Hvitløk

23.09.2013

Høsten er tiden for å sette hvitløk. Plant noen fedd før frosten kommer og få ti ganger så mange tilbake neste år. Her er oppskriften på hvordan du skal lykkes som ”hvitløksbonde” langt mot nord.


Hvitløken gir både
maten og helsa en piff av det gode slaget. Selv her i nord er det vanskelig for noen av oss å tenke oss et fullverdig måltid uten litt hvitløk. Denne smakfulle løken passer til alt, kanskje ikke til rømmegrøt, men ellers har bruken veldig få begrensninger. Ofte forbinder vi denne lille løken med lune middelhavsland, men Kirsty McKinnon, fagkonsulent ved Bioforsk og hagebokforfatter, knuser denne forestillingen slik hun ofte knuser egenhøstede hvitløk i maten. – Hvitløken er en barsk plante, den tåler frost og kulde godt, og kan derfor fint dyrkes her i nord, forteller hun. – Faktisk er hvitløken avhengig av en kuldeperiode for at den skal dele seg i fedd.

Kirsty har mye og god erfaring med denne planten i egen hage. Hun forteller at hvitløken er flerårig, og at den formerer seg ved at den danner sideløk, de vi kaller fedd. Det er disse vi setter i jorda for å dyrke nye hvitløk. Noen kjøper settematerialet fra grønnsaksdisken, det er det enkleste selvfølgelig. Sørg i så fall for at hvitløken du kjøper har friske og fine fedd. Det er bra om butikken vet hvor den kommer fra, og at den er økologisk så klart. Spesialbutikkene selger økologisk hvitløk, og det hender også at vanlige dagligvarebutikker har dem. For oss private dyrkere vil det ikke bli snakk om mengder, antagelig ikke nok til å dekke eget behov hvis hvitløk virkelig er blant favorittene. Men det er artig å forsøke seg med grønnsaker som kan overleve en streng vinter. Ikke mange kan det, egentlig er det vel bare grønnkål og jordskokk som har en god mulighet for å overleve vintrene her i landet.
– Jeg anbefaler å kjøpe setteløk fra forhandlere av økologiske frø, for eksempel fra Solhatt, for å sikre sykdomsfritt materiale, sier Kirsty. – Da vet du også at sorten er tilpasset norske forhold, ikke spanske, franske eller italienske. Husk å bestille i god tid. Senere kan du ta setteløk fra egen avling. Feddene kan settes ganske sent på høsten, rundt fire uker før frosten setter seg i bakken. Da rekker den å feste røttene før vinteren. Setter du dem om våren, vil løken ofte bli liten og uten fedd, sier hun. – Noen sorter egner seg imidlertid til å settes om våren, spør etter disse hvis høsten gikk deg hus forbi.

Oppskriften på hvordan vi kan lykkes med hvitløk i hagen virker overkommelig. Har du en liten flekk som blir ledig etter årets høst er det jo bare å prøve – og kanskje feile. Egenerfaring kommer alltid godt med, og er som regel nyttig å ha i tillegg til de rådene vi får av dem som kan det. Her er Kirstys råd, basert på mange års erfaring.

• Hvitløken vokser best i lett, porøs og veldrenert jord. Finn en varm og lun plass.
• Skill feddene forsiktig fra hvitløken du har kjøpt, og sett dem med spissen opp 4-5 cm ned i jorda med 10-15 cm mellom hver plante og ca 20 cm mellom radene. Løse hvitløksfedd med grønn spire kan også settes i jorda. De egner seg bedre til å plantes enn til å spises!
• Dekk gjerne med halm, høy, gress el.
• Plantene skal vannes ofte, men med små mengder vann så lenge jorda er tørr og frostfri.
• Mot våren vil forhåpentligvis grønne, hule blader stikke opp av jorda, gjennom snøen hvis den ennå ligger, og vokse seg lange frem mot midtsommeren. Luk flittig, hvitløken har mange sterke konkurrenter.
• Har du valgt en sort med hard stengel vil det dannes en krøllete blomsterstengel med spiselige småløk på toppen. For at løken skal utvikle seg best mulig, bør stengelen knipes.
• Hvitløken er høsteferdig når bladene bli brune og visne på tuppen.
• Løsne jorda rundt planten med en spade eller greip, vær varsom, hvitløken kan lett knuse.
• Vask hvitløken fri for jord. Heng dem opp en uke eller to til tørk på en luftig plass.
• Hvitløk skal lagres kjølig og tørt.


utropstegnHVITLØK, Allium sativum, er nær beslektet med kepaløk, sjalottløk og purre. Den stammer fra Øst- og sentral-Asia og kom til europa under middelalderen. Den har trolig vært en kulturplante i mange tusen år. På midten av 1800-tallet oppdag- et Louis Pasteur dens naturlige antibiotiske egenskaper. Hvitløk kan bidra til å forebygge hjertesykdommer, være rensende for leveren og fordøyelsen og ha en antibakteriell effekt.
Hvitløk kan dyrkes vekselsvis med kepaløk, purre og vårløk for å hindre oppformering av skadedyr og sopp som går på løkvekster. Ikke la den gro mer enn et par-tre år i samme jord. Den bør ikke plantes etter mais eller luserne (fôr). Hvitløk sammen med gulrøtter kan redusere angrep av gulrotflue og andre skadedyr. Planter du hvitløk sammen med roser vil rosen gi en sterkere duft, noe de benytter seg av når rosene skal brukes til parfyme. Ved å gjødsle rosene med kompost som inneholder løk, skjer det samme. Løk holder også udyr unna rosene.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører