Sitronplanter mot mygg

11.04.2012

Dyrk sitronduftende urter til te, krydder i maten eller som myggmiddel. Sitronverbena er dekorativ, særlig når den blomstrer. De små, hvite blomstene sender ut en sterk sorbitolaktig duft.


Vi kan samle på så mye, jeg samler blant annet på planter med sitronduft og –smak. Jeg bruker plantene til te, og til krydder i maten. Jeg gnir meg også inn med sitronduftende blader når jeg tilbringer sommerkveldene ute i hagen sammen med blodtørstige mygg.

Eteriske oljer
De ulike "sitronplantene" avgir ulike eteriske oljer ved berøring, som sammen eller hver for seg oppfattes som sitronduft. De eteriske oljene kan trekkes ut i kokende vann og mat, og gi oss kulinariske opplevelser. I frukten fra det ekte sitrontreet (Citrus limon) utgjør oljen limonene halvparten av sitronduften. I tillegg kommer blant annet en olje som heter citral. I enkelte av hagens ”sitronplanter” kan det være limonene, men ellers er det stoffene citral, citronellol, citronellal og geraniol som gir ulike mengder av sitronduft og smak. Mengden av oljene varierer med plantens vekstvilkår og utviklingstrinn. Generelt vil varme, tørre og solrike forhold fremme innholdet av eteriske oljer, fordi plantene har utviklet dem blant annet som beskyttelse mot tørke. ”Sitronplantene” som nevnes i denne artikkelen kan alle anvendes i mat eller i husapoteket.

citronpelargonium

Sitronduftende pelargonier Pelargonium spp.
Blant duftpelargoniene er det flere med sitronaktig lukt. Når det er snakk om sitrongeranuim eller sitronpelargonia handler det ofte om Plargonium crispum. Det er flere navngitte sorter innen arten, blant annet Lemon Crispum og Variegated Prince Rupert. Pelargonier er relativt enkle å formere med stiklinger.
Sitronduftende pelargonier avgir en nesten overveldende sitronduft når de berøres. Olje fra planten brukes i produksjon av parfymer og såper. Jeg bruker bladene til te. Pelargonier er vanligvis stueplanter i Norge, men kan klare seg ute om sommeren på lune steder. I vinterhalvåret må plantene inn. De skal ha lite vann og stå relativt kjølig. Pelargoniene tåler hard beskjæring.

Sitronbasilikum Ocimum spp.
Det er langt fra enighet om det botaniske navnet til sitronbasilikum. De som oppfatter den som en egen sort har gitt den sortsnavn som Citriodorum eller Mrs Burns. Sitronbasilikum har en lekker sitrusduft. Bladene er anvendelige i salater, gryteretter og til te. Sitronbasilikum krever som de andre basilikumplantene le og varme for å trives, derfor er det enklere å dyrke dem i drivhus enn på friland. For å få flest mulig blader til høsting skal den beskjæres jevnlig, for å hindre at den bruker for mye energi på blomstring og frøsetting. Det kan være lurt å så basilikumfrø flere ganger i løpet av våren og sommeren.

citronverbena2

Sitronverbena Aloysia citrodora
Bladene av sitronverbena er velbrukt i urtete og som krydderurt. De tørkede bladene beholder smaken selv etter flere års oppbevaring. Eteriske oljer fra sitronverbena har vært brukt i kosmetikk, men det mistenkes at stoffer fra planten kan gi utslett på huden ved soleksponering.

Sitronverbena er dekorativ, særlig når den blomstrer. De små, hvite blomstene sender ut en sterk sorbitolaktig duft. Jeg har en mer enn ti år gammel plante i en krukke. Hver høst setter jeg den inn i et frostfritt skur der den overvintrer uten blader. Om våren setter jeg den ut, men tar den inn igjen ved fare for nattefrost. Planten kan overvintre utendørs, men da må den pakkes grundig inn. Planten kan også overvintre med i stua, men den har lett for å miste bladene når den tas inn.

Sitronverbena tåler hard beskjæring. Planten skyter lett, også fra de eldre grenene. Når plantene blir satt ut i mai kan det gå flere uker før bladene kommer. Riss litt i barken- Om
det er et grønt lag utenfor veden er planten fremdeles i live.Min sitronverbena er frøformert, men planten er lett å formere ved urteaktige stiklinger. Stiklingene tas av nye skudd som kommer i løpet av sommeren.

Sitrontimian Thymus x citriodorus
X’en i det latinske navnet forteller at sitrontimian antas å være en krysning mellom to arter innen slekten Thymus. Det er mange arter og krysninger innen denne slekten, flere har sitronaktig duft. Det finnes sitrontimian med gule, gulbrokete og hvitbrokete blader.
Sitrontimian kan brukes som krydder og teplante, men jeg synes flere av de andre sitronplantene er mer delikate. Sitrontimian er til gjengjeld uovertruffen som planteteppe. Jeg dyrker sitrontimian rundt bålplassen til å sitte på. Teppet omgir deg med en deilig sitronduft. Når det blomstrer, bli teppet nydelig lyserødt, bier og sommerfugler svermer rundt for å samle nektar. Teppet skal kun klippes en gang om året – like etter blomstring.
Noen somre har jeg i min danske hage høstet frø av sitrontimian, andre somre har de ikke klart å utvikle frø. Plantene kan lett formeres med stiklinger. Jeg pleier å gjøre det ved å hyppe jord over noen stengler. Et par uker senere har de dannet røtter og kan klippes fra som selvstendige planter.

citronkatteurt

Sitronkatteurt Nepeta cataria var. citriodora
Sitronkatteurt er en type av den vanlige katteurten, Nepeta cataria. Katteurt har fått navn etter sin evne til å tiltrekke seg katter, selv om sitronduft ikke er noe katter flest liker. Selv har jeg aldri sett kattene være tiltrukket av denne planten.
Sitronkatteurt er mest brukt som teplante. Den skal visstnok være den beste til å holde myggen på avstand. Sitronkatteurt kan sås, eller formeres med stiklinger. Planten er stabil ved frøformering, i hvert fall hvis den ikke dyrkes sammen med andre Nepeta cataria. Den sår seg flittig selv når man først har innført den i hagen.

Sitrondragehode Dracocephalum moldavica
Sitrondragehode kommer fra Sentral-Asia. Siden har planten spredt seg til mange steder i Europa og Nord-Amerika. Sitrondragehode er en utmerket teurt. Plantens utbredelse henger utvilsomt sammen med at den har vært brukt i urtemedisinen. Planten dyrkes i et mindre omfang for kommersiell utvinning av sitronduftende planteolje.
Sitrondragehode er en flott sommerblomst som har det best i litt fuktig jord. Den er ettårig og formeres fra frø. Planten vil ofte så seg selv i hagen.

Sitronmelisse Melissa officinalis
Den første og mest utbredte sitronduftende plante i Norden er utvilsomt sitronmelisse, som svenskene kaller hjartansfröjd. Planten er nevnt i litteraturen helt tilbake til middelalderen. Bladene av sitronmelisse er utmerket til en kopp urtete eller som pynt på desserter og kaker. Sitronmelisse sår seg selv i hagen hvis den får lov til å blomstre. Den er flerårig og kan lett deles om våren.

Sitrongress Cymbopogon citratus
Det finnes om lag femti arter i planteslekten Cymbopogon. Flere av dem har sitronaktig smak og duft, og blir brukt som smaksgiver eller ingrediens i urtemedisinen. Cymbopogon citratus er den arten som er lettest å dyrke i hagen. Jeg synes sitrongress har den mest delikate sitronduften av alle plantene i samlingen min. Bladene høstes ved å skjære av en bunt helt nede ved marken. Slå en knute på bladene, så er det lett å fiske dem opp av gryta eller tekannen når de har avgitt den ønskede smaken.
Sitrongress formeres ved deling eller frø. Frøene sås innendørs så tidlig som mulig, februar-mars, for en lang vekstsesong. Plantene vokser svært langsomt i starten, men de kan likevel bli store og kraftige i løpet av en nordisk sommer. Sitrongress kan overvintre innendørs ved minimum 10 grader og mest mulig lys. Om våren kan planten deles, og når faren for nattefrost er over kan de plantes på friland. Sitrongress overlever de fleste vekstforhold, men foretrekker en varm og solrik vekstplass. Planten egner seg godt i krukker.

Sitrongress Cymbopogon citratus
Det finnes om lag femti arter i planteslekten Cymbopogon.
Flere av dem har sitronaktig smak og duft, og blir brukt som smaksgiver eller ingrediens i urtemedisinen. Cymbopogon citratus er den arten som er
lettest å dyrke i hagen. Jeg synes sitrongress har den mest delikate sitronduften
av alle plantene i samlingen min. Bladene høstes ved å skjære av en bunt helt nede ved marken. Slå en knute på bladene, så er det lett å fiske dem opp av gryta eller tekannen når de har avgitt den ønskede smaken.
Sitrongress formeres ved deling eller frø. Frøene sås innendørs så tidlig som mulig, februar-mars, for en lang vekstsesong. Plantene vokser svært langsomt i starten, men de kan likevel bli store og kraftige i løpet av en nordisk sommer.
Sitrongress kan overvintre innendørs ved minimum 10 grader og mest mulig lys. Om våren kan planten deles, og når faren for nattefrost er over kan de plantes på friland. Sitrongress overlever de fleste vekstforhold, men foretrekker en varm og solrik vekstplass. Planten egner seg godt i krukker.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører