Dyrk asparges!

26.05.2014

En tålmodig gartner kan ha glede av asparges i generasjoner! Har du en hageflekk som egner seg burte du prøve å dyrke asparges.

Få bønder i Norge satser på asparges, og så vidt vi har klart å finne er det bare én bonde i Rygge ved Moss som har et lite felt med økologiske. Ugress, spesielt kveke, er aspargesens største fiende, og dette gjør det utfordrende å dyrke dem økologisk. Dyrkes et stort område kan ugresset bli uhåndterlig, men i hager og parseller er det enklere.

Du trenger en god porsjon med tålmodighet, for det tar tre til fire år fra du sår til du kan begynne å høste. Til gjengjeld har du asparges livet ut! Ved Stend videregående skule i Fana jobber Kari Bøckmann som er utdannet økologisk agronom. Hun oppfordrer hageeiere til å dyrke en seng med denne gode grønnsaken. Hvert år dyrkes det asparges i drivhusene på skolen, og disse går raskt unna i gårdsbutikken. Kari har også asparges i hagen, og har kunnet glede seg over avlingene i mange år. Hun legger tang som jorddekke, og så et gressdekke på toppen. Der hun kniper av asparges kommer det nye skudd hele høsteperioden som varer frem til St. Hans. Deretter lar de aspargesen vokse opp til en fjærlett hekk som kan bli opptil to meter høy. Dette gir opplagsnæring som går tilbake til jorden.

Frø sankes fra de røde bærene som kommer etter endt sesong. Asparges er en staude, og tåler høyt saltinnhold i jorda. De vil også ha mye sand, derfor er strender også det vanligste voksestedet for asparges som har frødd seg. Det er funnet viltvoksende asparges, spesielt omkring Oslofjorden og sørover mot Kristiansand. Grønn asparges inneholder mer næring enn den hvite. Det er de grønne som dyrkes mest i Norge. Fersk asparges skal kokes i ca 1 minutt i fosskokende vann med litt salt, eventuelt også en klype sukker for å beholde sprøheten eller den kan spises rå.

Asparges inneholder en svovelholdig organisk syreforbindelse som er svært vannløselig, derfor binder den seg til urinen og får denne til å lukte. Alle som spiser asparges skiller ut svovelforbindelser, men det er bare halvparten av oss som er genetisk disponert for lukt. Asparges inneholder få kalorier, men er rik på kostfiber, spesielt inulin som bidrar til en sunn tarmflora. Det er også en kilde til vitamin E ,C, B og folat. De inneholder også saponiner som sies å ha en betennelsesdempende og blodtrykkssenkende effekt.

ETTERLYSNING:

Norsk Genressurssenter ønsker tips om gamle, flerårige mat- og krydderplanter.
De ønsker kun informasjon om plantemateriale som sannsynligvis er minst 50 år eller eldre. Det
kan være en plante som er arvet fra bestemor, eller som fortsatt står i bestemors hage. Planter som har forvillet seg ut av hager er også av interesse. Norsk Genressurssenter er særlig interessert i Asparges, Stolt Henrik, Skorsonnerot, diverse arter løk, Stjernemelde og Vadderot.
De kartlegger også eldre krydder- og medisinske urter. Disse kan være av interesse; løpstikke, estragon (fransk og russisk), spansk kjørvel, kvann, kalmusrot, malurt, timian, isop, fennikel, sitronmelisse, kattostene, mynter m.fl. Hvis dere sjekker nettstedet skogoglandskap.
no/artikler/2014/fleraarige/ kan dere se bilder av de forskjellige plantene.
Vill vasspepper er også av interesse. Stephen Barstow er takknemlig for alle tips, helst med bilder.
sbarstow2@gmail.com tlf. 915 29 516.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører