Gennytt 15. februar 2007

Nr 4 - 2007, årgang 9.


 

 

Avtaler om genressurser kan øke hungersnøden

 

Internasjonale avtaler som berører biomangfold i jordbruket drar i ulike retninger og kan føre til store problemer for matsikkerheten blant fattige mennesker i utviklingsland. Avtaler om patenter og foredlerrettigheter har trigget andre avtaler om tilgangsrettigheter til genetiske ressurser og rettferdig fordeling. Resultatet er en rekke lover og reguleringer i utviklingsland som gjør genressursene stadig mer utilgjengelige. Doktorand Regine Andersen er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, og konkluderer i en ny avhandling med at stadig flere aktører stenger hverandre ute fra bruken av plantemangfoldet i jordbruket noe som vil kunne true matsikkerheten i verden

 

Rettigheter for hvem?

 

- Mange plantesorter er alt forsvunnet på grunn av den grønne revolusjonen. Det som nå skjer, er at det blir vanskeligere for bønder å kjøpe og bruke frø på tradisjonelt vis fordi de ofte er beskyttet av planteforedlerrettigheter. Det blir vanskeligere å bytte egne såvarer seg imellom, også fordi sertifiseringsreglene blir stadig strengere. Dessuten er det blitt vanskeligere å samle inn plantesorter til genbanker som hjelper bøndene å ta vare på plantesortene. På toppen av det hele har vi eksempler på at bønder prøver å holde kunnskap om plantesortene for seg selv, i påvente av at dette kanskje en gang i framtiden kan bli en kilde til rikdom. På sikt vil denne utviklingen også berøre moderne planteforedling, sier hun til Gennytt. Andersen mener stort fokus på genteknologi kan overskygge trusselen mot plantemangfoldet.

 

- Det er svært viktig å skrive om genteknologi. som også truer plantemangfoldet i sin tradisjonelle form. Men det fortrenger andre saker som også er uhyre viktige, slik som det plantegenetiske mangfoldet i jordbruket som er på rask tilbakegang, og i tillegg trues av de mange bestemmelsene som begrenser tilgangen til det, sier hun.

 

Plantetraktaten

 

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (ITPGRFA) er det viktigste redskapet det internasjonale samfunnet har for å ta vare på plantemangfoldet i jordbruket og gjøre det tilgjengelig.

 

- Men utviklingslandene er ikke særlig flinke til å følge opp sitt eget lovverk. Mens de bygger opp apparater for å klare dette ofte med hjelp fra land i Nord fortsetter mange bønder arbeidet sitt slik de alltid har gjort, heldigvis! I mellomtiden har iverksettingen av en internasjonal avtale om plantegenetiske ressurser i jordbruket startet. Den kan gjøre det lettere å forvalte en del av våre viktigste matplanter, og den kan bidra til å styrke bønders rettigheter, noe som er avgjørende for at de fortsatt skal kunne ta vare på mangfoldet på åkrene. Men det gjenstår å se hvordan den vil virke, sier doktoranden, som for interesserte skal disputere om dette temaet 23. februar ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, kl. 10.15. Stedet er Auditorium 2 i Georg Sverdrups hus.

 

Skandinavia: Ja i Danmark, nei i Norge

 

Reglane for dyrking av genvekstar i Danmark er klare, og i følgje Maskinbladet står Monsanto klar i kulissane med tilbod til danske bønder om mais som tåler Round-Up.

 

- Dersom maisen vert godkjent i EU, vil bøndene kunne starte dyrkinga av den om tre år, seier Mattias Zetterstrand, kommunikasjonssjef i Monsanto. Dansk Landbrug gler seg til å finne ut om genmaisen har fordelar, som betre avkasting eller mindre bruk av sprøytemiddel.

 

Norges Bondelag er derimot skremt over GMO-utviklinga.

 

- I 2006 vart det dyrka genmodifiserte avlingar på 102 millionar hektar, det viser kor viktig det er at vi i Norge har ei føre-var-haldning der omsynet til mattryggleik vert teke vare på, seier Bondelagsleiar Bjarne A. Undheim.

 

- Norsk landbruk har klare retningsliner der vi seier nei til bruk av genmodifiserte plantar og til å bruke slike plantar som fôr til husdyr. Eventuelle fordelar med GMO er framleis svært små i forhold til tap av omdømme og reell risiko knytt til eventuell bruk, seier Undheim, som dermed har ei heilt anna halding til GMO enn sin kollega i den danske søsterorganisasjon.

 

http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile63574.html

 

http://www.maskinbladet.dk/article/article_view.php?id=17971

 

Sverige: Ica tabba seg ut

 

Tretti konteinarar med amerikansk ris vart kverrsett i Gøteborg i førre veke etter funn av spor etter GMO i fem av dei. Resten vert no undersøkt.

 

Delar av den ulovlege risen var allereie distribuert til Ica-butikkar, og butikkjeda hadde forsikra om at dei hadde gjort analyser som ikkje påviste GMO. Få dagar seinare vart all risen trekt attende. EU krev no at Livsmedelverket kontrollerer all amerikansk ris med ein ny og betre metode enn den Ica har nytta.

 

EU: Krev merking av GMO-kjøt

Førre måndag fekk EU-kommissær Markos Kyprianou ei 500 meter lang liste med underskrifter. Kravet frå ein million EU-borgarar er merking av mat som er framstilt av dyr som har fått genmodifisert fôr.

 

Greenpeace har leia underskriftskampanjen i 21 land i perioden mai 2005 til desember 2006. EU importerer kvart år kring 20 millionar tonn genmodifisert dyrefôr.

 

Det danske bladet Ingeniøren spør sarkastisk om det no skal GMO-merke på kvar einaste biff på super'n.

 

Kypriano lover å tenkje seriøst over merkekravet.

 

Likeglade osteetarar

 

Forbrukarar er likeglade om osten dei kjøper er genspleisa eller heilt normal, skriv Jyllandsposten. Ei forbrukarundersøking i dei fire skandinaviske land syner at folk flest meiner at merking er viktig. Det viktigaste kriteriet fir forbrukarane var informasjon om osten var produsert av genmodifisert osteløype eller ikkje. Men dersom osten var både feittfattig og genmodifisert, var forbrukarane svært positive til produktet.

 

http://www.madogsundhed.dk/?page=visnyhed&id=2181

 

Brasil: Storsatsing på bioteknologi

 

Brasil planlegg å investere nærare fem milliardar dollar i bioteknologi det neste tiåret, både innafor jordbruk, farmasi og andre næringar, skriv den amerikanske nettavisa Bloomberg. To av satsingsområda vert forsking og utvikling av nye artar sukker som tåler tørke, og av ei vaksine mot rabies.

 

Brasil er den største sukkerprodusenten i verda, og slik president Luiz Inacio Lula da Silva har nasjonalisert andre delar av næringslivet, ynskjer han no at landet skal bli meir uavhengig av dei store multinasjonale genteknologiselskapa.

 

http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601086&sid=aOMpCJMWluaY&refer=latin_america

 

Frankrike: Presidentkandidat i fengsel for GMO-aksjon

7. februar vart den franske bondeleiaren José Bové dømt til fengsel i fire månader fordi han øydela eit felt med genmodifisert mais i 2004. Han er tidlegare dømt for liknande aksjonar, men har sloppe straff.

 

- Eg er truleg den første politiske fangen som er fransk presidentkandidat, seier Bové. 80 prosent av franskmenn er mot GMO, og eg må kjempe mot urettvise loverslik at det vert tilgang til sund mat i framtida, seier antiglobaliseringsaktivisten og den uavhengige presidentkandidat Bové.

 

Samstundes går franske bønder mot høgre politisk, syner valet til Chambre d'Agriculture nyleg, der ultrahøgre Coordination Rurale, som står nær Front National, gjekk frå 12 til 19 %.

 

http://www.atl.nu/Article.jsp?article=39006

 

http://www.atl.nu/Article.jsp?article=39011

 

Militante miljøaktivistar har dei siste åra systematisk svidd av forsøksavlingane og dermed øydelagt års forsking ved INRA i Toulouse, fortel Jean Dénarié til Verdt å vite (P2). Motstandarane av GMO-produkt er redde for at plantene kan spreie seg og endre balansen i naturen, og det er nettopp konsekvensane av pollenspreiing frå desse plantane INRA forskar på. Høyr meir på:

 

http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/5752587.html

 

GENMODIFISERT MAT - KAN VI SVELGE DET?

 

Naturviterforbundet inviterer til konferanse og debatt om genmodifisert mat (GMO)

 

Håndverkeren i Oslo, tirsdag 27. februar kl. 10.00 14.00.

 

Blant temaene er Etiske utfordringer av seniorrådgiver Casper Linnestad i Bioteknologinemnda og Fakta og muligheter om genmodifisert mat av professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, UMB.

 

Professor Terje Traavik, norsk institutt for genøkologi, UiO stiller spørsmål om genmodifisert mat er gambling med helse og miljø, og den svenske vitenskapsjournalisten Peter Sylwan om genmodifiserte vekster er en veg til et miljøsikkert jordbruk.

 

Kl 13.00 blir det debatt. For mer informasjon: Torbjørn Hundere th@naturviterforbundet.no

 

Seminaret inkl. lunsj er gratis og åpent for alle interesserte. Påmelding innen 23. februar

http://www.naturviterforbundet.no/

 

Kjenner du nokon som kan ha interesse av eit gratis abonnement Gennytt?

Tips oss på gennytt@oikos.no eller vidaresend dette nummeret til vedkomande.