Oikos sin økopolitikk

Oikos - Økologisk Norge sitt landsmøtet behandler årlig organisajonens Politiske Plattform.

Her finner du Politisk Plattform for Oikos, slik dokumentet er etter Landsmøtet i 2010.

Mellom Økologi

og Økonomi

 

Politisk plattform for Oikos

Vedtatt på Landsmøtet i mars 2010

 

Bakgrunn

 

Oikos er en fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk.

 

Oikos er uavhengig av alle politiske partier og religiøse samfunn.

 

Oikos er en landsdekkende, ideell medlemsorganisasjon som skal arbeide for å fremme målene og idégrunnlaget i økologisk landbruk. Organisasjonen skal være en ledende organisasjon for økologisk samfunnsutvikling. Organisasjonen skal styrke det økologiske miljøet i Norge.

 

Dette skal gjøres ved å:

 

ivareta forbrukernes krav til mat, helse og miljø
arbeide for best mulige rammevilkår for økologisk landbruksproduksjon
forbedre omsetnings- og markedstilgangen for økologiske landbruksprodukt
spre informasjon om økologisk landbruk
fremme rekruttering til økologisk produksjon
bedre kunnskaps- og kompetansenivået ved satsing på økt forsking, undervisning og videreutvikling av økologisk landbruk
styrke samarbeidet mellom aktører innen næring og miljø.

 

Oikos skal ikke ha økonomisk overskudd som formål. Et eventuelt overskudd føres tilbake til saker som ligger innenfor organisasjonens formål.

 

Oikos bygger sitt arbeid på IFOAM's fire grunnprinsipper for økologisk landbruk: Økologi, helse, rettferdighet og varsomhet:

 

Økologi: Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.

 

Helse: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.

 

Rettferdighet: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.

 

Varsomhet: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.

 

Denne politiske plattformen er vedtatt av Landsmøtet i Oikos 2010.

 

Visjon

 

Oikos' visjon er et økologisk samfunn.

 

Oikos eller øko betyr husholdning. Som mennesker har vi husholdningsansvar på flere nivåer - både i forhold til naturens ressurser og de verdiene som skapes når mennesker nyttiggjør seg av naturen. Navnet "Oikos" henviser til både økologi og økonomi.

 

Et økologisk samfunn er et fellesskap og en forvaltningsordning der mennesker er bevisst på at vi også er natur og inngår i helhetlige kretsløp og prosesser. Menneskelig aktivitet griper inn i komplekse økologiske systemer der alt henger sammen, og krever derfor ydmykhet og respekt for grunnleggende lover i naturen. Kloden setter absolutte grenser på mange områder. Det meste vi foretar oss har betydning for medmennesker, andre skapninger eller kommende generasjoner.

 

1. Vi erkjenner at ressursgrunnlaget er begrenset og må forvaltes til beste for de fleste. Vann, jord og næringsstoffer må ikke overforbrukes, men forvaltes bærekraftig.

2. Vi erkjenner at ingenting naturfremmed vi utvikler og tar i bruk - kjemiske stoffer, partikler eller organismer - forsvinner fra økosystemene. De blir i naturen, brytes ned og omdannes, og kommer før eller siden tilbake til oss. Derfor henger naturforvaltning og matproduksjon tett sammen med helse. Kloden er et lukket system, bortsett fra tilførsel av solenergi. Ingenting annet kommer til, ingenting annet enn energi forsvinner. Solstrålingen danner grunnlaget for fotosyntesen, som er avgjørende for livet på kloden.

3. Vi erkjenner videre at alt på kloden inngår i kretsløp - også vi mennesker. Vi må derfor bryte med forstillinger om at mennesket står utenfor "miljøet" og at forvaltning innebærer å betvinge og nedkjempe naturen. I økologisk tankegang er mennesket selv natur og vi er best tjent med å forvalte naturen i pakt med naturens egne lover. Vi tror på produksjonssystemer som utnytter styrken i mangfoldet, og ikke insisterer på naturstridig enfold. Vi spiller på organismenes egen motstandskraft og legger forholdene til rette for nytteorganismer.

4. Vi erkjenner at mer småskala, lokal matproduksjon er helt nødvendig for å fø en voksende befolkning. Industriell matproduksjon, med ensidig fokus på lønnsomhet og billig mat, bidrar til å undergrave lokale markeder for lokal mat. Store arealer overutnyttes og legges så brakk og eroderer, mens små arealer ligger brakk fordi billigmat gjør det økonomisk uinteressant å drive dem.

5. Vi erkjenner at vekstskifte og god agronomi er nødvendig for å opprettholde og forbedre fruktbarheten og livet i jorda.

6. Vi erkjenner også at produksjonsdyr skal behandles med respekt. Økologisk dyrehold innebærer høy standard på dyrehelse og dyrevelferd, og skal kunne opprettholde naturlig atferd så langt som mulig.

 

Økologisk produksjon skal alltid ha disse idealene for øye. Men vi erkjenner at mulighetene for å nå idealene avhenger av økonomien. Politikk blir til når økologi møter økonomi - og det er politiske vedtak som regulerer hvordan idealene kan omsettes til praksis. Oikos har en politisk plattform fordi vi skal ha et bevisst forhold til hvordan vi fremmer økologien gjennom økonomien.

 

 

Begrunnelse for økologisk produksjon og forbruk

 

Oikos arbeider for omlegging av driftsformene i matproduksjon etter økologiske prinsipper. Økt bruk av økologiske varer - i Norge og i resten av verden - er et virkemiddel for nå dette målet. Det er en produksjonsomlegging som gir de avgjørende gevinstene. Vi tror at en ekspansjon i markedet er den sterkeste drivkraften for å sikre en slik omlegging. En mat-, fiber- og energiproduksjon basert på intensivt monokulturelt landbruk, og konvensjonell marin matproduksjon, med stort forbruk av miljøbelastende innsatsfaktorer, er ikke bærekraftig og bygger på prinsipper som bryter med naturens lover.

 

Det har vært reist alvorlig spørsmål ved miljøproblemer knyttet til konvensjonelle produksjonsformer i landbruket: Utarming av jorda og jorderosjon, overgjødsling av vann og vassdrag, overdrevent vannforbruk, spredning av miljøgifter, tap av biologisk mangfold, unødvendige klimabelastninger og tvilsom standard på dyrevelferd. Matproduksjonen må endres og økologisk produksjon er svaret på mange av de spørsmålene som blir reist i forhold konvensjonell produksjon.

 

Ut fra IFOAMs prinsipp om varsomhet, vil også den økologiske bevegelsen legge føre-var-prinsippet til grunn. Det betyr at vi vil anbefale at det gjøres endringer ut fra indikasjoner på negative miljø- og helseeffekter. Videre legges livsløpsanalyser og kretsløpsøkonomi til grunn og økologiske prinsipper skal så langt mulig gjennomføres gjennom hele verdikjeden - fra vugge til grav.

 

Fra det offentliges side har satsingen på økologisk produksjon vært basert på en lang rekke motiver utover produksjonsformens positive bidrag til å gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig; at økologiske produkter vil øke matmangfoldet og forbrukernes reelle valgmuligheter i matmarkedet, og at produksjonsformen kan gi inntektsmuligheter for norske produsenter. Oikos vil med langt større tydelighet vektlegge behovet for å bygge matproduksjonen på økologiske prinsipper, både for å sette en stopper for menneskelig aktivitet som setter livsbetingelsene på kloden i fare og for å sikre bedre helse - for planter, dyr og mennesker.

 

Ingen bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler

Begrenset eller ingen bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler reduserer forurensning fra slike midler til vann og jord, og derfor unngås også potensiell negativ påvirkning på flora og fauna i nærområdet. Dette fører også til redusert risiko for sprøytemiddelrester i næringsmidler og dermed til lavere helserisiko for forbrukerne.

 

Mindre tap av plantenæringsstoffer/redusert fare for overgjødsling

Studier viser at økologisk landbruksproduksjon vanligvis medfører lavere mengder nitratavrenning enn det som oppnås i integrert eller ikke-økologisk landbruk. Særlig fosfor er en begrenset ressurs som skaper forurensingsproblemer i vassdrag. De metodene som brukes i økologisk drift, f.eks. bruk av fangvekster for å redusere næringsstoffutvasking og mer variert vekstskifte, grønngjødsling og kløvereng, bidrar også til å beskytte jorden. Bedre jordstruktur og vekster med dypere rotsystem hindrer erosjon.

 

Kretsløpsløsninger for organisk avfall

Kretsløpsløsninger for organisk avfall, inkludert matavfall og humanurin/fekalier er i tråd med økologiske prinsipper. Slike løsninger vil være viktige bidrag til å sikre tilgangen på fosfor for framtidige generasjoner. Det bør arbeides for gode og trygge løsninger som kan føre fosfor, kalium og nitrogen tilbake i kretsløpet som gjødsel og dyrefor. Miljøfôr i svineproduksjon basert på matavfall er eksempel på en god kretsløpsløsning.

 

Jordvern

Jordvern står sentralt i økologisk tankegang. Det innebærer at vi vil markere en tydelig holdning mot nedbygging av jordbruksareal.

 

Bedre dyre- og fiskevelferd

Økologisk produksjon kan ha positiv innvirkning på dyrevelferd ettersom standardene for økologisk landbruksproduksjon og akvakultur inkluderer krav på dette området som går ut over lovfestede bestemmelser og det som gjelder konvensjonell produksjon: Større plass til bevegelse, utegang og selvregulering for husdyr, og bedre plass og livsvilkår for oppdrettsfisk. I økologisk dyrehold skal produksjonsdyr leve under forhold som fremmer helse og trivsel, så langt som mulig i pakt med deres naturlige atferd.

 

Lavere energi- og ressursforbruk

Forbudet mot kunstgjødsel i økologisk produksjon fører til mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser (for eksempel fosfor og kalium). Kunstgjødselproduksjon står for 40-60% av landbrukets totale energiforbruk. Forbruket av fossil energi kan også være lavere i økologisk sammenlignet med konvensjonell drift, ved at mindre av innsatsvarene transporteres inn utenfra. Forbruk til mekanisk jordbearbeiding kan være noe høyere, men samlet kommer økologisk produksjon også godt ut av sammenligninger av ressursregnskap. Det kreves imidlertid fornyet fokus på redusert energibruk og fortsatt satsing på fornybar energi også i økologisk produksjon.

 

Bedre for klimaet

Økologisk produksjon av viktige matvarer gir mindre drivhusgassutslipp enn tilsvarende matvarer produsert konvensjonelt. Forskere har beregnet utslipp av gram CO2-ekvivalenter (det vil si samlet utslipp av metan, karbondioksid og lystgass) per kg produkt for ulike matvarer. For alle produktgrupper var utslippene mellom 5 og 30 % mindre ved økologisk produksjon enn ved tilsvarende konvensjonell produksjon. Det er først og fremst forbudet mot kunstgjødsel som slår positivt ut i klimaregnskapet, men utslippene av lystgass (N2O) og metan (CH4) er lavere og økologisk landbruk kan binde mer karbon i jorda i form av organisk materiale.

 

Positive helseeffekter

Enkelte forskningsresultater indikerer at økologiske produkter kan ha positive helseeffekter sammenlignet med tilsvarende konvensjonelle. Blant annet er det ofte høyere innhold av vitamin A og C og antioksidanter, og lavere innhold av nitrat i økologiske matvekster. Ofte er det høyere innhold av fettløselige vitaminer og gunstige fettsyrer, som omega-3-fettsyrer og CLA i animalske produkter. Forskning indikerer at økologiske planteprodukter inneholder flere gunstige stoffer, også stoffer som styrker immunforsvaret, noe som trolig skyldes at plantene selv må utvikle forsvar mot mulige skadegjørere. Ved bearbeiding av økologiske matvarer er bare ca 45 tilsettingsstoffer tillatt, mot ca 400 i konvensjonelle produkter.

 

Lavere risiko for helseskader

I økologisk landbruk reduseres risikoen for rester av kjemisk/syntetiske gifter i matvarene, og mange velger å spise økologisk for unngå eksponering for potensielt reproduksjonsforstyrrende, allergene eller cancerogene stoffer. Like viktig er det at dette reduserer forgiftningsfaren og helserisikoen for produsentene. Det er påvist høy helserisiko ved sprøyting og håndtering av sprøytegifter. Særlig høy er risikoen i fattige land med mange analfabeter og lite fokus på sikkerhet. Kjemiske sprøytemidler inngår en cocktail av naturfremmede virkestoffer og følgestoffer som vi får i oss gjennom vann, luft, mat, drikke og kosmetikk. Til dels er disse stoffene eller metabolitter av disse stoffene tungt nedbrytbare og bioakkumulerende miljøgifter. Vi har i dag ikke gode nok metoder til å oppdage rester av alle disse stoffene, kunnskapene om enkeltstoffer er begrenset, kunnskap om samvirkende og forsterkende effekter av den samlede påvikningen er nesten ikke-eksisterende. Mistanken om slike effekter er derimot økende.

 

Smak og konsistens

Mange profilerte kokker og vanlige forbrukere mener at produksjon etter økologiske prinsipper gir kvalitativt bedre råvarer med mer smak og bedre konsistens. Større bredde i tilfanget av dyrefôr og mer varierte vekstforhold gir også flere smakskvaliteter. I noen tilfeller er merkvaliteten åpenbar, i andre tilfeller er det ulike oppfatninger både blant vanlige forbrukere og matekspertisen. Kjøttskjærere og bakere har også opplevd at økologiske varer har en helt andre egenskaper..

 

Økt matvaresikkerhet

Befolkningsvekst gjør matvaresikkerhet til en betydelig utfordring. FN anslår at verdens befolkning vil være ca 9 milliarder i 2050. Det er likevel grunnlag for å produsere tilstrekkelig mat til alle, både i dag og framtiden. Det er nødvendig å øke matproduksjonen totalt, men gjennom produksjonsmetoder som minimerer ressursforbruket og miljøbelastningen. Klimaendringene fører til at det blir enda viktigere enn tidligere å ta vare på fruktbar matjord, ferskvannsressurser og genetisk mangfold. FAO har slått fast at overgang til økologisk produksjon vil kunne øke matvaresikkerheten, ved at jord, organisk materiale og næringsressursene tas bedre vare på og ved at arealer som ikke egner seg til storskala monokultur tas i bruk tas i bruk til matproduksjon.

Modeller som forskere har laget viser at økologiske metoder kan produsere nok mat globalt per innbygger med dagens befolkning, og potensielt en enda større befolkning, uten å øke landbruksarealet. De mener at dersom alt landbruk i verden ble økologisk, ville avlingsnivået synke noe i den vestlige verden, men at dette ville mer enn oppveies av forventet avlingsøking i utviklingsland. Produksjonsmetoden kan også bidra til å sikre sysselsetting på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og ernæring til produsentene.

 

Økt biologisk mangfold

En rekke studier viser at det biologiske mangfoldet på økologiske gårder er høyere enn på konvensjonelle. Dette gjelder alle typer organismer fra bakterier og planter til meitemark, biller, pattedyr og fugler. Økologisk landbruk må også ta sin del av ansvaret for å bevare kulturlandskapet. Økologiske produksjonsmetoder kan ha en mer positiv effekt på landskapsvern, bevaring av ville dyr og biodiversitet enn ikke-økologiske produksjonssystemer. Økologisk produksjon bidrar til bevaring av arter og naturlige habitater gjennom redusert bruk av bekjempningsmidler, større andeler grasarealer i vekstskiftene, og mer utstrakt bruk av stedegne sorter og planter. Mange økologiske

produksjoner tar et eget ansvar for å bevisst bevare, gjeninnføre og videreforedle gamle dyreraser og plantesorter. Oikos erkjenner at økt beiting utfordrer hensynet til rovdyrvern.

 

Garanti mot genmodifisering

Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) vil bryte med prinsippene om å understøtte det økologiske samspillet mellom jord, planter, dyr og mikroorganismer, sikre høy grad av biodiversitet og tilpasningsevne til lokale betingelser. Det økologiske landbruket bidrar til å sikre både forbrukere og matprodusenters mulighet for å velge GMO-fritt også i framtiden gjennom sine strenge regler for produksjon, frakt og foredling.

 

Lokale ressurser og lokalt marked

Idealet for økologisk matproduksjon er å utnytte lokale ressurser og redusere tilførselen av innsatsvarer utenfra til et minimum. Tilsvarende er det et ideal at lokale produkter også i stor grad finner et lokalt marked. I dag transporteres mat over lange avstander. I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til at mat som kan produseres lokalt, også omsettes og kan kjøpes lokalt. Økologisk mat bør også, så langt mulig, være kortreist mat.

 

Økologisk kjøtt

Et høyt kjøttforbruk følger av økt kjøpekraft. Et kosthold med mye kjøtt er imidlertid svært ressurskrevende og lite bærekraftig. Når det likevel er et slik at mange spiser kjøtt, er det bedre av mange grunner at kjøttet er økologisk enn konvensjonelt produsert: Økt trivsel gir bedre dyrehelse og mindre medisinbruk. Mer utegang og høyere beiteandel bidrar til høyere kjøttkvalitet og bedre ressursutnyttelse. Beiting i gjengroingstruet utmark gir god kjøttkvalitet, utnytting av marginale ressurser og tar også vare på verdier i kulturlandskapet. Beiteområder og grasmark er viktig for karbonbinding og bidrar også til et positivt klimaregnskap.

 

I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til et kosthold der mer av planteproduksjonen blir brukt direkte som menneskemat og der mest mulig av basismaten produseres på lokale og fornybare ressurser. Vi bør med andre ord spise lavere i næringskjeden. Slik kommer 50- og 90 % av mer av energien til nytte i direkte konsum i stedet for at det går tapt gjennom produksjon av kjøtt.

 

 

Overordnet politisk mål

 

Oikos bygger sitt interessepolitiske arbeid på følgende overordnede politiske mål:

 

Det meste av matproduksjonen i Norge skal være økologisk, som et ledd i oppfyllelsen av Norges miljøansvar og internasjonale miljøforpliktelser.

 

På kortere sikt ser Oikos det som sin viktigste oppgave å bidra til at minst 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020.

 

Dette innebærer:

1. At minst 15 % av matproduksjonen skal være økologisk innebærer at det skal drives økologisk produksjon på minst 15 % av det samlede norske jordbruksarealet og at minst 15 % av det samlede husdyrholdet skal være økologisk.
2. At minst 15 % av salget av norske- og importerte matvarer er økologiske matvarer, men for de produkter det er mulig å produsere i Norge skal økning fortrinnsvis skje med basis i økt norsk produksjon av økologiske råvarer.

 

I møtet mellom visjoner og politiske mål, og den praktiske virkeligheten, står vi overfor noen utfordringer:

 

1. Oikos erkjenner at det er for stor usikkerhet knyttet til rammevilkårene for økologisk produksjon, foredling og salg, og at denne usikkerheten må overkommes for å nå målet om 15% i 2020.

2. Oikos erkjenner at rammevilkårene for økologisk produksjon, næringsutvikling og marked fastsettes både gjennom regelverksutvikling og håndhevelse/kontroll, gjennom markedet og gjennom økonomiske betingelser framforhandlet med staten i jordbruksoppgjøret. Dermed er ansvaret for å nå målsetningen delt mellom mange aktører - og Oikos er ikke primæraktør. Oikos rolle er først og fremst å være interesseorganisasjon for økologiske produsenter og forbrukere, men organisasjonen deltar også aktiv i å påvirke rammebetingelsene i tett dialog og samarbeid med primæraktørene.

3. Oikos erkjenner videre at det er avgjørende for å øke omfanget av økologisk primærproduksjon (og dermed vareutvalg og salgsvolum) at rammebetingelsene for å legge om til og opprettholde økologisk produksjon er gode og stabile.

4. Oikos erkjenner at tydelig kommunikasjon med forbrukere, inkludert god merking og profilering av produktene, er avgjørende for en fortsatt positiv markedsutvikling for økologiske produkter. Vi erkjenner videre at det er et stort og udekket behov for mer helhetlig kommunikasjon om hensikten med økologisk produksjon og forbruk.

5. Oikos erkjenner at en merpris på økologiske produkter er nødvendig for fremme primærproduksjonen i en første fase. Vi erkjenner videre at lave volumer medfører høyere kostnader i flere ledd i verdikjeden. Merpris til forbruker må imidlertid oppleves som rimelig i forhold til merkvalitet. Foredlingsbedrifter og handelen må ikke få ta ut urimelig høye marginer og dermed bidra til å bremse markedsutviklingen. Økte salgsvolumer må komme forbrukerne til gode i form av lavere utsalgspris.
6. Oikos erkjenner at kanaliseringspolitikken er uøkologisk i den forstand at den legger hinder i veien for et variert driftsopplegg, med balanse mellom planteproduksjon og husdyrhold. Dette blir særlig tydelig når markedsutviklingen krever økologisk produksjon i stor skala.

7. Oikos erkjenner at økologisk produksjon står overfor noen agronomiske utfordringer knyttet til parasitt- og skadedyrkontroll, ugrasregulering, tilgang til husdyrgjødsel og lignende - med risiko for forholdsvis store avlingssvingninger fra år til år. Dette krever fortsatt forskning, økt kompetanse hos alle aktører og betydelig innsats når det gjelder veiledning.

8.Oikos erkjenner at økologisk akvakultur har store utfordringer knyttet til fôr og medisinering, overgjødsling og rømming, fisketetthet, lysbruk osv på linje med havbruksnæringen for øvrig. Dette gjelder både landbasert oppdrett, kystnær oppdrett og oppdrett til havs. Oikos vil arbeide for at økologisk akvakultur blir en spydspiss i utvikling av løsninger som er mer i tråd med økologiens fire grunnprinsipper.

9.Oikos skal vektlegge hensyn til etikk og samfunnsansvar både i forhold til import av økologiske varer fra utviklingsland og i forhold til utvikling av økologiske produksjon, næring og marked i Norge


Politisk plattform

 

Oikos vil arbeide for at de økologiske prinsippene i stadig større grad omsettes i praksis innenfor så vel økologisk som konvensjonell primærproduksjon, foredling og frambud. Økologisk skal alltid gå foran og vise vei mot et mer bærekraftig samfunn.

 

Oikos vil:

Mer allsidighet

Gå inn for at strategier for å stimulere til økt norsk økologisk produksjon vektlegger allsidighet med balanse mellom dyretall og areal. Dette er viktig for å oppfylle økologiske prinsipper, få til varierte driftsopplegg og balanserer uøkologiske utslag av kanaliseringspolitikken - og vil også styrke norsk landbruk i konkurranse med import.
Bidra til at det blir lagt rette gode stimuleringstiltak/premiering for å ta vare på og videreforedle gamle/lokale plantesorter og dyreraser.
Arbeide for å styrke kravene til og stimulansvirkemidlene for vekstskifte.
Arbeide for at "Forskrift om såvare" endres. Bønder og hageeiere har en selvsagt og hevdvunne rett til å bytte og gi bort frø for slik å ta vare på, utnytte, utveksle og videreutvikle plantemangfoldet. Inntil forskriften er endret på dette punktet oppfordrer Oikos alle til å fortsette denne praksisen og dermed bryte forskriften.
Arbeide for at næringsstoffer og organiske materiale i matavfall og humanurin/fekalier i større grad føres tilbake i kretsløpet på en trygg måte i form av dyrefôr og gjødsel.
Be partene i jordbruksoppgjøret om å vurdere en premiering av bruk som hvor hele produksjonen er lagt om til økologisk drift.

Høy standard for dyre- og fiskevelferd

Arbeide for at økologisk husdyrhold alltid er best på velferd. Alle dyr i økologisk drift skal ha tilgang til uteområder, også dyr som går i løsdrift.
Søke kontakt med dyrevernorganisasjoner, veterinærmyndigheter og forskningsmiljøer med sikte på dialog og mulig samarbeid om en videre utvikling av økologisk dyrehold.
Fisketettheten i merdene må følges nøye for å etablere grenser som sikrer god fiskevelferd.

Vedlikeholde debatten om beste mulige regelverk

Stimulere til debatt om hvordan Debio, gjennom særnorske bestemmelser, og norske myndigheter, gjennom tilpasninger til internasjonalt regelverk, best kan ivareta balansen mellom å gi norske produsenter konkurransedyktige vilkår og videreføre det økologiske landbrukets rolle som spydspiss for omlegging i mer bærekraftig retning.

Bedre ressursforvaltning/ressursøkonomi

Bidra til bevisstgjøring omkring ressursøkonomi i økologisk produksjon, ved å utrede og utprøve et system for næringstoffregnskap på det enkelte bruk.
Arbeide for at økologisk produkter frambys i lett gjenvinnbar emballasje og med minst mulig materialforbruk.
Arbeide for at bioenergi fra skogs- eller avfallsressurser, og andre nye fornybare energikilder, i større grad tas i bruk i økologisk produksjon for å ytterligere styrke ressursregnskapet.
Arbeide for bedre utnyttelse av økologisk slakt som i dag ikke utnyttes til menneskemat (for eksempel kje og høns).
Bidra til å sikre at fôrressurser til fiskeoppdrett tas ut på en økologisk bærekraftig måte.

Videre økologisering

Arbeide for at norsk økologisk fôrkornproduksjon styrkes slik at behovet for import av fôrkorn reduseres, for slik å bringe norsk økologisk melke-, egg og kjøttproduksjon nærmere idealet om bruk av lokale innsatsvarer.
Bidra til at kravene til og driftsopplegget innenfor økologisk fiske- og skalldyroppdrett utvikles videre i økologisk retning.
Særlig arbeide for økt økologisk fruktdyrking i Norge.
Arbeide for begrensning i nydyrking av myrområder.
Følge og bidra til utviklingen av økologisk skogbruk.
Arbeide for at det blir tillatt med salg av fersk nysilt melk.
Arbeide for å gjeninnføre krav til fôropptak ved beiting.

Bedre rammevilkår for interessearbeid

Arbeide for et grunnstøttenivå som gjør det mulig for Oikos og Biologisk-dynamisk Forening å øke sitt bidrag til å mobilisere interesse og engasjement hos produsenter og forbrukere, utvide den faglige kompetansen og være aktive pådrivere for videre utvikling av produksjon, foredling og frambud av økologiske produkter.

 

 

Oikos vil arbeide for økt primærproduksjon, med vekt på å sikre gode og stabile økonomiske rammevilkår for å legge om til og opprettholde økologisk drift over tid.

 

Oikos vil:

Bedre driftsøkonomi

Arbeide for at produsenter med økologisk drift skal sikres et økonomisk utkomme minst på linje med annen landbruksdrift.
Arbeide for at ordningen med omleggings-, areal- og husdyrtilskudd blir mest mulig stabile og forutsigbar. De økonomiske rammevilkårene over jordbruksavtalen må som hovedprinsipp bare endres hvis det er til det bedre.
Vurdere innføring av en strukturprofil på husdyr- og arealtilskudd til økologisk på linje med det som gjelder for konvensjonelle tilskuddsatser, herunder en sterkere distriktsprofil.
Arbeide for videreføring av prisnedskrivingstilskuddet for økologisk formeringsmateriale (engsvingel, stikkløk og settepotet).

Investeringsstøtte

At investeringsbehovet som utløses av varslede/framtidige regelverksendringer for økologisk produksjon møtes med utviklingsmidler til utvikling av rimelige og funksjonelle løsninger og gode ordninger for investeringsstøtte.
Arbeide for et omleggingstilskudd til investeringer ved omlegging til økologisk husdyrhold
Arbeide for at rammene for BU-midler er på et nivå som muliggjør at det tas spesielt hensyn til utfordringer innen økologisk drift, slik som plassutvidelser som følge av strengere arealkrav til både sau og storfe etter 2011, etablering av luftegård for okser, nye krav til bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med krav om løsdrift, ombygging ved omlegging fra konvensjonelt til økologisk fjørfehold, og nyplanting av frukt og bær med sorter egnet for økologisk dyrking.

Lavere kontrollkostnad

Arbeide for å avskaffe brukeravgiften til kontroll, ved at det offentlige dekker kontrollkostnaden fullt ut.
Arbeide for at små festivaler og arrangementer får automatisk fritak fra Debio-avgift.

Korn/kraftfôr

Arbeide for virkemidler som kan stimulere til økt bruk av krossa korn som dyrefôr.
Bidra til å få gjenopprettet en ordning med regionalt differensiert produksjonsstøtte til matkornproduksjon.
Arbeide for en utfasing av prisnedskriving og frakttilskudd på økologisk korn hvor disse ordningene erstattes med virkemidler som fremmer økologiske driftsformer og ivaretar distriktshensyn. Slike virkemidler kan være å gi større areal- og dyretillegg, og særlig øke disse i distriktene.
Arbeide for at det i en overgangsfase gis samme prisnedskriving på korn som foredles på garden, som for korn som foredles av industrien.

Husdyrhold/fjørfe

Arbeide for at bufferfondet under Jordbruksavtalen økes og brukes mer aktivt for å dempe virkningene av store prissvingninger på økologisk kraftfôr.
Stimulere til oppfôring av oksekalver gjennom samarbeidsavtaler.
Arbeide for at alle husdyrtilskudd til økologisk drift gir et dekningsbidrag minst på linje med konvensjonell drift, og særlig arbeide for høyere husdyrtilskudd til økologisk sau over 1 år.
Gå inn for å åpne for fri etablering av økologisk geitemelkproduksjon, forutsatt samarbeidsavtale med TINE.
Gå inn for at grensen for kraftfôrbruk basert på korn til økologisk drøvtyggere reduseres til maks 30% i løpet av 5 år.
Stimulere til mer økologisk geitehold, til lokal foredling av geitmelk, og til lokal slakting og foredling av geitekjøtt. Særlige ordninger for slakt og nedskjæring av kje bør vurderes.
Arbeide for at økologisk ammegeit likestilles med melkegeit, og ammeku med melkeku, når det gjelder økologisk produksjonstilskudd. Arbeide for ytterligere økning i melkekvoten til økologiske bruk, med prioritering av melkekvote til nyetablering av bruk i husdyrfattige områder.
Arbeide for etablering av en databasebasert formidlingstjeneste for økologiske livdyr.
Gå inn for at det etableres eget produksjonstilskudd for økologisk fjørfehold. Fjørfeprodukter er avgjørende for å sikre et bredt utvalg av økologiske forbruksvarer. Høye krav til driftomlegging, lang oppforingstid (i forhold til avløserstøtte), høy og fluktuerende pris på innsatsvarer, og stor udekket etterspørsel i markedet, gjør det nødvendig med sterkere virkemidler.
Arbeide for etablering av et dyrevelferdstilskudd i norsk landbruk som fremmer en høyere standard for dyrehold enn dagens minimumskrav. For eksempel kan dette gjøres via økte BU-midler til utvidelse av husdyrareal, tilrettelegging for beite og anlegging av luftegårder.

Frukt, bær og urter

Arbeide for høyere omleggingstilskudd for frukt og bær i karensårene og et eget investeringstilskudd til økologiske frukt og bærprodusenter ved nyplanting. Frukt og bær er viktige økologiske symbolprodukter for forbrukerne, og norsk produksjon må stimuleres for å møte etterspørselen.
Fremme vesentlig økning i norsk produksjon av grønnsaker og rotvekster.
Arbeide for at all økologisk drivhusproduksjon er basert på ikke-fossil oppvarming innen 10 år. Det bør øremerkes BU-midler til slik omlegging.
Arbeide for at søtningsmidlet stevia blir lovlig å selge som menneskemat og oppmuntre til økologisk produksjon av urten i Norge.

 

Forskning og utvikling

Arbeide for at "Utviklingstiltak innen økologisk landbruk" videreføres med en økonomisk ramme som muliggjør styrking av det regionale utviklingsarbeidet i regi av fylkesmannsembetene. Midlene må prioriteres til utvikling av stedegne produksjoner, tilpasninger til regionale rammebetingelser, regionale løsninger med hensyn til driftsformer, produsentsamarbeid og lignende.
Arbeide for mer forskning for å sikre en økologisk og økonomisk bærekraftig akvakultur i Norge, med vekt på videre økologisering av økologisk akvakultur.
Arbeide for mer forskning med sikte på best mulig utnyttelse av kulturbeite i økologisk drift.

Internalisering av miljøkostnader

Gå inn for at prisen på kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler skal gjenspeile miljøkostnaden ved framstilling og bruk av disse driftsmidlene. Den lave prisen på konvensjonelle innsatsvarer gjør den økonomiske konkurransesituasjonen for økologiske produkter i Norge spesielt vanskelig.

 

Oikos vil være pådriver for en videre økologisering og utvikling av økologisk akvakultur.

 

Oikos vil:

En bærekraftig sjømatnæring

Arbeide for økt kunnskap om og videre utvikling av økologisk akvakultur, for å sikre at økologisk akvakultur blir mer bærekraftig. Det må utvikles praktiske driftsløsninger for oppdrettsnæringen som kan gi bedre fiskehelse, bærekraftig ressursbruk og samspill med det lokale økosystemet. På denne måten vil utvikling av økologisk akvakultur være en spydspiss for å fremme en mer bærekraftig sjømatnæring.
Bidra til å rette fokus mot og utvikle faglig samarbeid omkring fiskehelse og fiskevelferd, særlig i forhold til fisketetthet og medisinering.
Bidra i drøftinger av en videre økologisering av oppdrettsnæringen, med særlig vekt på fôrressurser.
Bidra aktivt til regelverksutvikling for økologisk sjømat og delta i faglige råd bl.a. i Mattilsynet og Debio.
Delta i kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet i forbindelse med innføring av EUs nye forskrifter for akvakultur i 2009/10.

Fiskeri

Følge med i og gi innspill til debatten om merking av villfanget fisk og annen innsanket sjømat. Debios Ø-merke bør forbeholdes kultiverte produksjoner.

Produksjon og marked

Vurdere mulighetene for å etablere et faglig nettverk for produsenter av økologisk fisk og sjømat.
Utvikle samarbeidsprosjekt med Eksportutvalget for fisk og andre markedsaktører for å

skape økt interesse for og kunnskap om økologisk fisk og sjømat i Norge.

 

 

Oikos vil fremme økologisk mat- og fiberproduksjon som det beste alternativet når det gjelder å sikre global matsikkerhet og et klimavennlig landbruk.

 

Oikos vil:

Matsikkerhet og klima

Arbeide for en større satsing på økologisk landbruk gjennom norsk bistandspoltikk og gjennom internasjonale organisasjoner som FAO og IFAD.
Bidra til å samle og spre kunnskap om klimaeffekter av økologisk landbruk og fremme en best mulig agronomisk praksis i samsvar med denne kunnskapen.

GMO

Arbeide for en norsk og nordisk moratorium/forbud mot GMO for en 5 års periode.
Følge GMO utviklingen og samarbeide om informasjon på dette området blant annet i nært samarbeid med Utviklingsfondet,
Oikos vil bidra aktivt til god kunnskapsdeling gjennom utgivelse av e-nyhetsbrevet Gennytt.
Oikos vil arbeide for GMO-fri sone i Norden.

Livsløpsanalyser

Være pådriver for at seriøse livsløpsanalyser brukes aktivt for å styrke dokumentasjonen av klima- og miljøeffekter av økologisk produksjon.
Arbeide for et forbud mot bruk av produkter som inneholder eller er behandlet med nanoteknologi i økologisk produksjon. Alle slike produkter må merkes.

 

Oikos vil arbeide for tydelighet og god kommunikasjon rundt regelverksendringer og fornuftige tilpasninger til EU-regelverk. Klart regelverk og gode kontrollordninger er avgjørende for å opprettholde forbrukernes tillit.

 

Oikos vil:

God informasjon og veiledning

At myndighetenes informasjon ut til de berørte når det gjelder tilpasning av praktisk drift til regelverk bedres betydelig. Berørte må få bedre tilgang på fagkunnskap og hjelp med økonomiske kalkyler.
At usikkerheten omkring hyppige regelendringer må dempes ved at myndighetene rask avklarer hvilke regelverk/tilpasninger som vil gjelde.
Arbeide for at FKD og LMD i fellesskap forbereder en offensiv informasjonsinnsats når EU er ferdig med og innfører nye forskrifter for økologisk akvakultur i 2009/2010.
Informere aktivt om at Debios regler er minstekrav. Målet bør være å stimulere til å utvikle driftsformer som i større grad bidrar til å møte de økologiske grunnprinsippene.

Utnytte muligheter til regionale tilpasninger

Arbeide for at norske myndigheter så tidlig som mulig avklarer konsekvensene av tilpasninger til EU's rammeforordning og forskrifter - og informerer tydelig om hvordan regelverket vil bli implementert og fulgt opp. Det må kunne forventes at norske myndigheter har en offensiv holdning til arbeidet med å utforme underliggende regelverk i EU, der hensynet til særlige norske forutsetninger tillegges avgjørende vekt.
Kunstig lys i oppdrett kan tillates, men fisken må også normalt sikres en døgnutvikling med minst 6 timer uten kunstig lys.

Internasjonalt

Arbeide aktivt for å påvirke utformingen av internasjonalt regelverk gjennom god kommunikasjon og dialog med EU-gruppa i IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements).
Arbeide for at norske unntaksbestemmelser for liggeunderlag for sau (strekkmetall) blir videreført. Samtidig arbeide for at norsk økologisk regelverk for sauehold innfører krav om tilgang til uteområder året rundt.

Kontroll og regelverksutvikling

Starte drøftinger av en forenkling av regelverket for å kunne markedsføre sammensatte måltider som økologiske. Dette gjelder særlig rutinene for godkjenning av oppskrifter ved blanding av konvensjonelle og økologiske råvarer.
Arbeide for at Debio får tilstrekkelig midler til drifting og oppfølging av privatrettslige regler for økologisk produksjon og omsetning, på lik linje med offentlig regelverk.
Arbeide for at Debio får opprettholde sin rolle i nasjonal forvaltning og regelverksutvikling. Det er viktig at en privatrettslig regelverksutvikling baner veg for EU-bestemmelser og at offentlige regelverk er hjemlet i lov og forskrift.
Arbeide for økt tilskudd til kontroll i regi av Debio med sikte på å avvikle Debio-avgiften for produsenter og revurdere kontrollkostnaden for HoReCa-markedet.
Arbeide for at Debio får ressurser til å utvikle og implementere privatrettslige nasjonale standarder på områder der EU ikke har regelverk.
Kontrollregimet må videreføres med minst samme kvalitet og omfang som i dag.

Bedre dyre- og fiskevelferd

Arbeide for at det stilles krav om en samlet dyrevelferdsplan for alle økologiske husdyrbesetninger, tilpasset driftsformen og fysiske forutsetninger på det enkelte bruk.
Arbeide for at det igangsettes forskning omkring fiskevelferd i oppdrett med sikte på å utvikle best mulig regelverk på dette området.

 

 

Oikos vil arbeide for entydig merking av økologiske produkter.

 

Oikos vil:

Ø-merket/EU-merket

Arbeide for at det iverksettes omfattende kampanjer og informasjonsarbeid ved innføring av EU-merket. Forholdet mellom Ø-merke og EU-merket må tydeliggjøres.
Arbeide for at Ø-merket videreføres i en rimelig periode etter 2010 når EUs logo blir obligatorisk på ferdigpakkede matvarer for de varene som omfattes av EUs merkeordning. Dette er helt avgjørende for å opprettholde momentum i markedsutviklingen.
Oikos ser på EU merket som en minimumsordning, Oikos vil samarbeide med Debio og andre aktører om utvikling og innføring av differensierte sertifiseringsordninger, med vesentlig høyere krav til økologisk driftsform, når dagens Ø-merke utfases.
Arbeide for å gjøre det tydeligere at Debio-godkjente produkter er GMO-frie.

 

Oikos vil bidra til en balansert utvikling mellom produksjon og marked gjennom et aktivt markedsarbeid og samarbeid med markedsaktørene.

 

Oikos vil:

En dobbel markedsstrategi

Bidra til å videreutvikle en dobbel strategi for å salg av økologiske produkter, tilrettelegging for bulksalg til de store dagligvarekjedene og direktesalg gjennom Bondens marked, lokale gårdsutsalg, kassesalg o.a.
Arbeide for en videre satsing på helkjedeavtaler - en egnet ordning for å sikre størst mulig bruk av norske økologiske varer i hele verdikjeden.
Arbeide for at "Utviklingstiltak innen økologisk landbruk" får en økonomisk ramme som muliggjør opprettholdelse og styrking av prosjekter som understøtter omsetning av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen og ulike former for direktesalg.
Samarbeide med andre aktører gjennom Markedsløftet.

Lavere priser, toll- og avgiftsnedsettelser

Arbeide for en prisreduksjon på økologiske varer. Handelsaktørene bør revurdere prosentpåslaget for å gjøre økologiske alternativer mer konkurransedyktige i butikken, og slik øke volumet og dermed redusere håndteringskostnaden.
Arbeide for at økologiske produkter får egne varenummer i Tolltariffen, av hensyn til statistikken og slik at det blir mulig å senke tollen på økologiske produkter i perioder med stort importbehov som ikke sammenfaller med importbehov for tilsvarende konvensjonell vare. Tilsvarende bør tollreduksjon vurderes for å sikre tilgang til ingredienser som kan utløse norsk foredlingsproduksjon.
Følge med i utviklingen av alle slags særordninger for miljøvennlige produkter og arbeide for at økologiske produkter blir tatt med.
Be Finansdepartementet vurdere momsreduksjon på økologiske produkter, slik Frankrike og Storbritannia har foreslått for EU-kommisjonen, med sikte på å fremme salget.

Minst mulig import

Legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer kan fylles med norsk produksjon.
Særlig arbeide for å øke norsk produksjon av økologiske potet og grønnsaker, frukt og bær - med sikte på selvforsyning.
Arbeide for at produksjoner som jordbær, kirsebær, stangselleri, blomkål og salat, som sprøytes mye i konvensjonell produksjon, legges om for å bidra til redusert bruk av sprøytegifter.
At det settes inn yterligere produksjonsstimulerende tiltak for å få mer økologisk melk i markedet, herunder økte produksjonstilskuddssatser, øremerkede kvoter for økologisk melk, og egne veiledningstilbud for økologisk melkeproduksjon. Dette er nødvendig for å få utviklet et bredere norsk sortiment av økologiske meieriprodukter.
Stimulere til økt norsk produksjon av økologiske urter (forskning på egnede sorter, veiledning, markedsføringshjelp).
Bidra til å utvikle bedre ordninger for omsetning av og næringsutvikling basert på økologisk frukt og bær.

 

 

Oikos vil bidra til næringsutvikling, økt verdiskapning og økt omsetning ved å arbeide for bedre markedsføring og et økt utvalg av foredlede økologiske forbrukerprodukter.

 

Oikos vil:

Bedre frambud og markedsføring i butikk

Kontinuerlig arbeide for bedre plassering av og bedre informasjon om økologiske produkter i butikk, bl.a. gjennom prosjekter som 80i08.
Arbeide for at de store kjedene gjennomfører flere kampanjer med lavere priser på økologiske produkter, både råvarer og bearbeidede produkter, i perioder der volumene er store nok til produktkampanjer.

Forbrukerrettet informasjon/generisk markedsføring

Drive troverdig og faktabasert informasjon om produksjons- og foredlingsmetoden, og ikke underkommunisere forskjeller i kvalitet og miljøpåvirkning fra ulike driftsformer. Gå aktivt ut i media med denne informasjonen, når økologisk landbruk er negativt omtalt.
Gi markedsaktørene innspill til deres markedsføring av økologiske produkter.
Samarbeide med KSL-Matmerk om å utarbeide entydig kommunikasjon sammen med Debio og sentrale markedsaktører.
Arbeide for at Oikos får økonomiske rammer til å drive generisk markedsførings- og kommunikasjonsarbeid omkring merkvalitet i økologiske produkter og produksjon, komplementært til generisk markedsføring i regi av KSL-Matmerk.
Insistere på at KSL-Matmerk løfter fram Ø-merket i sin generiske markedsføring og slik bidrar til å hjelpe forbrukeren til å finne fram til produktene i butikk. Vi vil videre arbeide aktivt for en tydelig og etterrettelig kommunikasjon av merkvalitet i offentlige kampanjer.

Bredere vareutvalg

Bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og -forbruk forankres i flere sektorer enn i landbrukssektoren.
Arbeide for at norske produkter skal dekke etterspørselen etter økologiske produkter.,
Arbeide for og bidra til en egen handlingsplan for økt produksjon, foredling og salg av økologisk kjøtt - hvit og rødt.
Arbeide for at en større andel av norske fisk og sjømat kan oppnå merking og selges som økologisk, både i hjemmemarkedet og ved eksport.
Utrede utvikling av regelverk for økologisk produksjon av vill fisk med utgangspunkt i kystnære farvann, og som en del av en økosystembasert forvaltning av truede fiskebestander.
Arbeide for utvikling av flere økologiske fleringrediensprodukter.
Arbeide for et større utvalg av økologiske tekstiler på det norske markedet.

Produsentsamarbeid/nye koblinger

Stimulere til lokalt og regionalt samarbeid mellom økologiske produsenter for å sikre bredere utvalg og stabile leveranser.
Bidra til utarbeidelse av informasjonsmaterielle omkring tilrettelegging og samarbeidsformer for økologisk drift, sammen med Debio, Bioforsk Økologisk og Norsk Landbruksrådgivning. Særlig vektlegge mulighetene for nettverkslandbruk som kobler f.eks. svin- og fjørfeproduksjon med overskudd av gjødsel som leveres til kornbruk med ellers liten tilgang på gjødsel, og hvor det fra kornproduksjonen tilbakeføres korn og halm til svin og fjørfeprodusentene.
Bidra til videre utvikling av koblinger mellom økologisk mat/produksjon og økoturisme.

 

 

Oikos vil arbeide for styrket utdanning og forskning innenfor økologisk matproduksjon (primærproduksjon og foredling) og marked/frambud.

 

 

Oikos vil:

Forskning og Utvikling

Arbeide for at det settes av større midler til forskning på økologi i hele verdikjeden over Jordbruksavtalen og kanalisert gjennom relevante programmer i Norges forskningsråd.
Særlig arbeide for mer forskning som kan synliggjøre de samfunnsøkonomiske effektene av en overgang til økologisk produksjon, for slik å gi myndighetene kunnskapsgrunnlag for å ta informerte beslutninger og utforme politikk.
Foreslå forskningsprosjekter på økonomisk optimalisering av økologisk drift gjennom bedre utnyttelse av lokale ressurser, ulike former for driftsamarbeid og utveksling av innsatsvarer gjennom nettverksavtaler. Gjerne pilotprosjekter med følgeforskning.
Stimulere til utvikling av egnede sorter og raser for økologisk produksjon i Norge (for eksempel mer motstandsdyktige frukt- og bærsorter).
Samarbeide aktivt med norske forskningsmiljøer som forsker på relevante tema.
Bidra til (videre)utvikling av utdanning i økologisk landbruk i utviklingsland.

Grunnopplæring/videregående opplæring

Arbeide for å videreutvikle utdanningstilbudet på videregående nivå med tydelig fokus på kompetansemål for økologisk drift innen læreplanene for agronomi og gartneri - og følge opp at dette tilbudet gis.
Innlede et tettere samarbeid med og bidra til markedsføring av skoler som gir utdanning i økologiske landbruk.
Arbeide for opprettelse av og gode vilkår for økologiske skole- og parsellhager.
Arbeide for kompetanseoppbygging for lærere og annet personell ved naturbruksskolene i økologiske prinsipper.

Etterutdanning/veiledning

Stimulere til utvikling (nettbaserte) etterutdanningskurs for bønder, rådgivere i samvirkebedrifter, ansatte i veiledningstjenesten osv.
Arbeide for å opprette fadder/besøksgårder for omleggingsbønder og andre som trenger det.
Arbeide for et bredere tilbud om spesialkompetanse innen økologisk landbruk og matfaglig kompetanse omkring bruk av økologiske varer.
Arbeide for at økologisk produksjon og forbruk integreres i større grad i den generelle veiledningstjenestene innen både landbruk og storhusholdinger.
Arbeide for at alle produsenter og virksomheter skal få tilbud om et mer omfattende kurs i økologiske prinsipper og regelverk ved innmelding i Debio.
Styrke sine egne veiledningstiltak overfor primærprodusenter (her under søke finansiering for en guide til økologiske innsatsvarer) og arbeide for gode rammevilkår for etablerte ordninger i regi av Norsk Landbruksrådgivning - inkludert videreføring av gratis førsteråd.

Internasjonal utveksling

Arbeide for økte muligheter for kompetansebygging gjennom faglig utveksling og kontakt og samarbeid med aktuelle miljøer i utlandet.

 

 

Oikos vil stimulere til økt offentlige forbruk av økologisk mat og andre økologiske produkter.

 

Oikos vil:

Kantiner/storhusholdninger

Arbeide for at det offentlige går foran og setter seg som mål at 15 % av mat servert i offentlige kantiner skal være økologisk i 2010.
Arbeide for et godt og samordnet veiledningstilbud overfor storhusholdninger/ offentlige kantiner, forankring blant og motivasjon av ansatte innenfor

storhusholdninger som ønsker å kunne tilby økologiske varer - i samarbeid med andre aktører.

Bidra til et fungerende distribusjons- og logistikksystemer for levering av økologisk mat til storhusholdninger, blant annet ved å fremme produsentsamarbeid.

Økoløft i kommunene

Samarbeide med kommunene om å utvikle tiltak innenfor "Økoløft i kommuner" særlig med sikte på å få økologisk mat inn i kommunale storhusholdninger. Vurdere de foreløpige resultatene og eventuelt arbeide for en forlengelse av prosjektperioden.
Arbeide for at kommunene hjemler en forrang for lokale økologiske produsenter, når det gjelder leveringsavtaler til kommunale virksomheter, i innkjøpsbestemmelsene.

Skolen som marked

Arbeide for at Kunnskapsdepartementet legger til rette for at det blir mulig å velge økologiske produkter innenfor ordningen med gratis skolefrukt /eventuelt gratis skolemåltid.
At økologisk skolemelk tilbys over hele landet.
Arbeide for økologisk skolefruktordning. Økologisk skolefrukt må prissubsidieres slik at den kan tilbys skoler på samme vilkår som konvensjonell skolefrukt.

 

Oikos vil delta aktivt i samarbeid for utvikling av økologisk produksjon og forbruk

 

Oikos vil:

Nasjonalt samarbeid

Delta aktivt i og bidra til å videreutvikle Møtearena for økologisk produksjon og forbruk. Møtearenaen må bli videreført fram til 2015 og få handlingsrom til å være en aktiv møteplass hvor alle relevante aktører, inkludert andre sektorer og andre departementer enn LMD, involveres i strategiarbeidet.
Fylle rollen som talerør for interessene til økologiske produsenter og forbrukere der rammevilkårene for økologisk produksjon og forbruk fastlegges.
Arbeide for å få finansiert og opprettet en juridisk veiledningstjeneste som kan bistå økologiske produsenter i forhold til produksjon og foredling.

Internasjonalt/utviklingssamarbeid

Delta aktivt i IFOAM
Bidra til å utvikle økologisk produksjon gjennom prosjekter i Øst-Europa og Afrika og dermed også skaffe oss kunnskap om økologisk produksjon under andre rammebetingelser.
Ha særlig oppmerksomhet rettet på informasjon om, produksjon og foredling av økologisk bomull.
Arbeide for å få økologisk produksjon (økologiske produkter) inn i eksportstrategier for norsk fisk og sjømat.
Ta initiativ til å etablere et norsk-finsk-svensk samarbeid om utvikling av regelverk for økologisk reinsdyrdrift.
Vurdere hvordan krav til anstendige lønns- og arbeidsforhold kan bygges klarere inn i det økologiske regelverket i tråd med IFOAMs prinsipper - eventuelt i samarbeid med Fairtrade.
Aktivt informere det offentlige, bedrifter og andre om økologisk produksjon og produkter, som et bidrag til en satsing på samfunnsansvar og etisk handel - blant annet gjennom Initiativ for Etisk Handel og Forum for utvikling og miljø.