var det primært aviser som Vårt Land, Nationen og Ny Tid som publiserte resultatene. Men de senere og mer positive eller optimistiske resultatene ble også framhevet av Forskningsrådet og den mer etablerte presse. Det er jo heller ingen tilfeldighet at Gennytt betoner den fortsatt lave støtten til genmat, mens NFR framhever den økende støtten til medisinsk bruk, sier Nielsen.

 

- Jeg har sporet interesse for å bruke de nye resultatene som en slags selvoppfyllende profeti eller om man vil som del av de falske forventningene som jeg selv har talt imot. Jeg vil gjerne minne om at den teknologien som EU-befolkningen forventet seg aller mest av ved undersøkelsen i 1978 var organtransplantasjon. Det folk forventer seg mest av er ikke alltid det de får mest ut av, sier professoren, som utdyper dette mer utførlig i neste nummer av tidsskriftet Samfunnsspeilet.

 

 

Danmark: Ulovlege genbøter og Time Out

To danske juridiske ekspertar har kommet fram til at dersom nokon har gjort kva de kunne for å sikre seg mot GMO, kan dei ikkje straffast. Fleire matprodusentar i Danmark risikerer bøter for å ha seld produkt med GMO utan merking, skriv Mad & Sundhed.

 

Den danske miljøministeren er samd i ei oppmoding om ein tenkjepause i den genteknologiske utviklinga i landet. Bakgrunnen er mellom anna eit amerikansk forsøk der nokre sommarfuglar døydde etter å ha ete pollen frå ein type genmodifisert mais.

 

Det er den nyvalde danske sosialdemokratiske EU-parlamentsmedlem, Torben Lund som har bede miljøminister Svend Auken om time out.

 

- Vi har ikkje styr på den samla risikoen, og eg er ikkje sikker på den langsiktige påverknaden på helsa til menneska, seier Lund.

 

Også den greske miljøministeren vurderer ein mellombels stopp.

 

http://www.madogsundhed.dk/?page=visnyhed&id=1453

 

http://www.madogsundhed.dk/?page=visnyhed&id=650

 

Greenpeace har aksjonert i danske kjøtbutikkar ved å sette varseltrekant med Biohasard oppfostra på genspleisa dyrefôr på svinekjøt. Åtvaringane skal i følgje Greenpeace gje forbrukarane dei opplysningane FDB-butikkane ikkje vil gje, nemleg at alt svinekjøt som ikkje er økologisk kjem frå grisar som har ete genmodifisert fôr.

 

Mesteparten av dette kjøtet kjem frå det største slakterikonsernet i Europa, Danish Crown.

 

http://www.madogsundhed.dk/?page=visnyhed&id=2438

 

 

USA: GMO-skepsisen i Europa på veg over dammen

Ein av dei største potetprodusentane i USA, J.R.Simplot & Co., har bestemt seg for å slutte å bruke genmanipulert potet i pommes frites og andre produkt. Årsaka er at også blant amerikanarane er skepsisen mot GMO-potet aukande, og spørsmålet om å stoppe bruken av GMO-produkt har vore oppe i generalforsamlingar i fleire amerikanske verksemder, førebels utan resultat. I Kellog s vart forslaget nedtemt av 94 % av aksjonærane. Pepsi skal ta stilling til det same med det første.

 

81 prosent av amerikanarane ynskjer merking av GMO-matvarer.

 

http://www.madogsundhed.dk/?page=visnyhed&id=1253

 

 

GMO i verda: Asia vinn, Europa tapar

Asia vert den drivende krafta innafor bioteknologi i landbruket dei neste ti åra, seier den kinesiske forskaren Jikun Huang til Reuters. Han meiner det vil skje trass i kinesisk skepsis til kommersialisering av genris. Europeisk landbruk vil derimot hamne i bakleksa, meiner presidenten i European Federation of Biotechnology, Marc Van Montagu, som kallar skepsisen mot GMO for systematiske forsøk på å nekte europeiske bønder retten til å bruke teknologi som vert nytta i resten av verda.

 

http://today.reuters.co.uk/news/articlenews.aspx?type=scienceNews&storyID=2007-01-30T032811Z_01_PEK178814_RTRIDST_0_SCIENCE-FOOD-GMO-DC.XML

 

http://www.cee-foodindustry.com/news/ng.asp?n=73690-biotechnology-gm-farmers

 

 

Storbritannia: Overdriven frykt for GMO

Redsla for at GMO-avlingar skal skade miljøet for ville fuglar, insekt og andre plantar kan vere overdriven, meiner britiske forskarar ved Reading University's Center for Agri-Environmental Research. Les meir om forsøka på

 

http://today.reuters.co.uk/news/articlenews.aspx?type=scienceNews&storyID=2007-01-18T190244Z_01_L1893963_RTRIDST_0_SCIENCE-SCIENCE-AGRICULTURE-GMO-DC.XML&WTmodLoc=SciHealth-C3-Science-3

 

 

Afrika: Vert tvungne til å godta GMO

Koordinatoren i West and Central Africa Programme for Bio-safety Systems (PBS) tvinger afrikanske leiarar til å støtte opp om utviklinga av bioteknologi, inkludert genmodifiserte frø.

 

Professor Walter Sandow Alhassan, som tidlegare var direktør i Council for Scientific and Industrial Research (CSIR) seier at Biotechnology, er naudsynt for å få trekke investorar til dei afrikanske landa, og framhever Nigeria som so langt er det einaste afrikanske landet som har utvikla ein bioteknologiske politikk.

 

http://www.buanews.gov.za/view.php?ID=07012913151005&coll=buanew07

 

 

Belgia: Plantemedisin

Belgiske forskarar meiner at ver å bruke genmodifiserte plantar til å produsere nyttige protein, kan produksjon av medisin bli mykje rimelegare enn i dag.

 

Ved det bioteknologiske instituttet ved Ghent University har ein lukkast å framstille protein med like aktive antistoff som dei naturlege, heiter det i ei pressemelding frå universitetet i Gent.

 

http://www.vib.be/NR/rdonlyres/17268A44-2198-459B-A50F-AA4B6E869151/2180/20070100_ENG_VanDroogenbroeck_antilichameninArabid.pdf

 

 

Ein kopp perfekt kaffi?

Franske og brasilianske forskarar er i ferd med å skape den perfekte kaffi etter å ha identifisert smaks- og aromagena i kaffibønna.

 

http://www.foodnavigator.com/news/ng.asp?n=73509-coffee-sucrose-flavour

 

 

................................................................................................................................

GENNYTT er et gratis nyhetsbrev om mat og genteknologi, og sendes ut to ganger hver måned. Ansvarlig redaktør er Marit Bendz. GENNYTT utgis av magasinet Ren Mat. Nyhetsbrevet finansieres ved kronerulling. Norsk Landbrukssamvirke har gitt økonomisk støtte til GENNYTT for januar og februar 2007.

 

Send gjerne GENNYTT videre til andre du synes bør motta nyhetsbrevet.

 

GENNYTT legges også ut her: www.oikos.no/renmat

 

Tips, adresseforandringer m.v kan sendes til gennytt@oikos.no