Økologisk landbruk under overflaten

05.05.2012

På overflaten fremstilles det som om økologisk landbruk er en jordbrukspraksis hvor man ikke benytter kunstgjødsel og sprøytemidler kun fordi det ikke er bra for mennesker og miljø. Dette er imidlertid bare en logisk konsekvens av et verdivalg.

Den dypereliggende grunnen til at man ikke bruker disse innsatsmidlene er at de er med på å redusere det biologiske livet i matjorda, og derved forutsetningene for sunn og vedvarende plantevekst på lang sikt. Den økologiske bondens hovedoppgave som jordbruker er å legge forholdene til rette for et størst mulig mangfold av liv i matjorda. Da vokser plantene av seg selv og får akkurat riktig mengde og sammensetning av alle næringsstoffer de trenger til riktig tid.

Kunstgjødsel og sprøytemidler reduserer jordfruktbarheten
Å slutte og bruke sprøytemidler og kunstgjødsel er første fase for å få en fruktbar jord. Store konsentrasjoner av disse kjemikaliene tar nemlig livet av mye av det biologiske mangfoldet vi trenger for å opparbeide en vedvarende fruktbar matjord. Vi snakker her om jordlevende dyr fra meitemark størrelse til bittesmå positive sopper og protozoer eller encellede dyr. Grunntanken i økologisk landbruk er å stimulere det biologiske mangfoldet, slik at vi har et mest mulig artsrikt jordliv og slik at samarbeidet mellom jordlivet og planterøttene optimaliseres. Dette er et grunnprinsipp innenfor økologisk landbruk.

Biologi viktigere for jordfruktbarheten enn kjemi og fysikk
Det konvensjonelle landbruket har de siste 50 til 100 år i all hovedsak fokusert på kjemiske og fysiske aspekter ved jordkvalitet. Imidlertid er både konvensjonelle og økologiske fagfolk enige om at biologiske aspekter er vel så viktig for å skape en sunn og fruktbar matjord. Praksis har vist at man ikke kan bedre de biologiske forholdene i jord gjennom kjemisk og fysisk påvirkning. Imidlertid kan man gjennom biologisk påvirkning bedre både kjemiske og fysiske aspekter ved matjord. Det biologiske mangfoldet i form av organisk materiale og jordlevende vesener er således den mest kostnadseffektive arbeidsstyrken man kan forestille seg i landbruket.

Proteinmetabolisme og symbiose
En høy proteinmetabolisme betyr at oppbygging og nedbrytning av næringsstoffer skjer i høyt tempo. Er jorda fruktbar skjer dette naturlig. For å skape optimale forhold for jordlivet må vi sørge for at strukturen er god. Det vil si at jorda holdes oksygenrik slik at jordlevende vesen trives og formerer seg der. Det er ikke nok å kjøre over med en maskin som løser opp jorda av og til. Jordlivet må være tilstede for å vedlikeholde strukturen. Det er høna og egget problematikk. I økologisk landbruk sår man pionervekster med kraftige røtter for å bedre og opprettholde en god jordstruktur. Grønngjødslingsvekster som vikker, kløver og luserne kan med sine kraftige røtter gjøre en god jobb for å skape aerobe forhold i matjorda, samtidig som de sørger for å fôre jordlivet med organisk materiale. Når strukturen er vedvarende god og tilgangen på organisk materiale tilstrekkelig, trives jordlivet og bidrar til at organisk bundet næring gjøres tilgjengelig for plantene. Som «takk» skiller planterøttene ut næringsstoffer som jordorganismene trenger. Det er dette samarbeidet fagfolkene kaller symbiose. Vår hovedoppgave som økologiske bønder er altså å sørge for at dette samarbeidet fungerer optimalt. Da vokser plantene av seg selv og får akkurat riktig mengde og sammensetning av alle næringsstoffer de trenger til riktig tid. På denne måten blir sunne råvarer til !

Hva gjør vi når jorda er «død»?
«Levende matjord» er foregangsfylke prosjektet I regi av Fylkesmannen i Buskerud som forsøker å finne frem til metoder for å belive «død» matjord på. Ved å se på matjord gjennom mikroskop finner man at svært mye av matjorda som har vært dyrket konvensjonelt i lang tid mangler vitale jordorganismer. Selv jord som har vært lagt om til økologisk drift trenger hjelp. En metode som prøves ut er å løsne jorda mekanisk med spademaskin når den er god og varm ved St Hans tider. Deretter sår man såkalte pionervekster: Lodnevikke, blodkløver, raigras og honningurt. Disse vekstene får utvikle seg fritt gjennom hele sommeren uten at man fjerner noe av det organiske materialet. I løpet av sommeren sprøyter man så denne enga med aerob kompostkultur. Deretter innarbeides den organiske massen i jorda og man sår den kulturvekst man ønsker å dyrke. Hele prosessen gjentas etter behov. Kanskje hvert 3. til 5. år

Hva er aerob kompostkultur?
Den raskeste og beste metoden for å belive matjord på er selvsagt å tilføre en kompost med et rikt biologisk mangfold tilpasset geografien. Imidlertid er det viktig at denne komposten er av dokumentert høy kvalitet. Det betyr at den er full av de riktige organismene. Slik kompost er mangelvare og ressurskrevende å lage. Skal man ha ut en slik kompost på et stort areal snakker vi mange tonn. I «Levende matjord» prosjektet forsøker man å drøye komposten ved å lage såkalt aerob kompost kultur. Det man gjør er å tilsette f. eks 10 kg høykvalitetskompost til 1000 l vann. I denne vanntanken blåses det inn luft, slik at prosessen alltid er aerob ( tilgang til oksygen). I løpet av et par døgn har disse organismene oppformert seg i den aerobe kompostkulturen og denne sprøytes så ut på jordet. Ved gjentatte sprøytinger, sammen med de andre jordforbedrende tiltakene søker man å belive matjorda igjen.

Vil du vite mer om «Levende Matjord» prosjektet kan du gå inn her.agropub.no finner du temaark om livet i jorda, kompostering og aerob kompostkultur.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører