Sunt kjøtt med sunt fôr

14.04.2013

Forbruket av kylling har økt kraftig. Hver fjerde middag nordmenn spiser er nå basert på denne råvaren. Myndighetene anbefaler hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt, men først med riktig sammensatt fôr blir kyllingkjøttet virkelig sunt, konstaterer forskere på Ås.

Det er opplest og vedtatt at vi trenger mer av de lange omega-3-fettsyrene. Flere studier slår fast at disse er viktige for å fremme god helse. De bygges inn i cellemembraner, har betydning for hjerneutvikling og forebygger kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, Alzheimer, kreft og allergier. De gir grunnlag for god hjerterytme, mentalhelse og et godt immunforsvar.

Les mer om undersøkelsen her.

Disse fettsyrene produseres hovedsakelig av mikroalger i havet og finnes derfor i sjømat, særlig i fet fisk. Det mange ikke er klar over er at også husdyr; kylling, ku, kalv og okse, også er gode “produsenter” av disse lange omega-3-fettsyrene – hvis de får riktig fôr. Hvis soyaoljen i fôret byttes ut med linolje og rapsolje, eller hvis dyrene fôres med gras og grovfôr, vil de selv danne mer av de essensielle fettsyrene, EPA, DPA og DHA, konstaterer forskere på Ås.

Raps- og linolje gir mye mer omega-3

Vilt, som hjort, rein og elg, får i seg det riktige fôret fra naturens side. Husdyr derimot gjør ikke det så lenge de fôres på ensidig kraftfôr. Dyr kan omdanne plantebasert omega-3, alfa-linolensyre, som blant annet finnes i gras, grønne blader, rapsolje og linolje, til essensielle omega-3-fettsyrer, som vi mennesker er avhengige av å få tilført gjennom kosten. Kyllinger og høner er blant dyrene som er flinke til å danne omega-3- fettsyrer i cellene sine. Dette bør opp dretterne begynne å utnytte slik at forbrukerne får et mer næringsrikt kjøtt. Erstatter de soyaolje i kraftfôret med raps- og linolje, vil innholdet av de essensielle omega-3-fettsyrene dobles.

Matvareindustrien bruker for mye omega-6

I vanlig kraftfôr finnes nemlig lite plantebasert omega-3. Kraftfôret som gis til husdyr, korn og soyaolje, inneholder mest av omega-6 fettsyren linolsyre. I dette kraftfôret omdannes linolsyre til omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA). Denne fettsyren ligner EPA, men den virker som en konkurrent. Forskerne på Ås studerte to grupper med forsøkspersoner, der den ene gruppen spiste raps- og linolje-kylling og den andre gruppen fikk vanlig kraftfôrkylling. De som spiste raps- og linolje-kylling fikk høyere innhold av EPA i blodet sammenlignet med den andre gruppen. De fikk altså i seg mer av de sunne omega-3-fettsyrene, de samme fettsyrene som vi får fra fisk. Som et resultat av det moderne og industrialiserte landbruket, har tilgangen på kornprodukter, soya og andre planteråvarer med mye omega-6-fett-syrer blitt mye større. Matindustrien bruker derfor mye mer omega-6-rike planteoljer i matvarene i dag. Dette bidrar til en skjevfordeling mellom omega-3 og -6, og skaper en ubalanse i kroppen vår. Forskning har vist at en slik ubalanse kan føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelsestilstander. Margariner og planteoljer, med unntak av linolje, rapsolje og mange olivenoljer, har for eksempel et høyt innhold av omega-6 sammenlignet med omega-3. Alle grønne blader og gras har mer av 3 enn 6, mens det med kornbasert kraftfôr er omvendt. Næringsinnholdet i kylling en påvirkes altså av det fôret dyrene spiser, og dette påvirker igjen oss som spiser produktene de gir.

Sunnere kylling er mulig

Mange foretrekker heller kylling enn fisk. En bedre fettsyresammensetning i kjøttet hadde derfor vært positivt for alle som ikke spiser nok fisk. Forskerne fra Ås, med professor Anna Haug i spissen, mener at myndighetene bør stille krav til kraftfôret som gis til husdyr.
–Dagens kylling har et stort forbedringspotensial, sier hun. – Det er svært lett å lage en sunnere kylling ved å gjøre små endringer i fôret, konstaterer Haug.

Foto matprat.no

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører