Soya i fôr skaper bekymring i flere land

Det er ikke bare i Norge det er bekymring over den store avhengigheten av ikke-bærekraftig importert soya [proteinfôr) fra Sør-Amerika. Ei gruppe sentrale mijø- og landbruksorganisasjoner i EU har skrevet brev til Europa-parlamentet om å se på EUs proteinmangel og støtte lokal proteinproduksjon, forteller fagsjef Jon Magne Holten i Oikos – Økologisk Norge.

Bildet viser soyabønner i vekst.

 

 

 Her kan du lese om innspill til EUs landbrukspolitikk,CAP, på området lokal proteinproduksjon.

 

 

 

Svenskene og protein til fôr

 

Svenskene er, som nesten alltid, litt foran oss nordmenn, og har startet et initiativ for større dyrking av eget proteinfôr i form av kløvereng, åkerbønner og lupiner mm. De hevder dette er bedre for lønnsomheten på gården på grunn av sparte kostnader til innkjøpt kraftfôr, det er lokalt, gunstig i vekstskiftet, fikserer sitt eget nitrogen fra lufta og ikke behov for kunstgjødsel, sier Jon Magne Holten.

 

Les mer fra Sverige her

 

 

Soya i jordbruksforhandlingene?

 

Oikos har allerede foreslått et initiativ for avtalepartene i jordbruksoppgjøret om å fremme lokal dyrking av proteinvekster i stedet for import av soya.

 

1.3.7 Stimulere til produksjon av økologisk proteinfôr på gårdsnivå

En stor del av proteinet i norsk kraftfôr, også i det økologiske kraftfôret, er importert soyaprotein. Egenprodusert produsert proteinfôr på gårdsnivå kan være mer klimavennlig og mer lønnsomt. Erfaringer fra Sverige viser en årlig reduksjon på 30 tonn soya på et melkebruk med 135 kyr/11 100 kg EKM gjennom å dyrke høykvalitetsfôr med høy andel proteinrike plantesorter egnet for nordiske forhold.

Oikos - Økologisk Norge foreslår en utredning om mulighetene til økt produksjon av proteinrikt fôr på gårdsnivå, og ei storstilt satsing på kunnskapsheving og motivasjon til slik produksjon, fra brev til Bondelaget, Småbrukarlaget og Staten ved LMD.

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere