Gå for det ville!

01.05.2012

Er det mulig å ta hensyn både til miljø, klima, rettferdig fordeling og dyrevelferd og fremdeles kose seg med et godt kjøttmåltid?

I Grønn Hverdags oppstart for rundt 20 år siden var et av miljøtipsene: “Spis fire poteter og to kjøttkaker istedenfor to poteter og fire kjøttkaker”. Lavkarbo­entusiaster vil nok si seg uenige, men med tanke på miljøet og fordelingen av verdens ressurser, er det en udiskutabel fordel å redusere kjøttforbruket.

Kjøtt du kan spise mer av
Vilt, reinsdyr og villsau
Dette er dyr som går ute hele året og som lever av det naturen har å by på, og som ikke fôres opp med mat som kunne ha vært menneskemat. det betyr lav miljø­ belastning og god smak.
Kje (geit)

Kjekjøtt er ukjent for mange, til tross for at det er både proteinrikt, magert, velsmakende og verdens mest populære husdyr! For at norske geiter skal holde ved like melkeproduksjonen, blir det hvert år født rundt 60 000 geitekillinger i norge. Bare 30 prosent av dem blir til nye melkegeiter. Siden det er lite økonomi i å ale opp killingene, blir tonnevis med kjekjøtt destruert hvert år. dette er dårlig utnyttelse av ressurser, og lite etisk forsvarlig. En del halal­slaktere selger kjekjøtt. man kan også finne det i slak­terbutikker og dagligvarebutikker med spesielt godt utvalg. Spør etter dette!
Høns

Tidligere var det langt vanligere å bruke høns som mat. De fleste av dagens verpe­ høns destrueres eller brukes i industrien eller til dyrefôr når de ikke lenger er effektive nok som eggleggere. De kunne godt vært brukt som mat. Høns tar lengre tid å tilbrede enn kylling, men de smaker mer og er uunnværlige for god kraft og hønsefrikassé.
Økologisk kjøtt

Ø-merket kjøtt kommer fra gårder som drives økologisk. dyrene ales opp på fôr som er produsert uten bruk av kunst­ gjødsel og sprøytemidler. økologisk kjøtt gir lavere klimagassutslipp enn konven­sjonelt kjøtt, men krever til gjengjeld større areal. i økologisk produksjon tilstrebes en mer naturlig og dyrevennlig produksjon enn i konvensjonelt landbruk. Økologisk kjøtt finner du i dagligvarebut­ikker med godt utvalg.

Uanstendig lavkarbo
La oss for eksempel se på klima­effektene. Verdens samlede person-­ og godstransport utgjør omtrent 15 prosent av de menneskeskapte klima­gassutslippene. Landbruk utgjør til sam­menligning omtrent 25 prosent. Det er mye. Men mat må vi jo ha. Det viser seg imidlertid at CO2 utslippene er mye høyere for animalske enn vegetabilske produkter. Hele 18 prosent av utslipp­ene kommer fra husdyrhold. Kjøttproduksjon er som regel den minst effektive måten å mette verdens voksende befolkning på. Vi metter flere og forurenser mindre hvis vi spiser korn, frukt og grønt selv, istedenfor å bruke dette arealet til dyrefôr. “Lavkarbodiett er uanstendig”, skrev professor Kaare R. Norum i en kronikk i Aftenposten i vinter, og tallene han referer til taler for seg. Et hektar jord kan fø 20–25 mennesker om det dyrkes korn og rotfrukter, men bare fø ett menneske om det skal prod­useres kjøtt og melk på samme areal. Det skal 200 ganger så mye vann til for å produsere et kilo kjøtt enn en kilo med poteter. Dersom store deler av jordens befolk­ning skulle leve på et lavkarbokosthold, ville det bare bli nok mat til en fjerdedel.

Flink fisk
Å produsere kjøtt av gress er derimot god ressursutnyttelse, og det er miljøvennlig. Problemet er at de færreste kyr eller sauer i dag lever på gress alene. Slik det fungerer i dag er det de husdyrene norsk landbruk liker å framstille som de mest miljøvennlige, som er de mest ressurskrevende. For å produsere ett kilo fårekjøtt går det med nesten like mye kraftfôr som for å produsere ett kilo svinekjøtt. Men for grisen kommer det ingenting i tillegg. For sauen, derimot, kommer i tillegg et stort areal til dyrking av gress, pluss utmarksbeite. På toppen av dette kommer metangassutslippene fra sauene. Totalt sett er derfor svinekjøtt mindre miljøbelastende enn fårekjøtt. Kyllingkjøtt gjør det enda bedre i miljø­regnskapet, men aller flinkest til å utnytte fôret er fisken.

Litt godt kjøtt
At kraftfôret norske husdyr får inneholder betydelige mengder soya importert fra Brasil, hjelper ikke akkurat på regnskapet. Globalt bidrar verdens økende kjøttforbruk sterkt til avskoging blant annet i Amazonas. Avskoging fører til artsutryddelse og klimagassutslipp. Og så var det dyrevelferd. Mange husdyr får i liten grad dekket sine natur­lige behov, spesielt kylling­ og svinehold kommer dårlig ut. Husdyrhold mer på dyrenes premisser er mulig, men prod­uksjonen koster ofte litt mer. Bør vi så alle bli vegetarianere? Neppe. Men det er god grunn til å legge inn noen kjøttfrie dager i uken, og så spise kvalitetskjøtt av og til – og med en viss andakt. Dessuten finnes det mye kjøtt som er mer ok enn annet kjøtt.

Kilde: ”Klimagassutslipp fra mat – kast mindre, reduser kjøttforbruket, spis mer økologisk og sykle til butikken” fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Les hele artikkelen her.

Kaare R. Norum er professor i medisin og leder Institutt for Ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo,
les hele kronikken her.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører