Virkningsfulle dietter

22.11.2013

Dietter og slanketips fyller spalter og forsider og selger stadig godt. Sjelden er det noen som i all enkelthet råder oss til å spise mindre og gå mer. Hørt om Kneipp, Kellogg og Eckbo? ”Bannlys alle fødemidler tilsatt kjemikalier for å holde seg”, skrev Eivind Eckbo i 1935. Han skulle bare visst...

Mat har til alle tider vært tett knyttet opp mot ideer om helse. Selv om folk i gamle dager hovedsakelig spiste for å bli mette, visste de gjennom erfaring og intuisjon hva kroppen trengte. Kunnskap om hvilke urter og råvarer som kunne knyttes til helse gikk i arv. Alle kulturer har sine ideer om hva som er riktig mat og gode dietter, fra halal og kosher til middelhavs- og steinalderdietter. Noen er av åndelig art, andre av kulturell, men alle befatter seg med vårt fysiske legeme.

I vesten førte industrialiseringen til store endringer i folks matvaner. Stillesittende arbeid, økt fedme, dårlig fordøyelse, forstoppelse og andre plager som før hadde hatt begrenset utbredelse, økte i hyppighet med større forbruk av raffinert sukker og fristende, men bearbeidet og usunn mat. For mange førte dette til et behov for å rense kroppen. Men selv før industrialiseringen av landbruket og oppblomstringen av fabrikklaget mat hadde rukket å gjøre permanente inngrep i vårt kosthold, var det noen som så på maten som en kilde til sykdom.

Major og advokat Eivind Eckbos legat delte i fjor ut rundt 15 millioner kroner. legatene ble stiftet fra 1922 og i 2013 ble 11 legater slått sammen til ett. Midler gis blant annet til formål som medisinsk forskning, idrett, miljøtiltak og bevaring av norsk landbruk og bondekultur. Mer om legatet finner du her.

Underholdende og nyttig lesing finner du i artikkelsamlingen Litt om sundhet, faste og innvendig renslighet.

En hjørnestein i den forebyggende medisinen var kurbadene, de eldste kan spores tilbake til oldtiden. Romerne bygde en rekke slike bad, noen av dem er fortsatt i drift. Folk trakk til kurbadene som de mente hadde helbredende egenskaper, og fra midten av 1800-tallet ga medisinen og kjemien vitenskapelig bevis. Det gjorde at de kunne tilpasse behandlingen ved badene til spesifikke lidelser, som revmatisme og fordøyelsessykdommer. Dette skjedde samtidig med en gryende interesse for ernæring. En sentral skikkelse i denne bevegelsen var den tyske, katolske presten Sebastian Kneipp. Badeentusiaster er kanskje kjent med Kneipps metode om å veksle mellom varme og kalde bad for å stimulere blodsirkulasjonen. Han mente også at å gå barbeint i fuktig gress var bra for helsa. På slutten av 1800-tallet åpnet Kneipp en rekke kurbad i Europa basert på forskjellige former for hydroterapi. I dag omtaler vi slike bad mest som spa. Her i landet blir Kneippbading praktisert ved Farris Bad i Larvik i dag, men mannen er kanskje aller mest kjent for kneippbrødet. Det har skjedd mye med brødvanene våre, så selv om kneippbrødet ikke lengre fremstår som verken spesielt grovt eller sunt, var det i sin tid en nyhet og veldig populært.

En annen viktig person som tidlig hadde ideer om kosthold var nordamerikaneren Will Keith Kellogg. Han etablerte et kurbad i Michigan, Battle Creek Sanitorium, og også han var tilhenger av hydroterapi. Besøkende måtte finne seg i iskalde bad flere ganger daglig. Han forfektet også en diett der fett og proteiner ble erstattet med fullkorn og fiber. Kellogg er selvfølgelig mest kjent for sine innovasjoner på matfronten. Han og broren oppdaget ved et uhell at kokt og valset hvetekorn ble sprø flak når de ble stekt. Hvete ble senere byttet ut med mais, men uhellet var uansett opphavet til corn flakes.

En av kostholdsbevegelsens store tilhengere her i landet var majoren, juristen og forretningsmannen Eivind Eckbo (1873-1966). Han var en allsidig og særpreget gründer, men plaget av fordøyelsesbesvær, svak helse og blødende magesår tidlig i livet. Dette førte til en rekke kuropphold i utlandet der han blant annet ble eksponert for Franz-Xavier Mayrs terapeutiske ideer. Mayrs kur innebar regelmessig stort inntak av vann og vegetarisk kosthold uten melkeprodukter. Faste, streng diett og hyppig klyster skulle fjerne slaggstoffer fra kroppen. God helse skulle sikres ved å unngå mat som ikke lett kunne fordøyes, og ved å hjelpe den med å få ut ting som hadde satt seg fast i systemet. Eckbo brakte disse ideene med seg hjem til Norge. Familien husker ham sittende i en stol hver morgen med to liter lunkent vann som han drakk med sugerør. Han var opptatt av at kurer kunne motvirke det som på den tiden ble omtalt som kultursykdommer, det vi nå kaller livsstilssykdommer. I 1938 utga han en artikkelsamling med egne tekster og av Mayrs og andre idealister med tittelen Litt om sundhet, faste og innvendig renslighet. Boken viser en sterk interesse for ren mat. Artikkelsamlingen fremstår som en forgjenger til vår tids selvhjelpsbøker, med løfter om økt sunnhet og vitalitet for de som fulgte hans råd. Faste og klyster, mosjon og måtehold ble foreskrevet som vidundermedisin for kropp og sjel.

Eckbos engasjement for helse og sunn mat finner vi også igjen i hans interesse for landbruk. Han var tidlig ute med å reservere seg mot bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. I Litt om sundhet ... trykket han et essay om den stadig økende bruken av slike hjelpemidler i landbruket, om hvor forringende det var, både for smak og næringskvalitet. I 1935 kjøpte han gården Borgja i Telemark og la denne om til biodynamisk drift. Han mente det var en nær sammenheng mellom ernæring og kreft. Hans tanker og ideer førte blant annet til stiftelsen av “Foreningen for kreftens bekjempelse”, nå Kreftforeningen. Han opprettet flere legater med tanke på å hjelpe sine medmennesker, og fremdeles gir Eckbos legat årlig betydelige summer til både forskning, ideelle formål og enkeltpersoner. Legatet drev også et kurbad på Ris i Oslo. Bygningen står fremdeles, men er nå selskapslokale. Eivind Eckbo anla også en kostskole for gutter på Grimerud gård ved Hamar. Fysisk fostring og relativt streng disiplin samt sunt kosthold, var hverdagen til flere årskull på Eckboskolen fra 1936 til 1972.

Eckbo, Kneipp, Mayrs og Kellogg var ekstreme på mange måter, men også pionerer fordi de tenkte helse på nye måter i en tid da tuberkulose og infeksjonssykdommer ga overskyggende helseproblemer og overvekt knapt fantes. Deres kurer og ideer var med å endre manges forståelse for hva ernæring og helse var. Rådene deres var geniale i sin enkelhet; spis mindre, spis ren mat, benytt deg av rennende vann og bruk kroppen. Alle som har hatt en kald avriving i dusjen eller i et vann eller hav, vet at dette er en oppkvikkende opplevelse. Mange av disse rådene kan vi praktisere, og de er helt gratis i motsetning til mange “vidunderkurer” som lover mer enn de kan stå inne for, men som koster flesk. I dag skal vi ofte kjøpe et uttall produkter som mener å kunne bøte på problemene forårsaket av en usunn livsstil. De som spekulerer i dette synes å være helt uinteresserte i årsaken, snarere tvert imot. De samme store selskapene selger både den usunne maten og pulver og piller mot sykdommer den kan bidra til. Heller enn å jage etter disse kurene kan idealistene som Kneipp, Kellogg og Eckbo inspirere oss til å ta kontroll over vår egen helse med små, enkle grep. Det handler om å finne tilbake til troen på at det er du som best kjenner kroppen din. Kanskje handler det mye om det Per Fugelli også skriver om i boken Nokpunktet; måtehold.
Så enkelt – og så komplisert.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører