Den gode brødskiva

26.09.2012

Kreativiteten i matboksene ser ut til å være på hell. Og takk for det. Smaker brødskiven godt nok, holder "gammeldags" brød og pålegg i lange bananer. Er brød og pålegg i tillegg av god kvalitet, spiser de aller fleste barn gjerne matpakken sin og innholdet metter helt til middag. Hvis du ikke baker brødet selv er det lurt å sjekke hva kjøpebrødet består av!

Barn vet godt hva god mat er. Foreldre vet godt, kanskje av egen erfaring, at gir ikke matpakka nok næring, går barn og ungdom sultne inn i nærmeste butikk og kjøper boller, is, sjokolade og annen krisemat hvis de kan.

SIDEN DE FLESTE har brød som basis i matpakken, er det her det gjelder å få inn mest mulig næring. Grove kornprodukter anses som en grunnleggende byggesten i kostholdet. Korn er i utgangspunktet fullt av næringsstoffer. Fiber, vitamin E og B, protein, karbohydrater, antioksidanter, litt fett, kalsium, kobber, kalium, jern, magnesium, fosfor og sink. Jo nærmere det hele kornet, dess mer næring er igjen i melet.
Kvaliteten på melet og lengden på hevetiden er med å bestemme hvor mye av næringsstoffene som til sist havner i brød og mage. Korn inneholder fytinsyre som kan hindre kroppen i å ta opp mineralene fra det. Får deigen god tid til å heve, bryter enzymet fytase ned fytinsyren og både mineraler og aroma frigjøres. Næringen tas lettere opp av kroppen, og det smaker bedre også!

I matpakken
og i et generelt kosthold, er det viktig å tenke på sammensetning av de energigivende næringsstoffene. Et daglig kosthold for aktive unger (og voksne) bør inneholde:
Karbohydrater: Grove kornprodukter av for eksempel rug, bygg, spelt, havre, hirse, quinoa. Frukt, bær og grønnsaker.
Proteiner: Kjøtt, fisk og sjømat, egg, belgfrukter som bønner og linser, og meieriprodukter som smør, ost, melk, syrnede melkeprodukter og cottage cheese.
Fett: Raps- og olivenolje, nøtter og frø, peanøttsmør, oliven, avokado og fet fisk.
Dette er i matpakken til norske barn
Under Forskningskampanje 2011 ble det samlet data om hva norske skolebarn har i matpakka. 5 000 elever fra 300 skoler, 15 820 måltider i alt la grunnlaget for undersøkelsen. Finn hele her.
• 81 % brød, knekkebrød eller rundstykker
• 29 % frukt
• 12 % grønnsaker
• 9 % yoghurt
• 6 % bolle, kake eller vaffel
• 2 % middagsrester
• 1 % nudler eller nøtter
Varmmat i skolen
Oikos – Økologisk Norge samarbeider med skolematen.no og 2Matz om å tilby et hjemmelaget, godt og ernæringsriktig måltid til barn i barnehager og skoler. Hovedfokus har det siste året vært rettet mot barnehager, disse er lettere å nå. Det er den enkelte barnehagen som bestemmer hvordan maten skal organiseres. I skolene må avgjørelsen om et felles måltid tas av foreldrene (FAU) og skoleledelsen. Hundsund skole i Bærum trekkes ofte fram som et godt eksempel på en vellykket skolematordning. Siden 2008 har de hatt en egen skolerestaurant drevet av Snarøya kvinne- og familielag. Frivillighet og engasjement har her vært sentralt for å få dette til. Ellers finnes det 180 skoler i Norge som tilbyr elevene varm mat på skolen, i følge skolematens venner. Les mer på skolematen.no og på skolematensvenner.no

DET GODE, næringsrike brødet er dessverre vanskelig å finne der du vanligvis handler annen mat. I de fleste brød som ikke kommer fra spesialbakerier er listen over ingredienser lang. Industribakingen baserer seg på stor produksjon, luftige brød med korte hevetider og lang holdbarhet. Verdt å merke seg er tilsetningen av raffinert hvetegluten. Dette gjør at deigen binder lettere og forenkler en kjapp prosess. Til og med speltbrødet er ofte tilsatt ekstra hvetegluten. En del brød er også tilsatt sukkerkulør eller sirup som får det til å se grovere ut enn det egentlig er. Så sjekk innholdsfortegnelsen.

LENGRE HEVETID gjør at aminosyrene som befinner seg i glutenproteinene brytes ned, og gjør brødet lettere fordøyelig for kroppen. Det er et tankekors at antallet mennesker med intoleranse mot ulike typer mat øker. Dette gjelder ikke minst andelen mennesker med cøliaki og glutenintoleranse uten cøliaki. Cøliaki er en kronisk tarmsykdom som skyldes overømfintlighet for gluten. Glutenet fremkaller en betennelsesreaksjon i slimhinnen i tynntarmen, som medfører at tarmtottene delvis forsvinner. Dette resulterer i dårlig næringsopptak og ulike plager som trøtthet og vondt i magen. Glutenintoleranse uten cøliaki, er en tilstand man kan få diagnostisert gjennom undersøkelser hos lege. Nyere australsk forskning underbygger at den finnes, og at symptomene likner cøliaki.

KORN ER EN viktig del av kostholdet, og vi skal ikke slutte å spise brød før intoleranse er påvist, men vi kan velge grovt og godt bakt brød med mel som er bedre for magen. For glutensensitive blir opprinnelige typer spelt trukket frem som et godt alternativ. Den har et bløtere gluten enn moderne hvete, og innholder samtidig mer av magnesium, sink, jern og kobber.

I grovt brød er minst halvparten av melet sammalt eller helkorn. Mengden mat, og ofte næring i brødet kjenner du på vekta. Prøv selv: hvor mange skiver kneip må egentlig til for å veie opp en skikkelig grov blings? Bedre smak, bedre for magen og mer korn og næring gjør den rene, grove og godt bakte skiva til en grunnstein i matboksen.

Bildet viser et sunt, mettende, utrolig saftig og godt rugbrød fra Kolonihagen. Pålegg er økologisk fårepølse og agurk. Rørossmør gjør brødskiva ekstra smakfull.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører