Feelgood-økologisk inspirasjon

Trubadur-farbror skriver lyrisk og praktisk om kompost og frigjørende livsglede
Forside Stefans lilla gröna
Stefan Sundström (tekst)
Jeanette Andersson (foto)
Stefans lilla gröna:
en handbok i utanförskap.

ETC förlag, Stockholm 2010.
ISBN 978 91 85949 120

Den svenske visesangeren Stefan Sundström har skrevet bok om sitt økologiske sjølbergingsjordbruk. ”Konstgödsel går inte att hålla på med på den här planeten så länge till, om jag får säja min mening”. Bokas undertittel er En handbok i utanförskap, og Ren Mat forventet noe i retning av en moderne lærebok i kål og poteter til husbehov.

Beretningen om Gale Gunnar
La det være sagt: Noen håndbok i selvberging er denne boka ikke. For det første må en selvberger drive med adskillig mer matnyttige ting enn å produsere sin egen snus. Stefan gidder ikke skrive om trivielle ting som potetdyrking og vedhogst. For det andre skriver han at det er kjekt og ressursvennlig å ha høns, men i stedet for praktiske tips om hønsehold, får vi en lang beretning om hanen Gale Gunnars liv og død.

Veien ut
Men ok, så er dette ingen håndbok. I stedet går det langsomt opp for meg at jeg har fått tak i en kompost-modernistisk perle. Dette er feelgood-økologi som jeg ikke har lest siden Bjørn Gabrielsens Veien ut. Den som humret over Gabrielsen, vil fryde seg over Sundström.

Gratis fôr og gratis gjødsel
”There is a crack in everything. That’s how the light gets in”, synger Leonard Cohen, og Sundström synger med.
Bokas hovedbudskap er at du ikke er nødt til å kjøpe alt i butikken. Det er frigjørende å dyrke noe mat sjøl og lage mat av noe som ellers ville blitt kastet. Derfor altså: Ha høns – som forvandler matrester til egg. Lag eplesider av nedfallsfrukt. Ufisk som mort og abbor kan syrnes, og skal du slakte et dyr, så ta for all del vare på blodet, innmat og avskjær (til Stefans korvrecept).

Behöver Inte Er
Stefans lilla gröna
er befriende lesning. Han skriver både for den som ikke kan - eller ikke vil - bruke masse penger på dyre økovarer i de vanlige butikkene – og han fnyser av overklassens forakt for dem som er så dumme å kjøpe maten sin på Lidl. Men gu’så deilig det er å gå forbi Lidl likevel, eller kioskene som selger dyr snus, og vise dem fingern. ”Jag Behöver Inte Er!”.

Här blir Döden Liv
Boka er gjennomillustrert av Jeanette Anderssons vakre bilder av glade og rufsete mennesker med beina i komposten. Og nettopp kompost er en av Sundströms hjertebarn. De fleste som har kjøkkenhage er klar over at kompost er lurt, men få har beskrevet komposten like lyrisk som vår svenske visesanger
”Jag har ställt som en liten Buddhastaty från Öland där; bara som en liten trädgårdstomte, som visar att här blir Döden Liv, som Bellmann sjunger, här omvandlas gamla livströtta bananskal til prunkande persilja, här blir hästskit til söta björnebär, det är en tröst för mej när jag tänker på att jag ska dö. Jag skojar inte”.

Keith Richard-relikvie
Han beskriver komposten som et husdyr, en tamagochi, eller en trofast venn. Og selv om denne anmelder har sett og hørt mye rart etter sine seks år som økoredaktør, er det første gang jeg har hørt om noen som skryter av å ha kompostert en sigarett fra Keith Richards sigarettpakke. Jeg gir meg ende over og tilgir alle manglende detaljer og fornuftige tabeller. I stedet koser jeg meg over dyrkingsbeskrivelser til de seks plantene Sundström får skikkelig sving på: pastinakk, tomat, tobakk, jordskokker, nesler og bondebønner. ”Skulle man hamna i skiten ordentlig så kan man klara sej på bondbönor o
g jordärtskockor...”. Dere skal heller ikke se bort fra at jeg begynner med å melkesyregjære grønnsaker etter oppskrift fra vår venn Stefan.

 

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører