Andelslandbruk del 5: Økonomi

Denne gangen handler det om å tilrettelegge for bærekraftige matsystemer som er økonomisk og økologisk robuste. Har du ikke fått med deg del 1- 4? Du finner dem nederst i artikkelen.

Artikkelserien publiseres først i "Bonde og Småbruker", som er Bonde- og Småbrukarlaget sin medlemsavis.

Dette er den femte artikkelen i serien:

En av andelslandbrukets målsetninger er å tilrettelegge for bærekraftige matsystemer som er økonomisk og økologisk robuste. Forutsetninger for å oppnå dette er å skape en modell som sikrer at kostnadene for matproduksjonen dekkes, og at bønder har en inntekt på lik linje med andre yrkesgrupper.

De økonomiske fordelene for bønder som har et andelslandbruk er kort oppsummert:

1. stabil inntekt,
2. risikospredning over mange produkter,
3. risikodeling med forbrukere,
4. god likviditet ved sesongstart og
5. ressurseffektive produksjoner.

For å oppnå et suksessfullt andelslandbruk er det viktig å sikre en stabil og transparent økonomi. Inntektene til andelslandbruket er medlemmenes årlige innbetalinger, og eventuelle tilskudd gården får.

Andelsprisen, som forbrukerne betaler årlig for å være med, varier fra gård til gård. Faktorer som spiller inn er blant annet hvor mange andelshavere som er involvert, hvilke investeringer som må gjøres, ressursgrunnlaget ellers på gården, og hva som skal dyrkes/omsettes. For å finne prisen på andelene er det lurt å sette opp et budsjett. En nøkkelregel er at totalsummen av alle andelen skal dekke kostnadene knyttet til andelslandbruket. Hvis dette oppnås ligger forholdene godt til rette for å sikre god økonomi i driften.

Er det forskning som viser at bønder som driver et andelslandbruk har en bedre økonomisk situasjon enn sine kollegaer? I Norge har vi ingen tall på dette. Modellen er relativt ny her til lands og vi kan derfor foreløpig fortsatt bare se tendenser. Ved utgangen av 2014 fantes det 16 andelslandbruk og bare fire av disse har mer enn to års erfaring. Så langt i 2015 finnes det 30 andelslandbruk i Norge. En dobling i år - hvorav mange av de nye er bondedrevne initiativ - gjør at vi først om noen år kan få oversikt over erfaringene til disse.

I USA har modellen lenger fartstid. Elizabeth Henderson viser til forskjellig statistikk og forskning i boken «Sharing the Harvest – a citizen’s guide to Community Supported Agriculture» fra 2007. Blant annet har de kartlagt at en mindre prosentandel av andelsbøndene er avhengig av annen inntekt fra arbeid utenfor gården enn andre bønder. I boken viser de at det er økte inntekter for bønder med andelslandbruk og andre bønder. Selv om tallene er relativt gamle og ikke kan brukes til absolutt sammenligning, gir det god innsikt i utviklingen: «CSAs with two hundred shares or more that have matured into well-established community farms are paying their farmers $30,000 to $45 000 a year with such benefits as health insurance and even retirement funds. While these earnings are not spectacular, CSA farms are doing well compared with other kinds of farms, and a higher percentage rank as serious enterprises rather than hobby farms. According to the 2001 CSA Survey, 63 % of CSA farms have gross farm incomes over $20 000, compared to 30 % of U.S. farms as a whole with gross incomes over $24,999.”

En annen nyere doktorgradstudie fra USA, konkluderer med det samme. I 2014 intervjuet Mark Paul bønder som drev andelslandbruk. Det viser seg at bøndene har høyere inntekter målt mot den gjennomsnittlige inntekten til bønder i USA. Likevel svarte 81 % at lønnen fortsatt var lav relativt sett, målt mot andre yrkesgrupper.

Forbrukernes innsikt i timeprisene i landbruket, er en viktig effekt av andelslandbruk. I et av Norges andelslandbruk kom det fram i en diskusjon på et fellesmøte, at timelønnen til gartneren ble for lav, og at den måtte høynes. Konsekvensene var at andelen da ble noe dyrere. Forbrukerne hadde innsikt i alt arbeidet som krevdes for at de kunne høste maten, og kunne sammenligne lønnen med det de selv fikk i sine respektive jobber. Erfaringene fra USA viser at en av grunnene til at andelslandbruk opphører er underprising. Det er derfor svært viktig at man tør å involvere andelshaverne i økonomien i andelslandbruket. Når de forstår kostnadene og valgene som må tas, vil det kunne sikre inntekter som muliggjør tilretteleggelse for god økologisk drift.

Bøndenes avhengighet av banklån reduseres og betaling på begynnelsen av sesongen sikrer likviditeten, viser studien til Mark Paul videre. Disse bøndene opplevde også redusert sårbarhet fordi de hadde mangfoldig produksjon (de 16 andelslandbrukene hadde gjennomsnittlig 28 grønnsakssorter) og at de hadde et garantert marked. Sammen med det lave gjeldsnivået og god likviditet, ble dette trukket fram som fordeler. Andelshaverne kan også ved å betale et andelsinnskudd det første året (som ikke er andelsprisen), sikre midler til investeringer. Det finnes eksempler på at andelshaverne kan være villige til å være med på større investeringer, så lenge de ser nytten av dette for andelslandbruket, og gården. Det er viktig å påpeke at andelslandbruk gir mange fordeler som totalt gir grunnlag for en bedre økonomi. Ved at produksjonen er basert på behov hos andelshaverne, og forankret i ressursgrunnlaget, klimatiske og menneskelige forutsetninger, er det med på å sikre at det som produseres omsettes.

Andelslandbrukene omsetter ikke bare økologisk kortreist, men faktisk ureist mat. Når andelshaverne er på jordet og høster, kan de selv ta med seg det de trenger for sitt personlige forbruk. Grønnsaker sorteres heller ikke ut basert på størrelse eller fasong, og antall dyr til slakt planlegges etter den direkte etterspørselen, - slik reduseres matsvinnet. En konklusjon i min masteroppgave, med navn; «Nytt liv til landbruket: Kan andelslandbruk realisere økologisk og økonomisk robuste matproduksjoner?» var: «Styrken i andelslandbrukene ligger i at de tar vare på ressursene ut i fra en økologisk og økonomisk helhetstenkning der bondegården og bonden danner et fundament i praksisen. Robustheten til andelslandbrukene ligger i slitesterke økonomiske rammer og en fullt ut økologisk tilnærming til jorden og jordbruket.»

Totalt sett er det altså et stort potensiale for god økonomi for bønder som velger å inngå direkte partnerskap med forbrukere.

Les de andre artiklene i serien:

Del 1 - En innovativ modell i norsk landbruk
Del 2 - Tre grunnleggende prinsipper
Del 3 - Hvordan fungerer det i praksis
Del 4
- Allianser i landbruket

Les en kort introduksjon til Oikos' prosjekt om andelslandbruk her.

Tekst: Alexandra Devik
Foto: Fra Høsttakkefest på Øverland andelslandbruk, Hanne Stensvold

Annonsører

Samarbeidspartnere