Nye trender i Brasil

07.06.2014

I Brasil utgjør jordbruksprodukter hele 40 prosent av eksportinntektene. Men mange brasilianere har fått nok av sprøytemiddelskandaler, så nye markeder for kortreist og økologisk mat vokser fram i et av verdens største jordbruksland.

Biene svermer rundt Pedro Gonçalves der han står bøyd over den firkantede trekassa. Vi er på den grønne øya Florianopolis, helt sør i Brasil. Biene slår seg ned overalt på den spinkle mannen. De kryper inn under t-skjorta hans og roter seg inn i det krøllete håret, mens han viser oss resultatet av bienes arbeid; voksstrukturer på størrelse med tennisballer, fulle av mørk, duftende honning. Tålmodig begynner han å suge ut den flytende honningen fra voksballene. Etter en stund roer biene seg. De er små og svarte, en lokal type som ikke stikker. – Vi har seks sorter bier her, forteller Pedro mens han lukker trekassa. – Hver og en foretrekker nektaren fra ulike blomster, dermed får vi en uhyre effektiv pollinering av nytteplantene våre, og seks typer honning med helt ulike smaker.

Vi tar med fangsten til et svalt murhus hvor Pedro, hans samboer og noen katter holder til. Noe overrasket kan vi notere oss at honningen bærer i seg dufter og smaker som sitrus, nellik og urter. bier i brasilHer inne tappes honningen på flasker eller foredles til hudkrem. En enorm steinbenk er full av modne gresskar, kål, tomat, squash, salat og krydderurter. Alt produsert på Pedros eiendom på 2000 kvadratmeter, altså 0,2 hektar, uten hjelp av ugrasmiddel, insektgift eller kunstgjødsel. Flaskene med honning forsvinner ned i hver sin store pappkasse som Pedro fyller opp med sesongens frukt og grønt. En gang i uka kjøres kassene ut til 30 husholdninger som betaler tilsvarende 50 kroner for en ukes forbruk. Pedro utgjør en del av et økologisk nettverk som formidler kontakt mellom bønder og forbrukere. Folk får tilgang til sesongens mat, sorter og varianter som er spesielt godt tilpasset lokale forhold etter å ha blitt dyrket her i generasjoner. På Pedros benk finnes det ikke mindre enn ni ulike typer søtpoteter. Han kutter en av dem i to, den er overraskende oransje inni. – Denne er fantastisk til å lage gnocchi med. Knall oransje gnocchis!

Som ulike typer honning, har Pedro også ulike sorter tomat, spinat og gresskar, som både ser ut og smaker forskjellig. Her finnes rød mais, storkornet hvit mais og mais med blått skall som kan gi spektakulært, blålig popcorn. En studie fra det føderale universitetet viste at en av disse røde, lokale maisvariantene inneholdt 15 prosent protein, altså like mye som egg. Til sammenlikning inneholder maisen vi får kjøpt på boks i Norge omtrent halvparten så mye protein, men desto mer karbohydrat og vann.Ved det fødera le universitetet i Santa Catarina kan professor i miljøvitenskap, Arthur Nanni, fortelle at det finnes slike nettverk for kortreist og økologisk mat på stadig flere steder i Brasil. Han sier det er en endring som ikke bare handler om lønnsomhet, men også om helse. – Mange bønder starter å drive økologisk fordi de er blitt sjuke av sprøytemidlene, ikke fordi de tror de kommer til å tjene mer.mais i brasil

I byen Belo Horizonte har etterspørselen etter økologisk og kortreist mat økt med 10 prosent på ett år. Endringen har skjedd i takt med at tall fra det nasjonale jordbruket har nådd brasilianske bord. Siden 60-tallet har ulike regjeringer satset tungt på industrielt jordbruk, med høyt forbruk av sprøytemidler og store investeringer i maskineri. Men det var under president Lula, kanskje mest kjent i Norge som en slags sosialistpresident, at Brasil virkelig tok spranget opp i elitedivisjonen av sprøytemiddelbrukere. Resultatet er imponerende; jordbruksprodukter står i dag for 40 prosent av Brasils eksportinntekter. Men gullmedaljen har en bakside.

Denne grønne revolusjonen på den brasilianske landsbygda har ført til at hver brasilianer i snitt konsumerer 4,1 liter sprøytemiddel i året, noe som gir dem verdensrekord i bruk av sprøytemidler, selv når ulovlig import og bruk ikke er inkludert. En løssluppen regulering av sprøytemidler har også bidratt til at mange brasilianere puster inn, spiser og bader i stoffer som er så giftige for mennesker at de er forbudt i Norge. Agronom Luis Borsuk ved universitetet i Chapeco forklarer at mange bønder ikke kan lese anvisningene på dunkene med insekt- og ugressgift. – Her bruker bøndene 2,4 D for å tørke bønnene før de høstes, sier han oppgitt. (2.4 -D er en insektgift som er forbudt i Norge.) – Etter høsting transporteres bønnene rett til supermarkedene,og så til middagsbordene, fulle av sprøytemiddel. Utsalgene er også interessert i å øke salget, og gir ikke riktig informasjon til bøndene. Dermed overdoserer de, sier Borsuk, som bare ler når jeg spør ham om han spiser bønner produsert av naboen.

I juni i fjor sirklet et fly med insektgift over en skole i staten Goiania. I stedet for å sprøyte maisåkrene i området, slapp piloten ved en feiltakelse lasten ned over barna som var ute og lekte. 40 elever ble brakt til sykehus med akutt forgiftning, oppkast og sterk hodepine. Insektgiften de ble badet i, Thiametoxan, ble forbudt i EU i 2012. Slike hendelser er ikke uvanlige i Brasil, og det finnes få midler til å forske på de negative konsekvensene av sprøytemiddelbruk. I en undersøkelse fra 2012 rapporterte nesten halvparten av bøndene at de var blitt syke av sprøytemidler en eller flere ganger i løpet av livet. Og sprøytemidlene finner veien fra jord til mor.

Forskere har funnet flere sprøytemidler med dokumentert skadelig effekt i prøver av morsmelk hos nybakte mødre i jordbruksstaten Mato Grosso. Lederen for studien, professor Pignati, sier i et intervju at 30 prosent av matvarene han har analysert var så fulle av sprøytemidler at de aldri burde vært solgt. Han blir støttet av lege Neice Feria, koordinator for helseovervåkning og arbeidsmedisiner ved det føderale universitetet i Rio Grande do Sul. Hun forteller i et intervju at i tillegg til de akutte forgiftningene barna ble utsatt for, finnes det studier som tyder på at eksponering kan gi økt risiko for kroniske sykdommer som først viser seg etter lengre tid; kreft, luftveisproblemer og depresjon.GM mais

Agronom Anderson Muniari lar blikket gli over de identiske, genmodifiserte plantene som flyter forbi bilvinduet. Plantene er like høye, like uskadd av insekter. Genmodifiserte planter er blitt en kjempeslager i Brasil. Selgerne lover store avkastninger selv om startkostnaden er skyhøy. Blant de andre agronomene i bilen, som i likhet med Muniari jobber for et bondekooperativ, er stemningen opphisset. En nabo har fått gården sin konfiskert av banken etter at han ikke klarte å betale avdragene på lånene. Han hadde kjøpt genmodifiserte såfrø, sprøytemidler og maskiner med hjelp av et statlig program. Men med hans lille areal ble inntjeningen for lav. Nå har banken tatt gården. – De små bøndene taper på disse programmene, sier Muniari. Den brasilianske statens drøm om et industrielt jordbruk er ikke for alle.

Kanskje er det de dystre tallene som har ført den brasilianske jordbrukspolitikken inn på en aldri så liten kursendring. Etter lange drakamper har staten satt i gang et program hvor jordbruksvarer kjøpes direkte fra småskalabønder og selges billig eller doneres til statlige barnehager, skoler, sykehus og felleskjøkken. 40 000 småbønder og samfunn leverer mat til over 20 000 barnehager og skoler som er med i programmet. Bøndene blir hjulpet til å bruke mindre sprøytemidler, og til å produsere flere typer varer for å ha flere bein å stå på og dermed sikrere inntekt. Dette programmet kan tolkes som en anerkjennelse av jobben den “lille” bonden gjør for landets matproduksjon. I så måte er President Dilma Rousseff helt på linje med FN som i en rapport fra 2013 slår fast at småskalajordbruk er veien å gå i kampen mot sult og fattigdom.

På biegården er Pedro fornøyd med å produsere et mangfold av frukt, grønnsaker, egg og honning. – På mitt lille område produserer jeg mat til over 30 husholdninger, inkludert min egen, og tjener greit. Hvis jeg hadde plantet soya eller mais ville jeg i gode år kanskje hatt større inntekt, men jeg ville måttet bruke mye mer på gjødsel og sprøytemidler. Kombinert med direkte kontakt med kundene kan han slik han nå driver nyte godt av god nok lønnsomhet, lavere risiko for helseplager og i tillegg øyas beste honning.

-----------------------------------------------------------

Kontrollen med sprøytemidler er langt strengere i Norge enn i Brasil. Likevel har det også her vokst fram flere direkte distribusjonskanaler for økologisk eller kortreist mat, alle med sterk vekst det siste året. Aina Bartmann, rådgiver i Norsk Landbrukssamvirke og prosjektleder for Bondens marked, mener at slike nettverk kan spille en svært viktig rolle i norsk kontekst, selv om det konvensjonelle alternativet ikke er like ille som i Brasil.

Daglig leder Bondens Marked

– Vi jobber for åvise fram alt det norske bønder har å tilby. På Bondens marked får forbrukerne se og smake at de norske bøndene produserer et mangfold av varer. Mange av de store kjedene begynner å ta inn norskprodusert og økologisk ost, fordi forbrukerne nå etterspør det. Hun har flere tips til en blå regjering om hvordan de kan bruke folks økende interesse for norsk matkultur og produkter til å styrke bygde- Norge og sørge for mer variasjon på norske matbord.
– Å videreføre importvernet er det viktigste av alt. Bare slik kan småbøndene overleve. Matvaremonopolet må avskaffes ved å innføreeierskapsbegrensninger, og kjøpmennene må få større frihet til å kunne ta inn lokale varer. Slik det er i dag finner vi det samme utvalget i butikkhyllene, enten du er i Lyngen eller i Oslo. Offentlige innkjøp av kortreist og økologisk mat vil også kunne være med på å etablere et stabilt markedsgrunnlag for slike varer, noe som vil bidra til et sunnere og mer økonomisk robust landbruk her i landet, mener Bartmann.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører