Hvorfor økologiske meieriprodukter

27.03.2014

Rørosmeieriet har opplevd en fenomenal vekst med sine økologiske meieriprodukter. De kunne omsatt mer hvis tilgangen på økologisk melk i deres område var bedre. Norge er grisgrendt og langstrakt, og mye av vår matpolitikk handler om logistikk og adkomst. Det handler også om vilje.

Sammenlikner vi oss med andre land, er andelen økologiske forbruksvarer lav her i landet. Én av grunnene er at forbrukerne i Norge har høy tillit til landbruket generelt. Ser du f eks på hvordan Tine i sine filmsnutter reklamerer for konvensjonell melk, er det lite som skiller disse kyrne fra kyr på økologiske gårder. Det reklamen ikke viser er hva dyrene spiser. Riktignok går mange norske kyr ute på beite i sommerhalvåret, men når de kommer hjem får de kraftfôr, hvor mye kommer fra importert korn og soyabønner fra planter som er sprøytet. Realiteten er også at på de fleste konvensjonelle bruk, med store fjøs og melkerobot, går kyrne inne hele året. Husdyr på gårder som driver etter økologiske prinsipper får også kraftfôr, men dette kommer fra planter som ikke er sprøytet eller kunstgjødslet.

Vil du legge om til mer økologisk mat er meieriproduktene et godt sted å starte, for det produseres nok økologisk melk i dette landet.
Se etter den grønne ø-en neste gang du handler meieriprodukter.
Fra Tine: Kefir, smør, lettmelk, superlettmelk, TINE skolemelk – lettmelk med bringebærsmak, Cultura og økologisk lettrømme med Ø-merke. Dessuten to oster; Norvegia Økologisk og Dovre økologisk Brie.
Fra Rørosmeieriet: Økologisk Syrnet Mjølk Skogsblåbær, rømme, smør og skjørost, cottage cheese, helmelk, lettmelk, ekstra lettmelk, fløte, yoghurt og tjukkmjølk.

Kilder: Bioforsk Økologisk, Tine.

Når vi velger et økologisk alternativ er det av flere grunner. Det handler ikke bare om deg og din helse, men også om miljøet. Dessuten handler det om bøndene og det valget de har tatt. En bonde som driver økologisk velger ofte et alternativ som krever mer av ham eller henne. Økologisk fôr koster mer, og et av hovedkravene innen økologisk drift er at det skal være minst 60 prosent grovfôr i rasjonene. Det meste skal helst være produsert på gården. Det betyr mindre frakt og forurensning, men legger ofte en begrensing på antall dyr. Studier viser at det er noe lavere ytelse per ku i økologisk produksjon. Dette kan skyldes et bevisst valg hos enkelte bønder. Den økologiske tanken sier at du ikke skal presse kua til for høy ytelse, et økologisk prinsipp er å drive “mest mulig naturlig”.

Kravene til dyrevelferd er altså strengere. Kyr på et økologisk bruk skal blant annet være mer ute, hele året. Mange økologiske bønder lar også kalven gå lenger sammen med moren, noe som øker trivselen både hos ku og kalv. Kravet er tre dager, mange lar dem gå lenger. Kyr på øko logiske gårder spiser mer kløver enn sine konvensjonelle medsøstre. Når bøndene dyrker fôr til økologisk melkeproduksjon, er det i stor grad basert på slike vekster. Kløver er svært viktig for en sunn jord. Den binder nitrogen fra luften og bonden blir ikke avhengig av syntetisk nitrogen, altså kunstgjødsel. Melk består av fett, protein, laktose og vann, i et omtrent likt forhold både i konvensjonell og økologisk melk. Det som skiller disse er hva slags type fett. Fett består av fettsyrer, og det er et høyere innhold av de nødvendige omega 3 -fettsyrene i økologisk melk. Balansen mellom omega 3 og -6 er ernæringsmessig gunstigere i melk fra kyr som spiser mye kløver og grovfôr. Dette viser både norske og utenlandske studier. Innholdet av flerumettede fettsyrer er generelt lavt og relativt likt i den økologiske og den konvensjonelle melken.

Økologisk mat er i økende grad en del av utvalget i mange av de store dagligvarebutikkene. Dette fordi vi forbrukere kjøper varene. Vi har flere steder sett at ø-melken er flyttet fra nederste til øverste og midterste hylle, men fremdeles er det mange historier om manglende produkter i butikkene. Omsetningen av økologiske melkeprodukter har hatt en positiv utvikling, og økte med ca. 2,8 mill liter melk i løpet av 2013. Det er i dag rundt 300 økologiske melkebønder som leverer melk til Tine. Totalt ble det levert ca. 55 millioner liter økologisk melk i 2013, men av dette ble kun 43 prosent omsatt som økologisk. Resten, altså 57 prosent av melken som ble produsert økologisk i fjor, ble blandet med den konvensjonelle. Da er det rart at Tine senest i februar ga Coop beskjed om at de var utsolgte på økologisk lettmelk. Svaret bør vel heller være at “vi har den ikke for vi blandet den i den konvensjonelle.”

En av grunnene til at ikke alle bøndene får levert melken som økologisk skyldes transport og logistikk hos Tine. For bonden som legger mye arbeid i å fremskaffe økologisk melk er dette meget lite tilfredsstillende.Tine har i alle år sagt at forbrukerne ikke etterspør økologiske meieriprodukter, og har i stedet prioritert både produktutvikling og markedsføring av konvensjonelle produkter med tilsetningsstoffer og smaker. Som markedsleder mener vi Tine har et ansvar, særlig med de produktene som er rettet mot barn. Tine har i samarbeid med ernæringsmyndighetene utviklet skolemelk. De mener smaksatt skolemelk er et godt alternativ til de elevene som velger bort vanlig skolemelk. Er foreldre blitt spurt før man introduserte melk med sjokoladesmak i skolen?

Mange som gjerne vil ha et rent naturprodukt undrer seg over at så mange av Tines nylanseringer har tilsatt sukker eller andre tilsettinger. Det kan virke som om Tine ikke mener melk er godt nok i seg selv. Stadig flere kostholdseksperter hevder at det er den ekte og ikke-prosesserte maten som er den sunneste og sikreste. Ikke nok etterspørsel, sier altså Tine. Hvorfor er ikke all skolemelk økologisk? Hvorfor er ikke alle leveranser til offentlige institusjoner økologisk melk? Hvorfor opplever forbrukerne så ofte at økologisk melk er utsolgt eller ikke tas inn i butikk? Mange etterspør en god økologisk yoghurt uten sukker, økologisk fløte og et bedre utvalg av oster. Hvorfor prioriteres ikke dette?

Redaksjonen mottar jevnlig pressemeldinger fra dette samvirkeselskapet, eid av melkeprodusentene – også de økologiske. Aldri handler disse om økologiske meieriprodukter. Tines overordnede mål er å gi eierne en best mulig melkepris, i tillegg skal de gi samfunnet en bærekraftig næringsmiddelproduksjon, kan vi lese på nettsidene deres. Bærekraftig, står det. Vi kjøper ikke argumentene om at økologiske produkter går på bekostning av de konvensjonelle, så lenge de ikke investerer mer i å markedsføre og møte etterspørselen fra hele markedet. Og skulle det gå på bekostning av det konvensjonelle, hva så?
Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Omstilling er stikkordet. Flere bønder vil gjerne legge om til økologisk melkeproduksjon, men Tine kan ikke ta imot mer økologisk melk, er svaret de får. Med den holdningen går Tine baklengs inn i fremtiden. Meldingene fra forbrukere via Oikos’ og Ren Mats Facebooksider er i hvert fall tydelige; vi vil ha flere økologiske og rene meieriprodukter!

Se også disse sakene:
Om upasteurisert melk
Helsedråper

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører