Barn og matglede!

06.06.2012

Slipper du barna til på kjøkkenet? Lar du dem smake på råvarene? Har du lært dem hvordan eddik lukter, sitron smaker? At skinken engang tilhørte rompa på en gris og at rogn er tusenvis av små fiskebarn? Gode matvaner formes tidlig!

Det er rart hvordan noen kan smake seg frem til gode retter, mens andre slav­isk må følge en oppskrift for å prestere noe godt i grytene. Hvordan har det seg at noen bare vet hvordan sausen skal smake, mens andre kan servere oppvask­ vann uten å blunke?

Glade barn på kjøkkenet
Det er lett å ty til en forklaring om oppvekst. Noen har vært heldige med foreldre eller besteforeldre som har åpnet kjøkkendøren på vidt gap. Barn som fikk lov til å stikke en skje i sauser og supper, slikke boller og sleiver, stjele litt av middagen før den var helt ferdig, de fleste er blitt interessert i matlaging i voksen alder. Disse barna har utvilsomt vært heldigere med sitt opphav enn de som ble sendt ut av kjøkkenet; gå og lek! vent til middag! Det er ikke rart om barn som kjeppjages vekk fra komfyren ikke opparbeider et positivt forhold til mat og matlaging.

Barnemat fra bunnen
Hva fikk du servert første gang du skulle smake fisk eller erter? Et ferdig­ kjøpt glass? Eller hadde du foreldre som moste hjemmelaget mat til deg? Barnemat laget av ekte råvarer, ser­vert ferskt og ikke konservert på noen annen måte enn eventuelt ved frysing, bidrar til at barnet fra starten får kjen­ne og smake forskjellige råvarers egen­art.

Fra seks måneder kan et barn spise nesten de samme råvarene som voksne, men uten sterkt krydder, sukker og salt. Grønnsaker og frukt først, så litt fisk og hvitt kjøtt, så rødt kjøtt. Litt større barn, fra omkring to år, har en høyere toleranse for krydder og sterke smaker enn vi tror, det er ingen grunn til å servere bleik og smakløs mat til dem selv om de er små. Men fremdeles uten sukker og moderate mengder av salt, eventuelt litt havsalt. Ofte overfører vi egne ideer om mat til barna. Vi tenker at en brødskive med smør må da være skrekkelig kjedelig, men for en toåring er godt brød med godt smør to suverene smaker som egentlig ikke trenger en tredje.

Undersøkelse av hva vi spiser med familien
En ny undersøkelse utført på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt viser, ikke overraskende, at barn som fødes inn i familier med høyere utdan­nelse har mer kostholdsbevisste foreldre.
Til denne gruppen hører majoriteten av de 45 % som svarer at de liker å lage mat, lager ofte mat fra bunnen og mener grønnsaker er en viktig del av måltidet. De tenker heller ikke på pris når de kjø­per grønnsakene.

39 % av de spurte lagde sjelden mat fra bunnen av. De føler heller ikke at det bidrar til sunnhet når de serverer grønn­saker. 16 % av de som ble spurt har sjel­ den fersk fisk eller grønnsaker til mid­dag. De lager også oftere mat som de vet barna liker, og lar barna rett som det er velge hva familien skal ha til middag. De unngår mat som kan skape konflikt rundt bordet, og lager ofte to middags­retter slik at både voksne og barn får det de liker best.
I denne gruppen er det en overvekt av foreldre med lavere utdan­ning. At kunnskap om kosthold og gode eller dårlige matvaner overføres fra generasjon til generasjon er et faktum.

Reserveproviant
Er du vokst opp med Grandiosa, er det sannsynlig at du anser denne som et fullverdig måltid for dine barn. Er du derimot vant til hjemmelaget mat, plasserer du ferdigmat i kategorien “reserveproviant” eller “fôr”, noe du tyr til når tid og sted tilsier at det er godt nok. Av og til er det godt nok.

Hver dag serverer vi ungene våre mat. Ikke sjelden med sukk og stønn og for­tvilelse over at de enten ikke vil spise, er urolige og ukonsentrerte, trette og grin­ete. Tidsklemma og hektiske hverdager, samt at barna får bestemme, bidrar ofte til ferdigretter eller halvfabrikkert mat med lavt innhold av både næring og grønnsaker.

Taco, pølser, pizza og pasta, og faktisk brødmat, er vanlig middags­ kost for norske barn, viser undersøkelsen. Med et mangfold av råvarer som aldri har vært mer tilgjengelige enn i dag, er ikke denne statistikken noe å være stolt av.

Mat i fokus
Mat må vi ha. Mat er like viktig for kroppen som mosjon og søvn, og for viktig til at vi ikke skal ta det på alvor. Mat fortjener fullt fokus. Ikke overdrev­ent, ikke at vi skal hive oss over en hver diett eller trend, men viktig nok til at vi bør tilegne oss en basiskunnskap om hvordan det vi spiser påvirker vår og familiens helse.
Spise skal vi gjøre hver dag, hele året, hele livet – det kan ikke skade at verken tilblivelsen av måltidet eller smaken er av en viss kvalitet.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører