Jordas surdeigskultur

09.05.2015

Primstaven forsikrer at det er vår, men denne aprildagen i Ås er heller sur og grå. Det siver en lei lukt fra jordene, men på sin side av gjerdet greipvender Berit Swensen komposthaugen slik at mikrolivet får en dose oksygen. Denne komposten er luktfri.

Vi har tidligere skrevet om AKKU her i Ren Mat, fordi dette er viktig. Aerob kompostkultur handler om å dyrke fram en balansert blanding av det mikrolivet som matjorden trenger for å holde seg sunn. Nesten som en slags surdeigskultur for jordsmonnet. Symbiotiske mekanismer av bakterier, sopp og andre mikroorganismer som finnes i humus, og danner ny humus, trenger oksygen for å kunne bearbeide organisk materiale. – Det samme prinsippet gjelder i hagen som på bondens åker, det må være rikelig med liv i jordsmonnet, sier Berit. – Vi snakker ikke så mye om nedbryting, det er mer presist å kalle det for omdanning; organisk materiale blir omdannet fra karbonforbindelser til næringsstoffer for nye planter. Et spekter av organismer i et komplekst samarbeid bryter ned og bygger opp på nytt igjen, forklarer hun.

Berit har dr. scient-grad innen jordkultur og jordprosesser fra Universitetet på Ås, hovedfag i plantefysiologi fra Universitetet i Oslo og kjemiingeniørutdannelse fra Oslo ingeniørhøyskole. Iført strikkejakke og møkkagreip er hun ikke akkurat slik vi ser for oss en forskende laboratoriedoktor. – Jeg bruker ikke hvit frakk, det er jo stort sett bare meg, og laboratoriet er i kjelleren her, sier Berit og smiler. Sammen med en annen nestor innen økologi, Kristian Ormset, har hun drevet VitalAnalyse siden 2001. Berit er faglig leder. VitalAnalyse er en ideell, selveiende og frittstående stiftelse med formål om å utvikle og tilby analyseverktøy og rådgiving om matjord og kompostering. Menneskehetens eksistens er knyttet til mulighetene for å produsere mat, så dette er viktig forskning. Jordas evne til å gi oss mat henger sammen med at jordsmonnets flittige arbeidere, bakterier og annet mikroliv, er friske, varierte og mange. Det er disse som produserer humuslaget, selve matjorden vår. Vi snakker om verdens største arbeidsplass. – Til sammenligning vet vi jo at kroppene våre har en beholdning av mikrober som langt overgår antallet celler. Som for mennesker, så også for matjorden.

Mikrolivet er av den aller største betydning, forklarer Berit. – Det er viktig å kunne analysere matjordens evne til å foreta omdanningen av planterester og annen biomasse. I tillegg må vi også ha konkrete tiltak å sette inn der mikrolivet mangler eller er i ubalanse. VitalAnalyse har mange samarbeidspartnere; avfalls- og gjenvinningsbedriften Lindum i Drammen, Kongsgården på Bygdøy, Buskerud fylkeskommunes prosjekt “Levende matjord”, forskere, bønder og til og med golfklubber. – Ingen er så opptatt av at jorda er sunn og gresset grønt som de som driver golfbaner!

Med nordmørsk underfundighet sier Kristian Ormset at den vanlige bonden derimot ofte har mer enn nok med andre praktiske gjøremål, og at jordas mikroliv kanskje drukner litt i alt det andre han har å tenke på. Vi forstår på ham at det ikke er enkelt å utfordre tradisjonelle tenkemåter, selv om de fleste vet at tunge landbruksmaskiner gjør jorden kompakt. Det går utover jordsmonnets evne til å absorbere og holde på vann, og vi får avrenning av viktige mineraler og næringsstoffer. Selve humuslaget er tynt, det kan lett skades eller forsvinne helt. I et globalt perspektiv er det avgjørende at vi får kontroll på denne situasjonen. – Et trekk ved bondestanden kan synes å være at de ikke gjerne endrer de vante måtene å gjøre ting på, særlig ikke hvis de tror deres måte er den beste. Dette gjelder økologiske bønder så vel som de andre. De gjødsler med bløt, stinkende gjødsel. Men nå viser det seg at anaerob bløtgjødsling med store mengder dyremøkk ikke nødvendigvis gagner matjorden. Bare se på skyen av måker som følger møkkasprederen på jordet, sier Kristian. – De jakter meitemarken som rømmer unna det tøffe miljøet som bløtgjødslingen skaper. Kristian tror det er på tide å utfordre de gamle metodene. – Det er helt unødvendig at det skal lukte så ille.

Vi har besøkt en annen gård litt nord for Skien. – Det finnes løsninger, mener Knut Vassdal, bonde og samarbeidspartner med VitalAnalyse. – Jeg har to hobbyer, forteller han, – den ene er å omdanne møkk til gjødsel, og den andre er speking av kjøtt. Det er faktisk ikke så stor avstand mellom de to temaene; begge handler om å spille på lag med mikroorganismene for å komme fram til et resultat som ikke lukter vondt og er helseskadelig. Knut driver forsøk med møkk som gjødsel for å bedre jorden. – Jeg kaller det foredling, rett og slett. I tidligere tider brukte de tørrmøkk, og det fungerte bra. Men når kumøkk får et halvt år uten oksygen i en kum eller tank blir det fæle greier. Han forteller om “tretrinnsmetoden” i produksjonen som gjør de kjemiske forbindelsene i gjødselen stabile. Han presiserer at det ennå må betegnes som testing i mindre skala, – men dette kan godt være den største revolusjonen i landbruket siden Sam Eyde kom opp med kunstgjødselen, sier Knut. – Den store forskjellen er at vår prosess bruker biologien i stedet for kjemien, og at energibehovet til denne prosessen er mye, mye lavere, sier han. – Det har blant annet med oksygentilgangen å gjøre, forklarer Berit Swensen. – Både møkk og urin fra dyra skyfles ned i kummer og lagres på tanker uten luft. Dette kan skape et variert og tallrikt mikroliv, men det er bare de mest hardføre, gjerne patogene, bakteriene som overlever, og de vil også gå løs på det naturlige mikrolivet når de slippes løs på jordet. Møkk som har ligget uten lufttilgang gjærer ikke, men vil snarere råtne. Det er verdt å minne om at fullgjødsling med NPK-gjødsel som hovedsakelig er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), tilbyr en fattig erstatning for de over 90 forskjellige typer mineraler og naturlige komponenter som god matjord bør inneholde.

Mye kunstgjødsling, sammen med avrenning og erosjon fra komprimert jord, vil over tid bety en opphopning av salter. Bruk av AKKU tilbyr en langt mer skånsom behandling av jorden vi dyrker, mener de som forsker på dette. – Vi må forsøke å forstå hva sunn jord er, sier Berit. – I mye jord er strukturen som holder på vann og næringsstoffer skadet, det hjelper ikke med tilskudd av næringsstoffer hvis de bare blir vasket ut i bekker og elver! Ute i felten gjør VitalAnalyse enkle spadediagnoser når de er på et jorde. Slik ser de om jorda har fin grynstruktur – eller ikke. Mikroliv og sopp skaper forbindelsene som holder på denne strukturen i jorda, og et rikt liv av mikroorganismer er en forutsetning for at også meitemarken skal kunne gjøre sin jobb med å forbedre den. Kompostmarken, den lille rosa, livlige meitemarken er viktig. Den beveger seg nemlig mest i det horisontale planet og er med på å distribuere næringsstoffer og mikroliv utover i jordet eller i hagen. Andre typer meitemarker beveger seg gjerne mest i det vertikale planet, og da skjer ikke slik distribusjon i samme grad. Markene har viktige funksjoner, de både prosesserer organisk materiale gjennom seg, og de lager drenerende ganger i matjorden. – I jord som er kompakt og har lite mikroliv er det som regel langt mellom meitemarkene. Meitemarken er ofte en markør for om jordsmonn er ved god helse, forklarer Berit.

Pløying av åkerland har lenge vært svært omdiskutert. Det finnes gode grunner til å pløye jorden, men pløying må utføres med skjønn. – Vi var nylig på et jorde hvor vi fant halmstubber 15-20 centimeter nede i jorda, vendt ned med plog for flere år siden. Siden det ikke fantes mikroliv av betydning, og fordi jorden var så kompakt at oksygen ikke trenger ned, bar halmen lite preg av omdanning. Mikrolivet er “husdyr” som må stelles godt, sier Berit mens hun lufter komposthaugen foran veksthuset sitt. – Er komposteringen god skal det ikke lukte vondt. Får du vond lukt i bingen er det gjerne et symptom på at noe er galt. Prøv å skape luftighet i komposten, for eksempel ved å legge i kompostmark, bruke kompoststrø eller ved å stikke hull med en kompostlufter med mothaker slik at oksygen slipper til. Komposten bør heller ikke bli for varm. Mellom 40 og 55 grader er fint.

Det lukter rett og slett død og pine når møkkasprederen dras rundt på jordene her i Ås, sukker Berit. – Tar jeg en prøve ned i laboratoriet og analyserer den, vil jeg blant annet finne likgiften kadaverin. Slik luktet det ikke før det industrielle landbruket tok over. Kanskje på sikt vil våren bli mindre stinkende for oss som befinner oss på overflaten og sunnere for alle de små krypene nedover i lagene?

VitalAnalyse analyserer prøver fra jord og kompost.
Se vitalanalyse.no for mer informasjon. Se også
soillearningcenter.com. Dette er hjemmesiden til
Dr. Elaine Ingham, en merittert forsker på temaet
jordkvalitet. Denne siden tar opp det meste om jord
og mikrokultur, både for hageeiere og bønder.

Filmer:

http://vimeo.com/channels/raythesoilguy/23850878

https://www.youtube.com/watch?v=L8v_XfF1An0

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører