Smaksbomber

15.06.2016

Norske jordbær er i en særklasse. De smaker bedre enn jordbær fra andre land. Vi fryder oss når jordbærsesongen er i gang. Men hvorfor har disse vidunderlige bærene fått en bismak?



DET VI IKKE VET
har vi ikke vondt av. Tror vi. Jeg har dette bilde av meg selv med kjempestor mage, sittende midt i jordbæråkeren, tre uker før fødsel. Foran meg står kasser med selvplukkede bær. Det som ikke synes på bildet er alle bærene som aldri fant veien til kassene. Jeg satte til livs nesten like mange som ble plukket for å fryse ned eller lage syltetøy av. Dette er snart 40 år siden og de este av oss visste absolutt ingenting om sprøytemiddelrester. Vi hadde ikke hørt om økologisk mat og trodde, i likhet med mange nordmenn, at alt som ble dyrket i Norge var sunt som bare det. Kunne vi selv høste eller plukke noe var vi ikke i tvil. Lite slo smaken av norske jordbær i sesong, og det er det fremdeles lite som gjør.

I ETTERTID har jeg naturlig nok tenkt på både han som lå i magen, og på meg selv. Hvor skadelig er det egentlig med slik overdrevent inntak av bær som er sprøytet med isoksaben, meta­ mitron, fenmedifam, dikvat dibromid, pyraklostrobin, boskalid, azoksystrobin, alfacypermetrin, tiakloprid, lambda­ cyhalotrin, deltametrin, abamektin, milbemektin, deltametrin – og nok et giftstoff som også inneholder lambda­ cyhalotrin; Karate 5 CS? Om det siste stoffet kan vi i plantegiftguiden (eller plantevern, som det heter) lese at det er et insektmiddel i den kjemiske hoved­gruppen pyretroider. Det har en rask og langvarig virkning mot en rekke sugende og gnagende skadeinsekter, virker mot midd, særlig spinnmidd. Preparatet er også dødelig for nytteinsektene, slike som bier og humler, og det er merket med dødninghode som betyr at stoffet er helseskadelig, (dødelig i store mengder) for mennesker og ytterst skadelig for miljøet. Det er mange av disse stoffene som er med på kjøpet når vi spiser norske, konvensjonelt dyrkede jordbær.

Jeg satser på at jeg ikke fikk i meg alle, så vidt jeg husker var sommeren tørr og varm og da trengs det ikke så mange runder med sprøyting som når det er fuktig i været. Jordbærplanter og ­bær er skjøre, utsatt for sykdommer, ra°te og insekter som svart ekk, øye ekk, blad­ lus, mellus, midd og snutebille.

MATTILSYNET mener de har dekning for å si at det er ufarlig å få i seg begrensede menger av hvert enkelt av disse gift­ stoffene. Dersom jordbærdyrkeren benytter midlene forskriftsmessig er det trygt, forutsatt at vi ikke spiser for store mengder, for ofte, mener de. Ikke alle er enige i det. Flere forskere, blant dem Ethel Forsberg, tidligere generaldirektør for den svenske Kemikalieinspektionen, mener den fulle sannheten ikke er avdekket. For hva skjer når de kombi­nerer stoffene? Er dette noe vi kan gi barna våre uten at de tar skade av det? Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) og Mattilsynet sier det ikke finnes tilstrekkelig forskning for å kunne konkludere, likevel mener de det er trygt. Hva skal vi tro?

VILLE MARKJORDBÆR har vært kjent siden romertiden. Markjordbæret er egentlig en steinfrukt, og ikke bær i botanisk forstand, som dannes av den kjøttfulle blomsterbunnen. Fruktene er de små nøttene som sitter festet ytterst i fruktkjøttet.

KOMMERSIELL DYRKNING startet først på 1800-tallet, men noe særlig fart på sakene ble det ikke før på 1900-tallet. Det er krysninger mellom europeiske og amerikanske, både fra sør og nord, som har gitt den moderne jordbærplanten, videreutviklet i tusenvis av varianter, tilpasset ulike klima og smaksegenskaper.

HOS GRAMINOR, ansvarlige for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge, har de brukt 15 år på å krysse og dyrke frem to nye jordbærsorter som har fått navnene Saga og Nobel. De skal tåle et stadig våtere klima, være bedre pa° holdbarhet og ha en smak som vi i nord liker.

DU FINNER OVERSIKT over økologiske frukt- og bærprodusenter på renmat.no. På oikos.no finner du mer informasjon og linker, bl.a. til Mattilsynet. Les om Saga og Nobel på graminor.no

Forsberg påpeker at barn er særlig utsatt siden de spiser mer mat per kilo kroppsvekt enn vi voksne gjør. – Barn og unge er mer sårbare for hormon­forstyrrende stoffer fordi deres egne hormonsystemer er under oppbygging. – Tidligere har man trodd at mengden stoff er avgjørende for hvor giftig noe er, men med hormonforstyrrende stoffer tror forskerne nå at det kan være de små dosene som er farligst, sa Forsberg til svensk tv i 2014. – I motsetning til andre kjemikalier kan hormonforstyrrende stoffer ha negative effekter, selv ved svært lave doser, mener også Christina Rude´n, professor ved Institutt for Environmental Science and Analytical Chemistry ved Stockholms universitet. – Problemet er at kjemikaliene ikke er undersøkt spesielt for hormonforstyrrende egenskaper.

Rude´ns neste uttalelese setter et lite støkk i meg: – Slike stoffer er særlig risikable for ufødte ­ og små barn. Derfor er dagens grenseverdier helt utdaterte, mener professoren. Hva med gårsdagens, den gangen det var lite fokus på dette i det hele tatt og de jublet over midlene som kunne verne plantene for sykdommer? Skrekk og gru.

95 PROSENT av norske jordbær som omsettes er sprøytet, 30 ulike sprøyte­midler er tillatt. Ni av disse er ugress­midler, ni er soppmidler og 12 er stoffer mot skadedyr, ifølge Bioforsk. Ikke alle brukes på en gang, mengden og typen varierer fra landsdel til landsdel og værforholdene avgjør hyppighet og mengde fra år til år. Det er tillatt å benytte enkelte midler så sent som tre dager før innhøsting. Derfor anbefales vi å skylle bærene, noe jeg personlig synes er synd, i hvert fall hvis de er solmodne, tørre og fine når du kjøper dem. Flere av de ulike midlene er imidlertid systemiske, hvilket betyr at stoffet tas opp i plantens blader og røtter og fordeles i plantens saftstrøm. Da hjelper ikke skylling, stoffene be nner seg i alle deler av planten, også i fruktkjøttet.

Norske bær sprøytes generelt mindre enn de bærene vi importerer, hvilket jo bør inspirere oss til å spise norske bær når det er sesong, og så vente et år til neste gang. Det er imidlertid en mager trøst, og ingen unnskyldning for norsk landbruk at alt som kommer fra andre land er verre enn det som dyrkes i Norge.

DET ER LITT AV en risikosport å produsere bær helt uten kjemiske sprøytemidler, men en utvikling av metoder for dyrk­ ing gjør det stadig lettere.

På gården Mjåland i Vest­ Agder har de drevet økologisk lenge, men jordbær har de bare dyrket i fem år.
– Hadde vi ikke skjønt at en økologisk tilnærming var mulig hadde vi ikke valgt jordbær, sier Brit Mjåland. – Vi dyrker sorten Rondo, en remonterende plante, og starter høstingen i slutten av juni. Sesongen varer rundt en måned, så tar plantene en pause før det kommer nye bær som vi i fjor faktisk høstet helt til november. Vi har ikke kunnet dekke etterspørselen, så i år har vi økt til over seks mål. Vi er nøye med plukkingen, vi plukker alt, også råtne bær for å unngå sykdom. Det er krevende. Vi dyrker i tunneler, har plantet på høy drill og dekket med plast under plantene. Vi setter ut rovmidd som skadedyrbekjempere én gang på våren, og en runde senere på sommeren. Millioner med midd som vi drysser ut blant plantene. De spiser de andre skad­edyrene som ville ødelagt, men ikke jord­bærplantene, forklarer Brit. – Vi selger fra gården og til mange restauranter. Bama vil ha bær nå, dessuten er Dyreparken i Kristiansand en viktig kunde. Bærene våre er søte og trenger lite sukker, de er fine å servere til barn.

Bærene fra Mja°land koster 45 kroner for 400 gram, hele sesongen. En vanlig kurv inneholder 500 gram. Økologiske bær koster rundt 25 prosent mer enn konvensjonelle, en pris dyrkerne må ha for å bli lønnsomme.

DET HAR VÆRT mange historier om hvor­ dan økologiske bær har ra°tnet pa° lagrene opp i gjennom årene. Distributørene har skylt på etterspørselen, forbrukerne sier at de ikke har visst om tilbudet. Men nå har forbrukerne for alvor begynt å etterspørre økologiske bær, og da har distributørene våknet. Vi har makt dere.

HVA ANGÅR BABYEN og min over­ spising i åkeren, er han i dag en sterk og rask mann i sin beste alder med to egne barn. Men jeg må innrømme at na°r helsa hans fra tid til annen har fått seg en knekk, tenker jeg på jord­bæråkeren og alt det andre vi spiste og drakk på 70­tallet. Vi visste ikke bedre, og konsekvensene er nesten umulig å ta rede på. Når voksne mennesker måler mengden av giftstoffer de har i kroppen er resultatene ofte nedslående. Men vi lever jo, dog med flere uforklarlige sykdommer, allergier og andre plager enn før. Dette er et vanskelig tema som det ikke forskes nok på, av opplagte grunner. Hvem vil finansiere slik forskning? I hvert fall ikke dem som burte vært pålagt å gjøre det under streng kontroll; industrien som selger plantevernmidlene og alle de andre som produserer maten vår.

Vi setter vår lit til at myndighetene har oversikt over hva som er sunt og hva som er skadelig, men så viser det seg at de er ikke helt pa° ballen de heller. Systemet er faktisk slik at produsent­er og importører skal kontrollere seg selv, Mattilsynet tar kun stikkprøver. Den lille forskningen som er blir stadig tydeligere, men det synes som om myndighetenes råd og forbud henger etter. – Kjemiindustrien kjemper for å få fortsette å produsere og selge sine produkter. Det tar mange år med forhandlinger for hvert enkelt stoff før de kan stoppes, forklarte Forsberg til SVT.

Vi blir simpelthen nødt til å lese oss opp og tenke selv, når det gjelder jordbær så vel som andre matvarer.

DET SOM FOR mange er blitt et godt argument for å velge mat som ikke har fått seg dusjer av stoffer som vi ikke vet om er farlige for oss, er at jordprøver tydelig dokumenterer at års bruk med kunstgjødsling og kjemisk sprøyting dreper livet i jorda. Og siden all mat­ produksjon starter i jorda, og denne inneholder mange av de samme grunn­ stoffene som menneskekroppen også er bygget opp av, er det logisk at vi bør unngå sprøytemidlene der vi kan. Både av hensyn til egen ­ og matjordas helse.

Dette betyr at vi ikke lenger fråtser i norske, konvensjonelle jordbær, men vi spiser dem og tenker at barnebarna ikke må spise like mange som oss – og at vi helst bør skaffe økologiske bær og med glede betale det de koster. De som produserer disse gjør en kjempeinnsats, de velger ingen lettvinte løsninger. Slikt blir det skikkelig søte og gode bær utav, og vi kan nyte den deilige smaken uten å koble inn hodet i det hele tatt. Noen har tenkt for oss.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører