Lag din egen jord

19.04.2013

Noen er hekta på det, andre rynker på nesen når de hører ordet. Kompost handler om liv og død. Eller omvendt.

Hvor blir det egentlig av alt løvet som faller ned fra trærne i skogen om høsten? Og alle plantene som visner hver høst? De halvråtne eplene som ble liggende på bakken? Når snøen smelter om våren finner vi igjen noen grå og triste rester av fjorårets sommer, men i løpet av kort tid forsvinner alt som minner oss om høst og død i en eksplosjon av lysegrønt liv. Fantastisk og vidunderlig, ikke sant?

Jorden renovasjonsarbeidere
Det er naturens renovasjonsarbeidere som er i sving. De rydder opp, sørger for at det døde brytes ned og gir næring til nytt liv. Noen av dem ser vi, mark og biller for eksempel, men de fleste jobber i det skjulte. Og det er mange av dem, flere milliarder i en god neve kompostjord. Hvem er de, hvor kommer de egentlig fra og hvor blir de av? Naturen er full av vidunderlige mysterier…

KARSE-TESTEN
For å finne ut om komposten er ferdig nedbrutt, slik at den kan brukes til småplanter og til å så frø i, kan du ta karseprøven: Legg litt kompost på en skål. Vann godt og så noen karsefrø. Dekk med plast. Sett skåla i lyset fra vinduet. Hvis ikke karsen står grønn og fin etter fem dager, er komposten fremdeles umoden. Mikroorganismene har da spist frøene.
DETTE TRENGER DU
• En god, isolert og musesikker kompostbeholder (priser fra kr 2200 til 7000)
• Tørt og passe grovt strø
• Gode røreredskaper
• Grøntområde der den ferdige komposten kan brukes
Sjekk gronnhverdag.no for praktisk informasjon om kompostering og tips om gode kompostbeholdere.
BRUNSNEGLEN OG KOMPOST
Brunsneglen er en kjedelig gjest i hagen, det vet alle som har opplevd denne. Den liker å gjemme seg og legge eggene sine i grøntavfall, og derfor frarådes vi å ha komposthaug og å bruke jorddekking. Det anbefales å ha en ryddig og striglet hage, altså det motsatte av en frodig, økologisk hage. Vanskelig dilemma. Hvis du er plaget med brunsnegler, kan du vurdere å bytte ut komposthaugen med en tett kompostbeholder. Du kan også velge å dyrke planter som sneglen ikke liker.

Samarbeid med hagen din
Tar vi oss tid til å sette oss litt inn i dette fantastiske kretsløpet kan vi få god drahjelp med hagearbeidet. Det handler om å samarbeide med naturens gode hjel­pere ved å legge forholdene til rette for dem. Da kan vi oppnå en hage som i stor grad er selvforsynt med jord og næring, med sterke planter som ikke så lett bukker under for angrep av insekter og sykdom. Det kan også bli en lettstelt hage med lite behov for vanning og luking når vi vel har funnet en god form på det. Første bud er å ta vare på hagens egne ressurser; løvet, gressklippet, ugresset, planterestene og kvistene. Alt av grønt­ avfall føres tilbake til jorden. Trær og store grener er unntatt, dette blir til ved. Kvister og annet grovt plantemateriale kuttes opp i en kompostkvern eller legges i en krok av hagen som tilegnes pinnsvin (det sies at den største trusselen mot pinnsvin ikke er bilene, men de ryddige hagene. Pinnsvin trenger slike kvist­hauger for å overvintre).

Grøntavfall blir jord: 3 metoder
Å omdanne grøntavfall til jord, kan gjøres på flere måter:

1. La det ligge! Lar du gressklippet ligge på plenen, i stedet for å rake det opp, vil det gi næring til det voksende gresset og det vil gjøre at plenen ikke tørker opp så fort i sommervarmen. Høstløvet bør du dessuten la ligge på plenen over vinteren. Det beskytter og gir næring, resultatet er en frodigere gressplen til neste sommer.

2. Bruk grøntavfallet som jordekke på åpen jord mellom plantene. Med slik jord­dekking får plantene tilført næring, og det blir mindre behov for luking og vanning.

3. Lag en hagekompost. Hageavfallet legges i en haug eller i en uisolert kom­postkasse. I bunnen legges et kvistlag for å sikre lufttilgang. Legg forskjellige typer grøntavfall, gjerne lagvis, sammen med litt jord eller kompost. Vender du den noen ganger i løpet av sesongen, vil prosessen gå mye raskere. Vann den hvis du ser at den er veldig tørr. I løpet av 1­-2 år, bør det ha blitt kompostjord som du kan bruke som næringstilskudd og jordforbedring.
Hageavfall kan du godt kompostere i en åpen haug. Her kan du putte blader, gress, tynne kvister og pinner, visne blomster, råtne epler, døde potteplanter og annet hageavfall.

Kompostering av kjøkkenavfall
Er du blitt fortrolig med hagekom­posten, og synes at dette er kjekt å drive med, bør du vurdere kompostering av kjøkkenavfallet. Med en isolert og muse­sikker beholder kan du forvandle alt av grønnsaksskrell, muggent brød og gamle middagsrester til næringsrik jord til din egen hage. Belønningen er færre turer til hage­ senteret etter jord og gjødsel. Kompost­jorden er dessuten mye mer verdifull for plantene enn det meste av jorden du kan få kjøpt. Kjøkkenkomposten er også mer næringsrik enn hagekomposten og kan med fordel blandes med denne. En ekstra bonus er den gode følelsen av å lage mindre søppel.

God kompost krever innsats
Jeg kunne si at dette er enkelt å få til, men det gjør jeg ikke. Det krever faktisk litt innsats og oppfølging å få en kompost til å fungere bra. Og det kan bli ganske ugreit om man ikke gjør tingene riktig, det har jeg selv erfart. En kompost skal ikke lukte vondt. Når den er på sitt mest aktive kan det komme en varm, litt fjøsaktig lukt, men det skal ikke komme sterk eller vond lukt. Hvis du har hatt oppi mye næringsrikt avfall uten å blande oppi strø og uten å røre, kan det bli forråtnelse i stedet for kompostering, og DET lukter katastrofalt dårlig. Heldig­ vis forsvinner lukten raskt når du får “luftet” massen og blandet inn tørt strø. Men de som har opplevd den lukten glem­mer den ikke så lett, så dette er det viktig å unngå.

Hvis det skjærer seg
Fluer og larver er en annen utfordring som kan dukke opp. Også i dette tilfellet handler det om at kompostprosessen ikke fungerer bra nok. Når komposten er aktiv, er det for varmt for larver og egg i kom­ posten. Det kan bli oppimot 65 grader, varmen kommer fra alle de bittesmå dyrene som spiser og bryter ned avfallet. En ting som kan redde deg ut av de fleste plagsomme problemer med kompos­ten, er tørt og godt strø. Det består gjerne av bark, oppmalt kvist og flis. Det skal være tørt slik at det suger opp overflødig fuktighet, og grovt nok til at det skaper luftlommer i massen. Du kan godt bruke oppmalt kvist fra hagen, men det er smart å ha en sekk med innkjøpt kompoststrø i bakhånd. Et tykt kvistlag i bunnen av komposten ved oppstart og luftehull i bunn og topp bidrar, sammen med strøet, til å tilføre komposten luft.

Lær av noen som kan det
Har du lyst til å prøve deg med egen “jordfabrikk” i hagen, kan det være lurt å starte med et kurs eller i hvert fall skaffe deg en god håndbok. I noen kommuner tilbyr avfallsselskapet gratis kurs. Du kan også være så heldig at du får kjøpt kompostbeholder til redusert pris eller får lavere renovasjonsavgift hvis du inngår avtale med kommunen, så sjekk dette opp før du går i gang. Rosene elsker kompostjorden, gress­karene også. Hele hagen din vil elske den.
Lykke til!

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører