Frist oss med epler!

25.08.2015

Norske epler handler om sesong. I fruktens rike kan lite måle seg med norske epler. Bare synd sesongen er så kort og at tilbudet er gått fra et mangfold til noen få sorter som likner hverandre på en prikk.

POPULÆRT I NORGE

AROMA er en krysning av eplesortene Filippa og Ingrid Marie. Aroma er et allsidig eple, friskt på smak, et godt spise­ eple, også bra i matlagingen.

DISCOVERY er en relativt ny eplesort i Norge. Et saftig, syrlig eple med hvitt, sprøtt fruktkjøtt. Passer godt i salater og til juice. Skal du varmebehandle eplene, bør du velge en annen sort.

GRAVENSTEIN, gul og rød er saftige og nydelige spiseepler med en syrlig, fin aroma og fast konsistens. skallet på gravenstein kjennes “fett” når du tar på det. Godt til matlaging og til juice, og nydelig å spise.

SUMMERRED er en av de nyere eplesortene som er blitt vel­ dig populær i Norge. Smaken er syrlig og frisk. Et allsidig eple, godt til matlaging og juice.

ÅKERØ har en karakteristisk utvekst ved stilkfestet. Av mange regnet som vår aller beste eplesort. Sorten er svensk og kom til Norge rundt 1860, og var lenge en av de viktigste sortene i Norge. Kan brukes til alt, har en nydelig, spesiell smak. Gir fantastisk juice.

KRONPRINS eller Rød Prins, vanlig i Hardanger. Det er middels stort, noe flattrykt i fasongen. Fruktkjøttet er fast med en syrlig aroma. Egner seg til sylting og baking.

LOBO, opprinnelig en kanadisk sort som kom hit omkring 1930. Den dyrkes nå mest på Østlandet. Frukten er middels stor til stor og svakt tilspisset mot begeret. Skallet er tykt, noe seigt og voksak­ tig. Kjøttet er saftig med mild smak og lavt syreinnhold. Egner seg derfor dårlig til sylting.

EPLET HAR til alle tider vært en viktig del av menneskenes matkultur. Nye sorter er odlet fram, tilpasset klimatiske forhold og bruksområder. I Norge vet vi at vikingene forsynte seg av Villapal med høyt C-vitamininnhold, noe som hjalp mot skjørbuk. Frukten fikk fotfeste i norsk matkultur og -historie på 1300-tallet da munkene kom til landet. De tok med seg podekunsten, mat- og medisinoppskrifter.

Tallet på hvor mange eplesorter som har eksistert i verden varierer fra 20 000 til 7000. Sikre kilder mener
at bare i Amerika var det rundt 15 000 sorter på 1900-tallet. Til tross for dette mangfoldet er 90 prosent av verdens kommersielle epleproduksjon i dag kun basert
på 15 sorter. Det blir avlet på egenskaper som sødme,
lik form, farge og størrelse. Først i det siste er forskere blitt opptatt av næringsstoffene i eplene som blir krysset fram. For i søken etter det perfekte eplet er næringsinnholdet gått tapt. Verdens mest populære epler; Golden - og Red Delicious, har et lavere næringsinnhold enn nesten noe annet eple. Også i Norge har vi gått fra å dyrke rundt 300 sorter på begynnelsen av 1900-tallet, til kun 15 for kommersiell produksjon. Mangfoldet er i ferd med å forsvinne, ikke bare i Norge, men over hele
kloden, og selv om noen nye sorter kommer til er
smaken av våre forfedres terter og moser i ferd med
å bli historie.

DET ER IMIDLERTID noen som vekker eplene til live igjen. På Hjeltnes vidaregåande skule i Ulvik i Hardanger står et krokete, gammelt epletre av sorten Torstein.
Treet har aldri båret stort, men noen rødgule og blanke epler titter frem mellom bladene. Treet er minst hundre
år gammelt og omringet av et hundretalls andre trær
med ulike sorter. Skolen her i Hardanger har den største eplesamlingen i landet. De fleste ble plantet i 1995, i samarbeid med Norsk genressurssenter. For å ta vare på mangfoldet er det nå 13 slike levende eplemuseer, også kalt klonarkiver, rundt om i landet. Disse tar vare på i overkant av 200 gamle sorter.

Gunnbjørg Øyre er ansvarlig for sortsinnsamlingen på dette som er landets eldste plante- og gartnerskole. Helt siden 1765 har det vært podet frukttrær og drevet planteskole her.

– Epler er en utrolig viktig del av vår kulturarv.
Når sorter forsvinner er det fare for at kunnskap om dyrking og bruk i matlaging også blir borte. Dessuten forsvinner historiske og kulturelle minner, sier hun.

EPLET HAR IKKE mistet sin popularitet, tvert imot. I Norge er det den frukten vi spiser mest av, etter bananen. Selv om den norske produksjonen er gått drastisk tilbake, øker etterspørselen. Mange gleder seg når de norske eplene endelig er i butikkene, og tollvernet sørger for at det stort sett er de vi kjøper frem til desember. Innen den tid er de fleste norske eplene spist og presset til juice eller sider. Til tross for at mange gjerne vil ha norske epler er det de utenlandske som dominerer markedet. De kan være opp til et år gamle når vi kjøper dem i butikken, men likevel er de sprø og saftige. Hvorfor holder de utenlandske eplene seg så godt?

Noe av forklaringen er at i varmere strøk henger eplene lenger på treet. Frukten utvikler seg saktere, noe som danner mindre celler og et bedre skall. Sukkerinnholdet øker også desto lenger eplene henger på treet, det gjør dem bedre egnet til lagring. Mange av de sene sortene, som Elstar, er gode lagringsepler, mens de tidlige sortene, som Aroma, er mindre lagringsdyktige. På grunn av korte, intense og ofte våte somre er det nettopp de tidlige sortene vi har mest av i Norge.

EN ANNEN forklaring henger sammen med bruk av gass. En del utenlandske frukter og grønnsaker, også epler, behandles med en syntetisk gass, 1–metylcyclopropene, døpt SmartFresh. Gassen ble sluppet på markedet i 2002 av AgroFresh, et selskap eiet av Dow Chemicals. EU godkjente gassen i 2005, og den har siden vært brukt av de fleste land i Europa og ellers i verden for å forlenge holdbarheten. SmartFresh tilføres epler i lukkede kamre og virkningen er at modningshormonet etylen bremses. Fruktkjøttet brytes ikke ned i samme tempo og grad som det normalt ville ha gjort. Forråtnelsen stopper delvis opp når eplene gasses. Forskere antar at denne gassen ikke er skadelig for mennesker, men den er likevel omdiskutert. De skandinaviske landene har inntatt en restriktiv holdning til bruk av SmartFresh. Det er ikke noe krav til at epler behandlet med denne gassen skal merkes.

PÅ KJØKKENET ligger to Red Delicious og rødmer mot oss. Skallet er glatt og fint, selv etter tre uker viser de absolutt ingen tegn til forråtnelse. Vi lurer på om vi konsumerer SmartFresh-epler uten å være klar over det og tar kontakt med COOP Norge. Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen sier de ikke tar inn epler som er behandlet med SmartFresh, med et lite forbehold.

– For visse eplesorter kan det i perioder være umulig å skaffe epler som ikke er behandlet med SmartFresh, og derfor har Coop Norge akseptert slike epler, sier han. – Vårt mål er å tilby norske forbrukere kvalitetsepler året rundt, og gassen er en måte å sikre sprøhet og spisekvalitet på. Det fører også til at vi kaster mindre frukt, ettersom eplene ikke råtner så fort. Innholdet av SmartFresh i et eple kan ikke måles, ettersom det finnes i veldig små mengder og er en flyktig gass. Ifølge ekspertene er det ingen matvarerisiko forbundet med gassen, sier han.

Metoden er ikke tillatt i økologisk landbruk, vesentlig fordi det strider mot økologiske prinsipper å bruke syntetiske hjelpemidler.

VI ER FREMDELES ikke nærmere svarene på om holdbarheten på utenlandske epler versus de norske. I fruktfatet ligger nemlig også noen økologiske Braeburn-epler fra Syd-Tirol, nord i Italia. De har, som Red Delicous, også ligget der i tre uker og ser like friske ut. De er faktisk nesten et helt år gamle, dog har de ikke bodd så lenge hos oss. Eplene ble levert til Bio Süd Tirol, et samvirke for eplebønder, i oktober i fjor. I sommermånedene er det disse vi finner i norske butikker, før de norske eplene er modne.

I Syd-Tirol har de spesialisert seg på epler, hele 10 prosent av europeisk kommersiell epleproduksjon kommer herfra. Her er de mest kompetent i verden når det gjelder lagring og levering av epler, ifølge Knut Amund Surlien hos Gartnerhallen.

– Mens vi i Norge for det meste bruker vanlige kjølerom, der temperaturen er rundt tre grader og med naturlig atmosfære, bruker de i Syd-Tirol ofte kjølekamre med kontrollert atmosfære. Kjølerommene holder mellom en halv og halvannen grad, og forholdet mellom surstoff, karbondioksid og nitrogen blir justert for å bremse modning.

– Hadde det vært mulig å kjøpe norske epler året rundt hvis produsentene her hadde brukt samme lagringsmetode?

– Ja, det vil jeg tro, og i løpet av noen år tror jeg det er en realitet. Det jobbes med å bygge kjølelagre med kontrolert atmosfære. Det er framtidsrettet, uansett om vi skal lagre en stund eller veldig lenge. Ikke alle eplesorter i Norge egner seg til langtidslagring, men det vil forlenge levetiden på noen sorter, sier Surlien. – Problemet er at epleproduksjonen i Norge for tiden ikke er stor nok til at vi kan være selvforsynte hele året. Men vi er mange som er opptatt av å stimulere produksjonen og utvikle hardføre sorter slik at vi kan produsere mer enn vi gjør i dag, sier han.

Det er ingen tvil om at epleproduksjonen i Norge har gått ned; i 1961 produserte vi nesten 70 000 tonn epler, nå produseres det rundt 9000 tonn, altså bare 13 prosent av det som ble dyrket for 50 år siden.

EPLEBONDE Helge Husebø skulle også gjerne sett at det ble dyrket mer epler her i landet. På åtte dekar dyrket mark på Rossland i Hordaland har han selv rundt 600 trær. Han dyrker ikke bare økologisk, men også etter permakulturelle prinsipper. Her trives pinnsvin, gulrøtter, solbærbusker og epletrær side om side. Biene tar for seg av rødkløver og geitrams, og flyr tunge av sted, fulle av pollen og nektar. Sensommersola steker og Husebø må legge fra seg ljåen og tørke svetten av pannen mens han snakker med oss.

– Det som er viktigst for å styrke epleproduksjonen, er å satse på hardføre sorter, og mange sorter. For eksempel trives Discovery strålende hos meg, i tillegg har jeg Katinka og den nyere sorten Rubin, samt mange gamle sorter, sier han.

– Et mangfold gjør eplebestanden mindre sårbar. Hvis en sort ikke lykkes et år, er en annen kanskje fantastisk!

I tillegg er det viktig å vite hvilken sort som trives best i din jord, pleie trærne godt og dyrke de hardføre og mest lagringsdyktige sortene. Rød Aroma vil jeg for eksempel ikke anbefale, sorten holder seg ikke så lenge og er utsatt for sykdommer.

– Hvordan lagrer du eplene?

– I og med at jeg ikke har stor produksjon lagrer jeg de bare kjølig, i kasser. Det er ikke vanlig å lagre de økologiske sortene lenge. Det er stor etterspørsel, spesielt nå som Matkollektivet, som kjøper lokale varer rett fra bonden og selger videre til forbrukeren, har startet opp i Bergen, sier bonden.

– Hva mener du er viktig for å styrke etterspørselen og tilbudet etter norske epler hele året?

– Vi må introdusere både nye og gamle sorter til forbrukerne. Mange vil bare ha de nye sortene de nå kjenner, men jeg mener at det er mangfoldet og den gamle kunnskapen vi bør verne om og framsnakke, sier han.

NETTOPP Å TA vare på mangfoldet er det Åsmund Asdal, seniorrådgiver i Norsk genressurssenter, bruker sine kunnskaper på.

– Hvis det dyrkes kun én - eller få sorter, er det riktig at produksjonen blir svært sårbar. Med tanke på klimaforandringer er det også viktig å utvikle nye sorter som tåler et skiftende klima bedre. Kort og godt er sortsmangfold essensielt for matproduksjon og -sikkerhet, sier han. Selv dyrker han gamle sorter i hagen. Ved siden av at de smaker ulikt er det artig med historiene bak de forskjellige sortene. Historier han gjerne forteller videre til slekt og venner. Aroma dyrker han også, fordi denne sorten gir mange epler i kassene.

DET ER MULIG at vårt opprinnelige eplemangfold, det som bor i klonearkivene, hos noen bønder og i noen hager, om en stund vil dukke opp i butikkene som en eksklusiv råvare, verdsatt for sin spesielle smak og egenskaper. Kan hende må vi forbrukere la den heftige epleforelskelsen om høsten gli over i en oppriktig kjærlighet for norske epler året rundt, og ikke la oss forføre av billige importepler. De kan selvfølgelig også brukes til det meste, men det er noe eget ved smaken av norske epler – en smak kanskje mange ikke kjenner en gang. De gamle sortene har alle spesielle karakteristika; mens noen egner seg til å knaske på høsten,vil andre passe best til eplekaker om vinteren. Noen er best til pressing, andre i salater, mens de harde og syrlige kan du steke, karamellisere og servere til kjøtt.

Vår forkjærlighet for kortreist og stedegen mat som smaker av den jorda den er dyrket i, bør basere seg på alt annet enn utseende og pris. Det er ingen hemmelighet at vi er blitt bortskjemte med plettfrie og rimelige importepler.

EN VANLIG SKADE på norske epler kan oppstå ved frost, en liten brun strek på eplet, ofte kalt "slips". Når en slik skade opptrer må eplene gå til pressing og epledyrkerne får en dårligere kilopris.

I Sverige gis forbrukerne informasjon om at det godt går an å spise slipset – så lenge det sitter på et eple. Det har resultert i en større toleranse for epler med "små riper i lakken". I Norge er det ingen som forteller oss slikt, bortsett fra enkelte kampanjer som Snål frukt og grønt og Facebookgruppen; JA til epler med slips.

Skrukkete epler med brune flekker, slike som overvintret i kjellere og på loft og som våre besteforeldre skrelte med kniv og brukte gjennom hele vinteren, de er det ingen som vil ha i dag. Men antagelig bør vi venne oss til å kjøpe norsk frukt med små skjønnhetsfeil, for inni er de like gode og bonden har antagelig jobbet litt hardere...


ØKOLOGISK EPLEDYRKING


I økologisk epledyrking brukes ikke kunstgjødsel og epletrærne gjødsles med kompost, husdyrgjødsel eller grønngjød­ sel. Økologiske epler er ikke vokset. Tillatt innefor regelverket for økologisk mat; kobber og svovel, som mest brukes mot sopp. God agronomi, i form av drenering, kalking og god jordstruktur er viktige faktorer for å unngå sprøyting. Frukttrær bør ikke plantes for tett og holdes åpne ved jevnlig skjæring og tynning.
Gode eplesorter for økologisk dyrking er blant andre; Nanna, Katinka, Idunn, Ingelin, Discovery, Katja og Rød Aroma.

Kilde: bioforsk.no

PODING OG FREMMED SORT

Hvis du ønsker et epletre av en spesiell sort, kan du ta kontakt med Hjeltnes vidaregåande skule. Skolen kan lage nye trær av de sortene de har i eplesamlingen sin. Bestiller du innen 1. mars er treet ferdig for levering i juli - august, da som liten pisk, som er en ca 80 cm høy stamme med blad, men uten sidegrener. På grunn av sykdom som kan følge podekvisten har de ikke lov å ta inn en podekvist fra private hager for å lage et nytt tre. Om du har et tre i hagen som du gjerne vil ta vare på ved å lage et nytt tre, kan du kontakte nærmeste klonsamling for å finne ut hvilken sort det er. Er det en sort Hjeltnes har i samlingen, kan de lage et nytt tre til deg. På NIBIO der du finner informasjon om eplesamlinga på Hjeltnes.

Finner du et ubestemmelig eple kan Norsk genressurssenter se nærmere på det. Mange epleentusiaster har bidratt til klonearkivene rundt om i landet. Hvis vi analyserer et eple som er forskjellig fra et annet eplets DNA, og dette tidligere ikke er registrert, kan du gi det navn og be om godkjenning i norsk sortsliste. Du kan kalle det opp etter deg selv, bikkja eller bestemor! asmund.asdal@skogoglandskap.no

Andre kilder:

Poding

Snurr film: Eplet som forsvant

Gamle sorter

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører