Ofte stilte spørsmål - med svar

Lurer du på hva som kjennetegner økologiske produkter? Eller hvordan du kan være sikker på at det du kjøper faktisk er økologisk? Her har vi laget en oversikt over de mest stilte spørsmålene og gir svar på dem. Er det noe du lurer på som du ikke finner svar på her kan du sende spørsmål til info@oikos.no

Det er mange som lurer på mye når det gjelder økologisk mat, landbruk, forbruk, tekstiler, kosmetikk osv. Denne siden er et forsøk på å svare på noen av de vanlige spørsmålene.

Noe av stoffet vil være generelt og lettfattelig, annet vil være av mer faglig karakter. Finner du ikke svar på ditt spørsmål her, finner du det gjerne under andre tema på vår hjemmeside. Du kan også sende mail til info@oikos.no  Vi tar gjerne i mot spørsmål!

 

Hva betyr det at mat er økologisk?

Mat som er økologisk er produsert i forhold til et regelverk som forbyr bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler og som sterkt begrenser hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes ved foredling (ca.40 naturlige tilsetningsstoffer er tillatt sammenlignet med ca 360 i konvensjonell mat). Regelverket sier også noe om hvordan både dyr(-eprodukter) og planteprodukter skal behandles, transporteres, lagres/oppstalles og markedsføres. I Norge er alle økologiske matprodukter kontrollert og godkjent av Debio (se merkene under) og det er ikke lovlig å markedsføre noe som økologisk dersom det ikke er sertifisert av Debio eller tilsvarende kontrollordning i opprinnelsesland ved import.

 

Hvordan kan jeg vite at  økologisk mat virkelig er økologisk?

 

             

 

All mat som er merket med Debios Ø-merke, -enten det nye grønne eller det gamle gule - er strengt kontrollert og garantert økologisk. Ø-merket og begrepet økologisk er beskyttet, det betyr at ingen kan markedsføre og selge et produkt som økologisk uten å være godkjent av Debio, eller en av deres samarbeidspartnere i andre land (ved import). Demeter-merket betyr at det er biologisk-dynamisk dyrket, se mer info om det på http://www.biodynamisk.no/



Det stilles høye krav til produksjon, foredling og omsetning av økologiske varer. Det finnes egne forskrifter for økologisk mat som kontrolleres og håndheves av Debio. Debio har minst et besøk hos alle produsenter, foredlere og omsettere pr år, og gjennomgår driftsplan, økonomi m.m. nøye før de gir godkjenning. Debio er en privatrettslig stiftelse, men har delegert myndighet fra Mattilsynet. For mer informasjon om Debio se http://www.debio.no/

 

Hvordan kan jeg vite at klær/tekstiler og kosmetikk virkelig er økologisk?

 

Dessverre finnes ikke et tilsvarende offentlig regelverk for tekstiler og kosmetikk som det gjør for mat. Vi i Oikos har poengtert dette overfor myndighetene, blant annet i samarbeid med etiskforbruk.no og på Forbrukerinspektørene på NRK1 27.mai 2009. Du kan se innslaget her

 

Når det gjelder klær/tekstiler og kosmetikk så bør de være merket med et av merkene du finner i oversikten på denne siden (gå litt nedover på siden for å se merkene). Dersom et produkt ikke er merket, bør man spørre i butikken om det er sertifisert eller la være å kjøpe det.

 

Det mest kompliserte er kosmetikk, altså alt fra såper og shampoer til hudkremer og sminke. Grunnregelen er å bruke minst mulig og spesielt ikke produkter med parfyme fordi de ofte er allergiframkallende. Mattilsynet har utarbeidet en liste over de 26 mest allergiframkallende stoffene, vil du unngå dem kan du se listen her. Mange av oss har likevel behov for å bruke en del, og da finnes det mange alternativer som er bedre både for helse og miljø. Generelt sett er helsekostbutikkene best på kosmetikk, men de har også noen produkter som ikke holder mål. På grunn av dette er det viktig med sertifisering og merking som nevnt over. Å kjøpe kosmetikk på apotek er ingen garanti for at det er et helse- og miljøvennlig produkt, det er det mange som fortsatt tror.

 

Grønn Hverdag utfører ofte tester av kosmetiske produkter, se her.

 

Hva er forskjellen på  økologisk og rettferdig handel?

     +       = aller best.

Veldig enkelt sagt er disse merkeordningene i stor grad overlappende. Økologisk er strengere når det gjelder produksjon i alle ledd, med hensyn til miljø og helse, mens Max Havellar/rettferdig handel fokuserer mest på sosiale vilkår, arbeidsvilkår og minstepris. Fair Trade International (FLO) som Max Havelaar Norge er medlem av, oppfordrer  til økologisk produksjon fordi det er den mest miljø- og helsevennlige formen for produksjon, men de krever det ikke. International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) som Debio og Oikos er medlemmer av, fokuserer også på arbeids- og sosiale vilkår, men ikke i like stor, formalisert grad som FLO. 



Oikos mener at vi burde gjøre som i Sverige nemlig å kombinere de to merkeordningene i så stor grad som mulig. Da slipper vi som forbrukere på måtte velge mellom gode produkter.  I 90% av tilfellene er produktene som er Rättvisemärkt i Sverige også økologiske. Det finnes imidlertid mange flere økologiske produkter enn rettferdig handel produkter på markdet. Dette er hovedsakelig fordi det er mange økologiske produkter som produseres i I-land og dermed ikke har rettferdig handel-ordning. Derfor finnes mange økologiske produkter i butikkene, også i Sverige, som ikke er Rettferdig handel/Rättvisemärkt.

 

 

Jeg har hørt at dyrevelferd er viktig på økologiske gårder, hva er annerledes på en økogård sammenlignet med en konvensjonell?

Generelt sett er det strengere krav til at dyr på økogårder skal ha større plass enn det som kreves på konvensjonelle gårder, dyrene skal også ha tilgang til uteareal, helst hele året, de får økologisk fôr og det tilrettelegges for de ulike dyrenes naturlige adferd og behov. Et eksempel på det siste er at økologiske høns går fritt både ute og inne året rundt (i motsetning til frittgående høner som bare er inne hele livet) og bonden blir oppfordret til å legge til rette for at hønene selv kan velge om de vil være inne eller ute. Hønene har sandbad og vaglepinner og lyset slås av om natten slik at de får hvile. I norsk husdyrhold generelt, både økologisk og konvensjonelt, er det ikke tillatt å bruke veksthormoner. Innenfor økologisk husdyrhold er det globalt totalforbud mot bruk av veksthomoner.  I USA derimot, brukes det veksthormoner f.eks. i konvensjonell melkeproduksjon (rBGH - (recombinant bovine growth hormone).