Næringsrikt lam fra nord

18.06.2013

Klimaet her nord påvirker den kjemiske sammensetningen hos beiteplantene. Lange, lyse sommerdager og kalde netter gir grobunn for beiteplanter propp­fulle av næring. Dette nyttiggjør lam seg – og det kommer også oss til gode.

Lam som går fritt på fjellet og i skogen hele sommeren fråtser i grønt – blader av urter, lauv og gras på sitt aller beste. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette gjør noe med kjøttet på dyrene som beiter under slike forhold. Beiteplantene vokser under nokså ekstreme forhold, med lange dager med mye lys og lave temperaturer. Forskningsresultater tyder da også på at akkurat disse klimaforholdene kan påvirke beiteplantenes innhold av energi og protein, og gi økt innhold av antioksidanter og umettede fettsyrer.

Hver høst leverer landets rundt 14 000 sauebønder nær 20 000 tonn kjøtt. Av de i alt 2,2 millioner sauene i Norge, beiter 1,9 millioner av dem i utmark. Det er plass til flere.

Les mer om prosjektet
"Arktisk lammekjøtt".

Gunstige fettsyrer i norsk klima
I forskningsprosjektet "Arktisk lammekjøtt" studerte forskerne hvilke forhold og faktorer som påvirker kvaliteten og næringsinnholdet i lammekjøttet. De sammenlignet fjellplanter fra Kvaløya i Troms med planter fra dyrket mark fra Sør-Fron i Oppland. Prosjektet var et samarbeid mellom Bioforsk, Nordlandsforskning og Matforsk (nå Nofima), og ble avsluttet i 2010.

Resultatene fra prosjektet viste at friskt plantemateriale fra norsk klima har høyt innhold av den gunstige plantebaserte omega-3-fettsyren alfa-linolensyre (ALA). Nivået av ALA er høyt når planter spirer, og avtar utover i vekstsesongen. Dette kan forklares ved at alfa-linolensyre har en funksjon i plantenes fotosyntese, det høyeste innholdet av fettsyrer finner vi nemlig i bladene til plantene.

Nivået av ALA-fettsyrer viste seg å være like høyt eller høyere i dyrkede grasarter som timotei og raigras, sammenlignet med utmarksbeiteplanter som smyle. Surfôr hadde et lavere innhold av ALA, mens innholdet var lavest i kraftfôr. Disse forholdene ser man også igjen i innhold av fettsyrer i lammekjøtt som er sluttfôret på ulike dietter.

Best rett fra fjellet
Når slakting nærmer seg blir mange lam foret ekstra for å nå riktig slaktevekt. Da forskerne sammenlignet kjøttet fra lam som var sluttfôret på kraftfôr og lam som kun gikk på beite, fant de at lammene som hadde beitet hadde en mer gunstig sammensetning av fettsyrer i kjøttet, forteller Vibeke Lind, en av forskerne i prosjektet som i dag jobber som forsker ved Bioforsk Nord. Tatt i betraktning innholdet av gunstige fettsyrer oppfordrer derfor forskeren bøndene til å la dyrene beite ferskt gras, men sier det spiller mindre rolle om dette er utmarks- eller innmarksplanter.

Beitedyr går etter det beste, og Lind forklarer flere fordeler ved beiteplantene i utmark.
– Blant annet er beiteplantene unge og ferske med et høyt proteininnhold når lammene spiser dem. Det høye proteininnholdet i utmarksfôret gjør også at norske lam vokser raskest i hele verden. De aller høyeste slaktevektene finner vi i Troms og Finnmark. Lam som er vokst opp på beiteområder som strekker seg fra havet og langt opp på fjellet, har alltid tilgang på helt ferske og unge beiteplanter i lange perioder. De begynner beitingen ved havet og trekker opp mot fjellet etter hvert som snøen forsvinner og plantene spirer. I tillegg er fôret i utmarka tilnærmet gratis, lammene produserer mat av planter som ellers ikke ville blitt utnyttet.

Utmarka - en uutnyttet verdifull ressurs
Lyngen kommune i Troms er ett av mange områder som har utmarksbeiter av høy kvalitet. Nesten hele kommunens beitearealer er kartlagt, og resultatene er entydige; utmarka er en verdifull ressurs. Her slippes rundt 12 000 sauer på beite hvert år, og dyras fôropptak representerer en kroneverdi på over tre millioner, regnet ut fra om samme mengde skulle vært produsert som grovfôr på innmark. For hele landet kan det være snakk om så mye som en milliard kroner i besparelse om flere nyttet seg av utmarksbeiter. Norsk Sau og Geit (NSG) mener det er rom for 100 000 flere lam her i landet. Det er et paradoks at kjøtt fra får og lam blir importert her til lands når så mange utmarksområder hadde trengt flere beitedyr.

Gras enn kraftfôr
Etter hvert har vi fått bedre forståelse for hvordan fôret påvirker kjøttkvaliteten. I tråd med ny kunnskap er det kanskje på tide å bytte ut uttrykket “Du blir hva du spiser” med “Du blir hva det du spiser har spist”. Norske helsemyndigheter ser ikke ut til å følge denne tankegangen. De anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt, uavhengig av hvordan kjøttet er produsert eller hva slags fôr dyra har fått. De mener vi skal spise mindre rødt kjøtt, blant annet fordi det kan være en sammenheng mellom inntak av dette og tarmkreft. Imidlertid strides forskerne om hvorvidt det er kjøttet i seg selv, eller produksjonsmetoden og konserveringen av kjøttet, som kan være helseskadelig.

I tillegg er forholdet mellom omega-3 og omega-6 i kjøttet av betydning. En skjevfordeling i kostholdet, med for mye omega-6 sammenlignet med omega-3, kan gi økt risiko for å utvikle flere livsstilssykdommer, f.eks. hjerte- og karsykdommer. I dag får vi i oss for mye omega-6. Grasbasert kjøtt, deriblant lam, har et gunstigere forhold mellom omega-3 og omega-6 enn det kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr har. Kanskje er det på tide at kostholdsrådene som omhandler kjøtt nyanseres?

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører