Klimatallerkenen

Det er ikke kuene som produserer for mye metan. Det er menneskene som produserer for mange kuer.
Forside: økologiske Fodspor på køkkenbordet
Lise Faurschou Hastrup
Økologiske fodspor på køkkenbordet:
Sundhed, miljø og klima i én mundfull.

Tritla forlag 2010
ISBN 978-87-994005-0-8

Så har danskene også fått sin økologiske klima-kokebok. Lise Farschou Hastrup og det vesle Tritla forlag presenterer klimavennlig matlaging i boka Økologiske fodspor på køkkenbordet.

VILLEDENDE
Innledningsvis forklarer forfatteren hvorfor økologisk mat er nødvendig av klimahensyn. For det første kan vi ikke isolere “klima” til en enkeltfaktor og gi blaffen i grunnvannet, dyrevelferden, det biologiske mangfoldet og menneskers helse. Og for det andre er “klimaberegninger” basert på kilo avling per mål villedende, siden de konvensjonelle produktene inneholder mindre tørrstoff enn de økologiske.

KOSTELIG OM KUER
Teksten om “Kvæg, kød og klima” er kostelig. Her slår forfatteren fast at det ikke er kuene som produserer for mye av drivhusgassen metan. Det er menneskene som produserer for mange kuer. Boka inneholder også en rekke praktiske råd for den som vil ta klimahensyn på kjøkkenet. Det meste av disse rådene har en miljøbevisst leser hørt før. Hastrup har skrevet en god “tænk hvis”-spalte, som kan få leseren til å drømme seg bort. “Tenk om folk en gang vil gå på klimakur i stedet for slankekur”.

AVHENGIG
Så kommer vi til oppskriftsdelen, og dette er dame som mener alvor. I motsetning til katta har hun eliminert kjøtt fra kostholdet, og oppskriftene er vekselvis vegetariske og veganske. Ulempen med et vegetarisk kosthold i Norden er at man blir avhengig av importvarer store deler av året, og forfatteren bruker rikelig av cashewnøtter, kokosolje, sesamfrø og andre langreiste ingredienser. Hvorvidt dette er mer klimavennlig enn å spise en kortreist elgbiff kan sikkert diskuteres. Kokeboka er inndelt i sesonger fra vår til vinter, noe som er bare delvis vellykket. Det er uklart for meg hvorfor det er sesong for tørre butterbeans og tørre cashewnøtter i en dansk sommer. Men forfatteren får understreket poenget om at vi skal spise rabarbra om våren og jordbær når det er jordbærsesong.

KVASINAVN
De lekre matbildene i boka er tatt av fotograf Nils Henrik Pedersen, og de gir leseren utrolig lyst på selv ganske sære ting som ristede kikerter. Dessverre er ikke den språklige oppfinnsomheten hos vegetarkokker spesielt stor, så vi blir presentert for mange retter med kvasinavn som “spirebiffer” og “veganersteik”, som sikkert smaker brukbart men ikke har noe med steik å gjøre, fordi den hovedsakelig består av kokte kartofler.
Alt i alt, en brukbar og økologisk klimakokebok for den som trenger flere vegetaroppskrifter. Det er synd tittelen er så dårlig: Jeg vil ikke ha fotspor på kjøkkenbordet mitt, uansett hvor økologiske de ellers måtte være.


Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører