Så gjør vi så

22.03.2012

Det vanskeligste om våren er å vente lenge nok. Det nest vanskeligste er å gjøre lite nok før du sår.

Jorda må få tørke opp tilstrekkelig før vi kan sette i gang. Hva slags jord vi har og hva vi skal dyrke, bestemmer hva vi gjør. For å finne ut når jorda er passe, kan du ta en jordklump fra 7 – 10 cm jorddybde og press den sammen mellom tommel og pekefinger. Når den smuldrer lett, kan du begynne med jordarbeiding. Har du stiv leirjord i kjøkkenhagen, er det lurt å løsne jorda om høsten, men bare hvis jorda ikke er for fuktig. Må du likevel løsne jorda til spadedybde på våren, er det viktig å lage et løst, finsmuldret topplag i jordoverflaten umiddelbart etterpå. Det forhindrer uttørking. Bruk hakke, kultivator og til slutt rive.

Frø, jord og tips på nett
Solhatt økologiske frø
(Norsk foretak, selger åpne pollinerte økologiske og biodynamiske frø)
Randesund planteskole
(Planteskole i Kristiansand som selger kompostjord, planter og frø)
Bingenheimer Saatgut AG
(Tysk samvirkeorientert foretak. Selger bare økologiske frø, ingen hybrider. Kan også kjøpes gjennom Solhatt økologiske frø)
Runåbergs Fröer
(Svensk frøfirma som selger mange sorter, både økologisk og konvensjonelt.)
NY! Nelson Garden - nelson.no

Inntil 50 småfrøposer kan innføres uten forhåndstillatelse fra Mattilsynet. For nærmere omtale: Se hjemmesiden til Solhatt økologiske frø, eller i Mattilsynets veileder

Ikke rot
Vannet fra dypere jordlag stiger best opp når kapillærsystemet under ikke er ødelagt. Frøene vil da få ligge på et fuktgivende underlag til spiring. Luft kommer til ovenfra gjennom det løse jordlaget. I kjøkkenhagen vår er det bare til rotvekster som gulrot, og pastinakk, og til potet, at vi løsner jorda dypt med spadegreip.
Til setteløk og storfrøete bondebønner trenger vi et noe grunnere såbed. Derfor drar vi en trearmet kultivator langsetter den framtidige såraden.
Uansett kultur gjør vi grunn jordarbeiding med hagerive på kryss og tvers, før vi sår.

Vil ikke fryse
Når jorda er kald, spirer frø sakte og er mer utsatt for skadeorganismer. Men noen frø, for eksempel spinat, kan såes ut tidlig. Spinaten trenger minimum 20 dager til spiring ved jordtemperatur på 5 grader. Ved 15 grader spirer spinat etter 6 døgn.

Generelt bør du ikke så grønnsaksfrø før jordtemperaturen har kommet over ca 10 grader målt 10 cm nede i bakken. Bønnefrø og frø fra gresskarfamilien er meget utsatt for råte i kald og fuktig jord og trenger enda høyere temperaturer. Oppal i hus anbefales.

Lurer du på jordtemperaturen der du bor, kan du holde øye med potetbøndene. Jordtemperaturen pleier å nærme seg 10 grader når de setter poteter uten å dekke med plast. Et jordtermometer er heller ikke en avskrekkende dyr anskaffelse.

Øk jordtemperaturen
Ved å dekke med plast over hagesengen kan du framskynde høyere jordtemperatur bare sola skinner. Plasten reduserer også opptørkingen. Plast med hull i anbefales til dekking etter såing. Hullene hindrer at det blir altfor varmt. Alternativt kan du bruke fiberduk. Men du må følge med på hva som spirer under duken – ugrasfrø våkner gjerne mye raskere enn frøet du har sådd.

På tung og kanskje dårlig drenert jord, kan en mulighet være å dyrke på opphøyde senger eller drill, opphøyde rader som i potetdyrking. Jorda tørker raskere opp, og en større jordoverflate fører til raskere temperaturheving. Drillene bør helst lages om høsten året i forveien.

Når tiden er inne - så
Parallelle planterader gjør ugrashakking enklere. Bruk plantesnor. Dra opp en fure med enden av riveskaftet langsetter snora. Sådybden til små frø som gulrot og løk bør være ca 2 cm. Større frø som rødbete, erter eller bønner kan såes på 3 – 5 cm dybde. Sådybden vil variere med jordart og fuktighetsforhold.

For å sikre gode fuktighetsforhold kan såfuren fuktes med hagekanne før såing. Styr vannmengden med tommelen på tuten til hagekannen. Legg frøene i furen. Avstanden mellom dem varierer med grønnsakslagene. Når frøene er på plass, kan du skyve den tørre jorda fra kantene tilbake over såraden med hånda. Trykk jorda lett med hånda eller med den flate siden av hageriven.

Så inne – plant ute
De fleste grønnsaksslagene kan med hell såes inne for senere utplanting i hagen. Fordelene er bl.a. at vi forlenger vekstsesongen, får tidligere modne grønnsaker og har mer kontroll over spireforholdene. Samtidig reduseres faren for skade, siden store planter overlever dyregnag bedre enn små. Det gjelder skader forårsaket av såvel due som jordloppe.
Før planting må jorda løsnes på samme måte som beskrevet for sådde vekster.

Akkurat som for sådd frø, har været mye å si for hvordan vi lykkes med utplanting. Nattefrost kan komme også etter 17. mai på Sør-Østlandet. Derfor bør du ikke være ferdig med all utplanting til denne dagen. Også kald, uttørkende vind kan skade bladverket til nyutplantede vekster.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører