Fett nok

15.05.2015

Debatten tar aldri slutt; er mettet fett farlig eller er det ikke? Folk er forvirret, og så lenge ernæringsmyndighetene ikke gir oppdaterte fettråd, vil debatten fortsette.

Siden mettet fett på 50-tallet ble utpekt som den store syndebukken i utbredelsen av hjerte- og karsykdommer, har ernæringsmyndighetene anbefalt oss å begrense inntaket av mettet fett og heller velge umettet fett. Tidligere viste forskningen at mettet fett øker blodkolesterolet, og derved var en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Frykten for mettet fett har hengt ved oss siden, både blant fagfolk og forbrukere. Men forskningen har tatt et skritt videre, stadig flere studier konkluderer nå med at mettet fett verken øker eller reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det mettede fettet i meieriprodukter ser derimot ut til å kunne redusere risikoen.

Nyere forskning har heller rettet søkelyset mot forholdet mellom omega-3 og -6 i kosten, og viser at dette er mer interessant med tanke på folkehelsa. For mye omega-6 i forhold til omega-3 kan føre til danning av en type eikosanoider – en samlebetegnelse for prostaglandiner, tromboksaner, prostasykliner og leukotriener, viktige signalmolekyler med biologiske effekter på ulike celletyper – som kan øke tendensen til blodpropp, høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner. Der mange av de vegetabilske fettkildene, særlig solsikke- og soyaolje, har et høyt innhold av omega-6 sammenlignet med omega-3, har meieriprodukter det motsatte. Altså en gunstigere balanse mellom fettsyrene.

Også når det gjelder utvikling av diabetes ser det ut som mettet fett ikke er så farlig som de trodde tidligere. En ny, stor studie konkluderer med at vi ikke kan vurdere bare mettet fett generelt, men at de ulike mettede fettsyrene har forskjellig påvirkning på helsa. Kun tre av de ni undersøkte mettede fettsyrene ga økt risiko for diabetes. Disse tre er også de som leveren produserer når vi spiser for mye raffinerte karbohydrater, ikke når vi spiser mat med mye mettet fett. Deltagerne i undersøkelsen som hadde mest av disse tre fettsyrene i blodet var de med høyest inntak av blant annet sukkerholdig brus. De personene i studien som hadde mest av de andre seks mettede fettsyrene hadde høyest inntak av frukt og grønt, nøtter og frø, smør, ost, yoghurt, helmelk og meieriprodukter. Disse hadde også lavere risiko for å utvikle diabetes.

Tidligere forskning har også vist at et høyt inntak av melkeprodukter har en sammenheng med lavere risiko for å bli resistent mot insulin (utvikle diabetes). Matoljeindustrien har i lang tid tjent godt på vår frykt for mettet fett. Ikke bare er margarin det mest foretrukne fettet på brødskiva, men billige, raffinerte vegetabilske oljer brukes også i stor grad både til matlaging og ikke minst i prosesserte matvarer. I Norge har vegetabilske hjertego’-produkter etablert seg i befolkningen som de mest hjertevennlige alternativene. For å lage flytende fett om til fast form, margarin, får fettet en hard medfart, og kvaliteten på fettet er ikke den samme etter en slik røff varmebehandling. Men det er lett å smøre på skiva. Hva bør veie tyngst; helseaspektet eller brukervennlighet? Foreløpig er forbruket av margarin større enn forbruket av smør, vi spiser dobbelt så mye margarin som smør. Med tanke på helsa burde det vært omvendt.

Mettet fett og mat basert på beitedyr har gitt oss nødvendige råvarer som smør, ost, melk og kjøtt i generasjoner. Flere undersøkelser viser at noe av det aller sunneste animalske fettet du kan innta er slike produkter fra grasfôrbaserte dyr. Men i dag er situasjonen annerledes enn tidligere, vi har færre beitedyr og det meste av fôret til dyrene som gir oss disse varene er basert på soya fra Brasil. Det gjør noe med fettsyresammensetningen, råvarene fra slike dyr blir ikke like sunne som fra de som spiser gress. Likevel bør ikke produkter fra animalsk fett utelates i fettdebatten slik tilfellet er i dag, selv om fôr - og produksjonsmetoder gjør det mer komplisert.

Det er forståelig at myndigheter har problemer med å gi entydige råd. Imidlertid hadde det vært mer opplysende om de kommuniserte utfordringene og forklarte helheten, i stedet for å tviholde på rådene som baserer seg på gammel forskning. Det er ikke slik at vi enten skal spise mettet eller umettet fett, vi trenger begge deler. Poenget er hvilke kilder fettsyrene kommer fra, og at vi har et variert inntak av de ulike kildene. Nyere tall viser at forekomsten av hjerte- og karsykdommer går opp og at vi spiser mer mettet fett enn anbefalt. Maks 10 prosent av energien skal komme fra mettet fett iflg anbefalingene.

Helseminister Høie mener vi må redusere inntaket med 40 prosent, og velge magrere meieri- og kjøttprodukter og ha større fokus på nøkkelhullsprodukter. Dette er ikke oppdaterte råd. Det er inntaket av ferdigmat og snacks som må reduseres. Vil du gjøre det enkelt for deg selv bør du basere kostholdet ditt på ren, naturlig og mangfoldig mat i moderate mengder, da får du i deg riktig type fett – og nok fett

utropstegnVi trenger både mettet og umettet fett i kosten vår og de fleste fettkildene
inneholder begge deler. De flerumettede fettsyrene, omega-3 og omega-6,
må tilføres kroppen via kosten. Gode fettkilder er kjøtt og meieriprodukter
fra dyr som fôres med gress, ikke fôr basert på soya, ei heller oppdrettslaks.
For øvrig fet fisk som makrell, sild, sardiner, selvfisket ørret og laks. Nøtter,
som valnøtter, pistasjnøtter og mandler, frø og kjerner, avokado og oliven og
uraffinerte oljer av oliven og raps.

Her er linker til artikler:

http://www.thelancet.com/pdfs/journals/landia/PIIS2213-8587%2814%2970166-4.pdf

http://www.thelancet.com/pdfs/journals/landia/PIIS2213-8587%2814%2970146-9.pdf

Forbruket av smør og margarin 2014: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/802/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2014-IS-2255.pdf

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører