Lille frø

16.04.2012

Drømmer du om blomster, sprø salat, friske urter og solmodne tomater? Alt fra egne krukker og hager? Før du setter frøene i jorda er det noe du bør vite.

En del frø du kjøper på hagesentrene er hybridfrø, merket F1. De er skapt for kortvarig lykke. Vanlige hybridfrø er gulrøtter, blomkål, tomater, squash, brokkoli og agurk og mange slags blomster. Disse hybridfrøene er avlet frem for å oppnå genetisk identiske sorter med høy avling og resistens. Som eksempel vil gulrøtter fra en sort F1-frø vokse i samme tempo og være høsteklare samtidig. De vil bli like store, like brede og passe perfekt inn i posene du kjøper i dagligvarebutikken. Frø fra hybridplanter egner seg dårlig til neste års kjøkkenhage eller blomsterkrukker. Du vet aldri hva du får neste sesong. Kanskje har de mistet fruktbarheten, altså kommer det ingen ting, kanskje vil de gi nye planter som ser annerledes ut enn fjorårets. Selv om du har tørket og oppbevart frøene tørt og riktig gjennom hele vinteren.

JO LIKERE DESS BEDRE
Hybridfrøet er et krysningsprodukt mellom en inneavlet morlinje og en inneavlet farlinje. En hybridsort blir til gjennom flere prosesser. Først tvinges en hær av moderfrø og en hær av faderfrø frem gjennom flere generasjoner innavl. Frøene fra hver hær blir nærmest genetisk identiske. Jo flere generasjoner, dess likere blir frøene. Mor og far er derimot forskjellige, helst skal de utfylle hverandre ved at en bærer kvaliteten av høy avling, mens den andre har god resistens. Når tiden er inne, krysser man mor- og farlinjen og hybridfrøene har kommet til verden. På veien mot det perfekte hybridfrøet havner de fleste forsøkene i søpla. Når det lykkes å finne frem til en velfungerende F1, har man oppskriften. Som er en dypt bevart hemmelighet.

Økologiske frø og jord:
Solhatt økologiske frø
Runåbergs fröer
Randesund Planteskole
De aller fleste hagesentrene har blomsterjord godkjent for økologisk drift, i tillegg et magert utvalg av økologiske frø.
La deg inspirere av danske Camilla Plum.

NATURLIG POLLINERING
Det naturlige alternativet er det som på fagspråket kalles “åpen pollinering”. Biene og vinden hjelper til med befruktningen, og frøene vil stort sett stamme fra naturlig krysning mellom ulike planter av samme art. De vil vokse i ulikt tempo, innhøstingssesongen av grønnsaker kan derfor strekke seg over flere uker i motsetning til hybridfrøet som er “laget” for å modnes samtidig. Fra planter med åpen pollinering kan frø med hell samles på høsten og gjemmes til neste år. De nye plantene vil ligne sine morplanter. Du vet hva du får, og slipper dessuten å bruke penger på nye frø.

JORDA MYLDRER AV LIV
En god jord myldrer av liv. Millioner av mikroorganismer; smådyr, alger, sopp og bakterier jobber for optimalisere balansen mellom næringsstoffene, luft, væske og masse. Den finvevde organismen liker seg best når den får arbeide mest mulig
i fred, uten å rotes i og uten tilførsel av unaturlige stoffer og kunstig gjødsel. Gi naturen tilbake det den selv er laget av,
og jorda vil arbeide for at det du sår skal trives.

EN SEKK BLOMSTERJORD
Når du sår frø inne er det godt nok med en sekk ferdigblandet blomsterjord, godkjent for økologisk drift og dyrking.
Bland inn sand eller vermiculitt, som tilfører plantene oksygen. En god jord inneholder en rekke næringsstoffer som er helt essensielle for at både mat og blomster skal ha det bra. Fra naturens side er alle disse stoffene avbalansert i en sunn jord, og plantene skal gjennom vekstperioden normalt bare trenge vann, sollys og litt naturgjødsel for at resultatet skal bli bra.

KORT SOMMER – BEGYNN INNE
I Norge er sommeren kort. Når vi sår inne får plantene lenger vekstsesong, og de stiller også sterkere mot ville vekster når de plantes ut i hagen. Ikke plant ut for tidlig, det kan komme nattefrost. Dette kan bøndene alt om – hold øye med potetbøndene. Er du nybegynner er alltid spørsmålet hva du skal velge. Salat, reddiker og spinat, gulrot, tomat, solsikke og kanskje noen erteblomster? Andre blomster? Urter? Mulighetene er uendelige! Hvis du er helt fersk, kan det være en idé å starte litt forsiktig. Tenk nese, øye, mage. La deg inspirere av gode hagebøker, Runåbergs frøkatalog og eller av naboen.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører