Riktig kost for spreke unger

26.11.2014

Vi er mer opptatt av mat og sunt kosthold enn noen gang. På idrettsarenaen derimot serveres næringsfattig og energitett mat. Hvorfor stapper vi ungene våre med søplemat når kroppen skal yte maksimalt?

For fysisk aktive er det viktig å få i seg nok og riktig type næring, både for å prestere og fordi de forbruker mer. Da er det et paradoks at det, på en arena der helsefremmende aktiviteter er i sentrum, serveres mat som ikke er optimal for helsa. Så og si hvert eneste idrettsarrang­ement har ferdigmat, pølser, vafler, saft og brus på menyen. Usunt fett, sukker og tomme kalorier. En gammel vane som tydeligvis er vond å vende. Spør du barna vil de like gjerne ha grove vafler (de merker ikke forskjell), smoothies og grønnsaker med dipp. Men står de over­ for et valg er det vanskelig å velge det sunne som fremstår mindre fristende sammenlignet med de fancy pakningene. Løsningen? Ikke gi dem valget.
Du tenker kanskje at det ikke er så farlig hva de spiser når det bare er "av og til". Men mest sannsynlig er det snakk om ganske ofte hvis vi legger sammen alle aktivitetene; turneringer, treninger, samlinger og dugnad, kanskje aktiviteter i idrettshallen minst en gang i uka.

GI BARNA SUNN MAT!
På bildet er brødet bakt med gamle kornsorter. Næringsrikt brød som aktiv ungdom har nytte av!

Serveringen ved idrettsarenaer drives ofte på dugnad. Det er forståelig at det må gjøres enkelt. Med små grep kan menyen likevel gjøres sunnere uten at det krever særlig merarbeid. Ett sted å begynne er ved å erstatte den traurige pulverposen med en hjemmelaget og grovere variant av vaffelrøre. Toten Egg lager for øvrig ferdig, økologisk vaffelrøre. Den er sunn, god og mettende, og ikke mye dyrere enn Toroposer. Den inneholder smør fra Røros, økologisk bygg og havre fra Holli mølle og økologiske egg. Ferdigrøren er frossen og kan kjøpes inn i store kvanta. totenegg.no

For rådgiving ta kontakt med kari@oikos.no

Åtti prosent av alle norske barn er en del av idrettsbevegelsen, ifølge Norges Idrettsforbund (NIF).
Dette lille landet har over 11 000 idrettslag. Hvilket poten­sial det ligger hos idretten i å skape sunne holdninger og gode matvaner blant barn og unge!
Musikkfestivaler har servert økologisk mat i mange år. Flere av dem har nå over 90 prosent økologisk mat på menyen, og de skaper positive holdninger til miljø­vennlig mat. Store arrangementer har stor påvirkning. Idretten har noe å lære av festivalbransjen.
Noen få idrettsarrangementer har tatt skjeen i riktig hånd. Ett eksempel er Holmenkollen Skifestival som serverte 80 prosent økologisk mat i 2014. Snowboardmiljøet har hatt fokus på sunn, økologisk mat i mange år, og håndballmiljøet har stadig bedre mat på menyen under sine arrangementer. Oikos har vært rådgiver i de fleste av disse sammenhengene, dette er en del av våre oppgaver.

En idrettsutøver har behov for næringsstoffer og riktig energi. De spiser mer fordi de bruker mye energi. Om de ikke velger økologiske råvarer får de derfor potensielt i seg mer sprøytemidler og kunstige tilsetningsstoffer. På grunn av lavere kroppsvekt er særlig barn utsatt. Uten at det finnes konkret forskning på idrettsutøvere og økologisk mat kontra konvensjonell mat, noe vi for øvrig etter­lyser, er det mye annen forskning som sier det er bedre for helsa med et øko­logisk kosthold.
Usprøytet mat har et høyere innhold av antioksidanter, enkelte vitaminer og mineraler, bedre fettsyresammensetning og høyere innhold av tørrstoff. Antioksidanter styrker immunforsvaret og reduserer oksidativt stress. Økomat vil derfor være å foretrekke for å forebygge sykdom. Mer næring i maten kan være den lille x-­faktoren som bidrar til å spisse formen og bedre prestasjonen.

Noen foreldre har hengt seg opp i lav­karbo, raske ­ og langsomme karbohyd­rater, supermat, laktose­ og glutenfritt. Hvor er det blitt av matgleden og sunn fornuft? Det har nærmest gått sport i å tilegne barna et spesielt kosthold med unødige restriksjoner. Et slikt overfokus kan i verste fall få alvorlige konsekvenser for de unge. Gode kostvaner og sunne holdninger til mat og trening i tidlig alder er med på å redusere risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser og andre livs­stilssykdommer senere i livet. Ikke heng dere på trender, men gjør det heller enkelt for dere selv: Gi barna rene råvarer fra starten. De inneholder all den næring barn og unge trenger for å yte, vokse og utvikle seg.

NIF mottar nå nesten 600 millioner kroner fra ordinære spillemidler. Den totale inntektsstrømmen til norsk idrett er på over 17 milliarder kroner i året. Er noe øremerket kosthold og ernæring?
På tross av et tilsynelatende manglende overordnet engasjement ser vi likevel at det rører på seg på grasrotnivå. Flere foreldre etterspør sunne alternativer, men sier de møter motstand fra trenere og klubbledelsen. Hvordan kan idretten motarbeide slikt positivt engasjement? Forebygging er bedre og billigere enn å reparere.

Vi sparte 35 milliarder da vi takket nei til et OL. "Nå kan vi bruke penger på det som er viktig", sa Siv Jensen, og la til: "Det er mange formål som trenger penger fremover, som barn, ungdom og breddeidrett." Godt sagt.

Med bare et par millioner øremerket "Kosthold og idrett" kan det iverksettes tiltak som gagner både barn, ungdom og idretten. Med fokus på riktig mat gjennom idretten kan vi nå mange, både barn, ungdom og foreldre. Dette vil gi en bedre folkehelse på sikt, og da sparer vi enda noen ekstra milliarder …

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører