Myter om melk

24.02.2013

Melkefett har lenge fått skylden for hjerte- og karsykdommer. Men forskningen har tatt en ny vending. Flere store studier viser at fete melkeprodukter faktisk har en god effekt på helsa.

Ja til helmelk
– Melkefettet kan frikjennes, og jeg mener vi bør drikke helmelk fremfor lettmelk, sier Anna Haug, professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. Haug har sammen med andre forskere de siste årene slått sprekker i mange myter om melk.
– Melkefett er sammensatt av omkring 400 ulike fettsyrer. Flere av disse har vist seg å være nøytrale med hensyn til kolesterolnivået. Noen av melkens fettsyrer er av typen transfett, men når man snakker om negative effekter av dette fettet er det viktig å skille mellom industrielt fremstilt transfett – og naturlig. Naturlig transfett i maten medfører, i moderate mengder, ikke risiko for hjerte- og karsykdommer. En studie fra USA viste at de som konsumerte mest fete melkeprodukter hadde 60 prosent lavere risiko for å få diabetes type 2. Resultatet fra denne under søkelsen samsvarer med resultatet fra flere andre; høyt inntak av melkeprodukter har en sammenheng med lavere risiko for å bli resistent mot insulin og å få metabolske sykdommer. Kosthold med mye melkefett kan øke kolesterolinnholdet i blodet, men de senere årene er det fokusert mer på forholdet mellom det “farlige” og det “gode” kolesterolet, i stedet for totalverdiene, sier Anna Haug.

Riktig fôr gir riktig mat
Haug er ekspert på fôrets innvirkning på husdyrprodukters kvalitet, og har jobbet med dette i ulike sammenhenger.
– Vi bør være mer opptatte av hva de dyrene vi spiser spiser. Sammensetningen av fôret vi gir til dyrene påvirker næringsstoffsammensetningen i melka og i kjøttet. Ved å forandre på fettkilden i f.eks. kyllingfôret, fra soyaolje (slik det er i dag) til mer rapsolje og linfrøolje, vil innholdet av omega-3-fettsyrer i kjøttet mer enn fordobles, og vi vil samtidig få en reduksjon av omega-6-fettsyrer. Et slikt fôr er mer naturlig for kyllingen; det er mer likt det den ville fått hvis den gikk ute og spiste gras, frø og blader. Vi har nylig vist at personer som spiser slikt kyllingkjøtt får høyere verdier av omega-3-fettsyren EPA i blodet.

Bedre fettsyresammensetning med gras og grovfôr
Tilsvarende forandringer ser vi i næringsstoffsammensetningen i melk.
– Hvis kuene spiser mer gras og grovfôr, blir melka rikere på omega-3-fettsyrer og den bioaktive fettsyren CLA. I tillegg til å gi positivt utslag i fettsyresammensetningen, vil fôret kanskje også påvirke innholdet av bioaktive stoffer fra naturen. Dette har vi lite kjennskap til foreløpig. I dag kan forholdstallet mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer i det vestlige kostholdet være mellom 6:1 og 20:1. Ideelt bør forholdet være lavere, noen mener at 1-3:1 er mest gunstig. For mye omega-6 i forhold til omega-3 fører til danning av en type eikosanoider som kan øke tendensen til blodpropp, høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner. Et balansert forhold mellom disse to gruppene av fettsyrer er derfor viktig. I vanlig melk er forholdet ca. 4:1, mens forholdet i melk fra kuer på beite er enda mer gunstig, ca. 2:1. Det er altså ikke et fett hvor melka du drikker kommer fra.

Økologisk melk er sunnere
Flere undersøkelser, både norske og utenlandske, viser at økologisk melk inneholder høyere andel omega-3-fett-syrer, antioksidanter og vitamin E enn konvensjonell melk. Dette mener man har å gjøre med at økologiske kyr går mye på beite og ellers spiser mye grovfôr med høy andel kløver og gras. På beitet vil det sannsynligvis også vokse andre vekster, både planter, urter og ugress, som igjen kan påvirke innholdsstoffene i melka. I Danmark har man gjort forsøk som viser at kyr som spiser mye urter, produserer melk med ytterligere høyere andel omega-3-fettsyrer og færre mettede fettsyrer, sammenlignet med kyr som spiser mest kløver og gras.
– Men hvordan kan vi som forbrukere vite hva dyrene spiser? – I dag er det nesten umulig å vite hva dyret har spist. Jeg tror at vi forbrukere må kreve å få vite det, i tillegg bør vi kreve at myndighetene lager lover slik at alt husdyrfôr skal ha et gunstig omega-6/omega-3-forhold, og at fôret skal være tilsatt organisk selen. Fôret har altså mye å si for kvaliteten på husdyrproduktet, og dette ser vi også når det gjelder selen; innholdet av sporstoffet selen i husdyrprodukter økes hvis organisk selen (selen bundet i aminosyren metionin) tilsettes fôret. Den organiske formen, selenometionin, er den formen som finnes naturlig i planter, og innholdet avhenger av jordsmonnet der plantene vokser. I dag tilsettes for det meste bare uorganisk selen i fôret. Denne formen bygges ikke like effektivt inn i husdyrenes muskelvev og i melkeproteiner som selenometionin.

Bakvendt forskningsverden
Forskning rundt mat har en tendens til å gi de svarene man vil ha. Da industrifremstilt margarin kom på markedet, var det lett å få forskere til å finne gode svar på at dette var sunnere enn naturlig smør, som med sitt mettede fett kunne utgjøre en risiko for hjerte- og karsykdommer. Senere viste det seg at måten industrien fremstilte margarin på, førte til at det ble dannet helsefarlige transfettsyrer. I dag fremstilles margarin annerledes, og anbefales igjen av helsemyndighetene fremfor smør.
– Vi lever i en bakvendt-verden, mener forskeren på Ås. – For naturlig og ubearbeidet mat kreves massiv forskning og mange svar, mens forskning på industriell og bearbeidet mat er en mangelvare. Det er industrimaten som bærer mest ansvar for mange av våre tids sykdommer, mye mer enn det melk og kjøtt gjør, mener hun. Nå gjenspeiles dette i nyere forskning. – Nye analysemetoder avslører nye resultater, og flere ferske studier finner ingen sammenheng mellom melk og sykdom.

Magre kostholdsråd
“Melk og melkeprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Det er ønskelig at økningen i forbruket av mager melk fortsetter. Forbruket av fet ost bør avta. Helsedirektoratet vil fortsatt prioritere informasjon om mager melk og magre meieriprodukter i sitt opplysningsarbeid”, skriver Helsedirektoratet på sine sider.
– Hvorfor strider myndighetenes anbefalinger mot forskningsresultater og oppfatninger i forskningsmiljøet? Overskygges nye forskningsresultater av gamle myter?
– Jeg mener Helsedirektoratet må sette seg inn i nyere litteratur på dette området, og at de må forandre sine anbefal inger på dette punket, sier Haug.
Professor emeritus i forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo, Arne T. Høstmark, er enig med Haug.
– Melk og melkeprodukter inneholder mange essensielle næringsstoffer som kan tenkes å bidra til positive helseeffekter, sier han. Høstmarks forskning kan tyde på at ost beskytter mot utvikling av det metabolske syndrom, som er et forstadium til diabetes.

Jo mer naturlig dess bedre
Haug synes også det er negativt at søting av melk og yoghurt er en økende trend i Norge. – Søting av melk og yoghurt gir en økt mengde av karbohydrater som kan danne forbindelser med melkeproteiner. Det spekuleres i om dette kan bidra til melkeallergi. Her håper jeg fremtidig forskning vil gi klare svar. Siste ord er nok ikke sagt om melk, men Anna Haug er helt tydelig:
– Jo mer naturlig en råvare er før den når forbrukeren, desto bedre.

Les mer om melk her.

Kilder og videre lesning

Olav A. Christophersen og Anna Haug: "Animal products, diseases and drugs: a plea for better integration between agricultural sciences, human nutrition and human pharmacology"
Anna Haug, Olav A. Christophersen, Arne T. Høstmark, Odd Magne Harstad: "Melk og helse"
Anna Haug, Arne T. Høstmark og Odd M. Harstad: "Lipids in Health and Disease"
Anna Haug og Olav A. Christophersen: "Gi barna helmelk!"
Graham Smith: "Why raw milk is better for you than pasteurised"
Joe Shute: "Carry on milking – devotees of the raw white stuff won’t be cowed"

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører