Hvorfor økologisk frukt og -grønt?

14.04.2014

De fleste som får øynene opp for økologisk mat begynner med frukt og grønt. Det er stor forskjell på hvor mye frukt og grønt sprøytes, derfor kan det være fint å vite hva vi helst bør kjøpe og hva som er mindre viktig at vi kjøper økologisk.

Miljø og helse er tett knyttet sammen. Når jeg handler mat tenker jeg at miljøhensyn og helsa til bøndene som har produsert maten er vel så viktig som min egen helse. Når vi tar gode miljøvalg har det betydning for helsen til alle, både på kort og lang sikt. Også for dyr, insekter og planter som vi er helt avhengige av.

Norske myndigheter lager ikke statistikk over hva som sprøytes mest, men danskene gjør det. Siden vi i veldig stor grad følger alt som skjer i EU er danskenes statistikk relevant. De matvarene vi får i oss mest sprøytemiddelrester fra, fordi vi spiser mye av dem, er epler, poteter, pære, tomat, agurk, druer, salat og sitrusfrukter. Både Det danske fødevareinstituttet og Environmental Working Group (EWG) i USA har laget oversikter, den danske oversikten er nok mest relevant for oss. I rammen finner du en oversikt over de mest brukte, konvensjonelle på markedet.

De verste og de beste:

Inneholder nesten alltid giftrester; sitron, appelsin, klementin, pomelo, bananer, pærer og erter med belg.

Inneholder ofte giftrester: Agurker, bønner, epler, tomater, salat, jordbær, druer, selleri, nektariner, fersken, spinat, paprika og bringebær.

Disse er nesten alltid giftfri: løk, brokkoli, avokado, kål, hvitløk, mango, kiwi og ananas. Flere av disse produktene er ikke alltid lett å finne økologisk på det norske markedet, så det er fint å vite at de er blant de renere råvarene.

”bestlista” til EWG i USA finner vi aubergine, grapefrukt og papaya.
Her i Norge har Mattilsynet imidlertid funnet overskridelser av grenseverdiene i importert aubergine fra Kambodsja og Kenya, og danskene finner ofte rester i grapefrukt og papaya. Produksjonsland kan ha mye å si for hvor mye sprøytemiddelrester det er i disse.

Det ble funnet sprøytemiddelrester i 55 prosent av maten på det norske markedet 2012. I 38 prosent ble det funnet mer enn ett sprøytemiddel. Mens det i grønnsaker og urter «bare» ble påvist sprøytemiddelrester i 35 prosent av prøvene, ble det i frukt og bær påvist rester i 71 prosent. Jordbær er verstingen, Mattilsynet og Bioforsk har funnet syv ulike sprøytemidler i norske jordbær, og 11 i importerte bær. Rapporten med tester i perioden 2009-2011 viser rester i 95 prosent av jordbærene, men bare én prøve var over grenseverdiene. 21 prøver av importerte matvarer (1,5 prosent) overskred grenseverdiene. Av disse var det tre prøver som potensielt kunne medført akutt helsefare.

(Rapporten for 2013 kommer i juni 2014, den legger vi ut her)

Et annet viktig aspekt når vi skal vurdere ikke-økologiske produkter, er selve grenseverdiene. De siste årene har Mattilsynet flere ganger økt grensene for hvor mye sprøytemiddelrester de tillater i maten. Det er ikke små økninger det er snakk om heller, noen verdier har de tillatt en økning på hele 500 ganger.

Flere eksperter på miljøgifter er kritiske til at industrien som produserer sprøytemidlene er de som presser på for å øke grenseverdier. Blant dem er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Jon Øyvind Odland, Ketil Hylland, professor i toksikologi ved Universitetet i Oslo, Philippe Grandjean, professor i miljømedisin ved Harvard School of Public Health, og Syddansk Universitet, samt medisinske eksperter i presidentens kreftpanel i USA. Kjemiske sprøytemidler kan medføre kreft og fosterskader og fører til forurensing i miljøet, sier Odland og kreftpanelet. Grandjean påpeker at sprøytemidlene kan føre til hjerneskader hos barn. 201 vanlige industrikjemikalier er kjente ”brain drainers”, altså de påvirker hjerneutvikling negativt. 90 av dem er sprøytemidler, ifølge Grandjean.

– At norske myndigheter godtar nye grenseverdier i maten er et brudd på den gylne regelen om å være føre var. Dette er helt galt og medisinsk delvis uforsvarlig, har Odland uttalt til nrk.no.

Det er gammeldags å fastsette grenseverdiene etter laboratorieundersøkelser av enkeltprodukter, mener Odland. Han er ikke alene om å framheve hvor lite vi vet om cocktaileffekten. Eksponeringen vi får fra flere stoffer samtidig gir en helt annen virkning enn stoffene enkeltvis, sier Odland, Hylland og Grandjean. Det danske miljødepartementet meldte i juni 2012 at kombinasjon av sprøytemidler kan gi for tidlig pubertet og fedme, samt påvirke hjernen til barn av mødre som har jobbet i veksthus.

En gjennomgang viser at de råvarene som Mattilsynet tillater mer sprøytemiddelrester i, er noen av de samme som allerede er på listen over det som sprøytes mest. Blant de er grønnsakene og fruktene vi spiser mye av. Av de 39 endringene Mattilsynet har gjort de siste årene, er den kun ett sprøytemiddel der grenseverdien er redusert, for de andre 38 er økninger på alt fra dobling til 500-dobling.

I en rapport fra Statens Landbruksforvaltning i 2013 anslås det at over en fjerdedel av sprøytemidlene som brukes i EU er tilgjengelig gjennom et svart marked og ikke godkjent der det brukes. Høy fortjeneste og liten sannsynlighet for å bli straffet gjør at dette markedet stadig vokser. Stoffene utgjør en fare for produsenter, forbrukere og miljøet.

I EU ble rester av sprøytemidler funnet i dobbelt så mange prøver av frukt og grønnsaker i 2011 sammenlignet med 2009, primært fordi flere kontroller ble foretatt ved grenseoverganger. Med dette i tankene og med et globalt perspektiv, er mine viktigste valg av økologisk frukt og grønt basert på en helhetsvurdering av miljø, helse, rettferdighet – og hva som spises mest.

Bananer kjøper jeg konsekvent økologisk. Finner jeg dem ikke i butikken klarer jeg meg uten. Bananene sprøytes mye med stoffer som er både miljø- og helseskadelige. Arbeidere på bananplantasjer og deres barn er spesielt utsatte for nerveskader. Både i Sverige og Norge har det nylig vært fokus på dette. Her er det snakk om opp mot 50 forskjellige sprøytemidler. (se link til filmer og kilder på renmat.no)

Druer har tynt skall som gjør dem sårbare for sprøytemidler – og de sprøytes mye. I følge Naturskyddsföreningen ble det funnet 26 ulike typer sprøytemidler i en EU-stikkprøve. Om jeg ikke finner økologiske druer, rosiner eller vin så velger jeg noe annet.

Sitrusfrukt sprøytes mye. Tenk på det, også når dere kjøper juice som ferskpresses på kaffebarene. De presser nemlig skallet også. I Sverige dukket det opp en kasse sitroner i en Lidl-butikk med en advarsel på tysk om å vaske hendene etter å ha tatt på frukten. Dette førte til protester på at advarselen ikke ble gitt på svensk. Lidl svarte at advarselen var laget for det tyske markedet som stilte krav om dette. Det stilles ikke krav om denne merkingen i Norge heller. Tåler tyskere mindre giftstoffer enn nordmenn og svensker?
Soppmiddelet karbendazim som brukes flittig er blant de sprøytemidlene som Mattilsynet har funnet overskridelser av i frukt i 2012. Kanskje derfor de har godkjent 40 prosents økning av dette på appelsin, sitron, klementin, lime og mandarin? Det hadde vært bedre for oss om de hadde gått etter kilden enn å godkjenne mer gift. Flere kjeder har økologiske appelsiner og sitroner i utvalget sitt mesteparten av året. Det liker vi som vil styre unna de konvensjonelle.

Poteter er jeg glad i, selv om de har fått et dårlig rykte de senere årene. Noen mener at de inneholder for mye stivelsesrike karbohydrater, og at de sammen med andre matvarer med høy glykemisk indeks (GI) har bidratt til diabetes og fedme. Potet inneholder imidlertid viktige næringsstoffer og så lenge jeg kjøper økologiske poteter bidrar jeg ikke til bruk av sprøytemiddelet Mancozeb. Blant bønder som bruker dette giftstoffet øker sjansen 60 prosent for blant annet ryggmarksbrokk hos barna på gården. Mattilsynet har tillatt en dobling av dette sprøytemidlet i erter, og det brukes også i dyrking av purreløk.

Agurk spiser nordmenn ofte og mye. Særlig den importerte inneholder ofte sprøytemiddelrester. Når Mattilsynet i tillegg har tillatt en økning i grenseverdiene for seks giftstoffer i agurkproduksjon, blir valget enkelt. Jeg spiser kun de som er Ø-merket og de finner jeg stadig oftere i matvarebutikkene.

I Norge sprøytes verken tomat eller agurk i særlig stor grad, så kjøper du norske, konvensjonelle er det langt bedre enn importerte. Plantene gjødsles ofte med kunstgjødsel, men i stedet for sprøytemidler brukes nytteinsekter.

Tomat og løk er noe av det jeg spiser aller mest av. Både fordi jeg synes de er geniale i kombinasjon på smak, og fordi begge er veldig sunne. Som med agurker brukes nytteinsekter også ofte i tomatproduksjonen. Her har de konvensjonelle bøndene tatt etter de økologiske prinsippene.

Salat er noe stadig flere norske bønder satser på å dyrke uten å sprøyte. Du finner disse i mange matbutikker. Her benyttes også ofte nytteinsekter.

Epler og pærer kan du ofte få tak i økologiske. Jeg velger disse. Som med annen importert frukt sprøytes de konvensjonelle i stor grad for å tåle både lagring og reise. Det er nok å se hvor lenge de holder seg på fruktfatet for at vi skal skjønne dette.

Måten frukt og grønt dyrkes, i liten eller stor skala, med vekstskifte eller i ensidige kulturer, og om det brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler, har stor betydning for våre viktige små bestevenner. Bier, humler, sommerfugler, biller, og andre insekter som pollinerer sørger for en tredjedel av all mat i verden. Økologisk produksjon tillater ikke bruk av neonikotinoider, de kjemisk-syntetiske sprøytemidlene som er koplet til biedøden. Økolandbruket tillater heller ikke store, ensidige kulturer (monokulturer) som ødelegger leveområdene for insektene og andre ville dyr. Og vekstskifte, det er selve grunnpilaren i økologisk landbruk. Bøndene skal nemlig også sikre det som KrF-politiker Rigmor Andersen Eide kaller hellig – nemlig jordsmonnet. Uten bier og godt jordsmonn kan vi se langt etter frukt og grønnsaker…

Kilder:

"Pesticider i kosten 2011", DTU Fødevareinstituttet, DK
"Reducing Environmental Cancer Risk", The President`s Cancer Panel, USA
"Effect of endocrine disruptor pesticides"
"Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012", Statens Landbruksforvaltning
"Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012",
Mattilsynet
"Øko-epler forurenset av sprøytemidler fra korndyrking", Oikos.no
"Overskridelser av sprøytemiddelrester", Mattilsynet
"Rester av plantevernmidler i jordbær 2009-2011", Mattilsynet
"byt til eko", En morsom og informativ animasjonsfilm fra Naturskyddsföreningen

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører