Andelslandbruk del 6: Mangfold

Mangfold er viktig på flere måter: det er en styrke i seg selv, det sikrer forbrukerne mange ulike råvarer, det styrker næringsstoffenes kretsløp og sist men ikke minst - det sikrer biologisk mangfold både over og under bakken.

Foto: På Holt gård i Vestfold merker de mangfoldet godt i åkeren, det dyrkes cirka 35 ulike vekster i år. Andelshaver Peter Knudsen har ordnet åkerpinner.

Artiklene publiseres først i "Bonde og Småbruker", som er Bonde- og Småbrukarlaget sin medlemsavis.

Dette er den sjette artikkelen i serien, mer kommer til høsten. Del 1- 5 finner du nederst.

Mangfold av matplanter er en styrke i seg selv. Det er en styrke for andelslandbruket siden det sikrer forbrukerne et mangfold av varer gjennom sesongen. Det er også en styrke for næringsstoffenes kretsløp, det sikrer et biologisk mangfold både over og under bakken. Mangfold er også sikkerhet. Ved å ha et mangfold sprer man risiko og lager seg en buffer som sikrer avlingen.

Andelslandbruk legger opp til mangfold i produksjonen. Ingen andelshavere vil kjøpe en andel av en produksjon som kun omfatter gulrøtter og poteter. For at det både skal være tilgjengelige grønnsaker i åkeren gjennom hele sesongen, og for at variasjonen skal være der – bør andelslandbruket produsere et mangfold av grønnsaker.

Et mangfold av mat gjennom en lang sesong
De fleste andelslandbrukene i Norge som produserer grønnsaker har gjerne mellom 30 – 40 sorter i åkeren. Tidlig på våren kan det være at andelshaverne kan høste jordskokk som har overvintret i jorden, samt etter hvert ta for seg av vårløk og salater.

Holt gård_Andelshaver m salat 5.juli 15Så kommer reddikene og rabarbraen. Deretter kanskje noen urter, sukkererter og for eksempel asparges.

For mange begynner den store høstesesongen først i begynnelsen av august. Til gjengjeld er det da tid for overflod og mangfold i åkeren. Når squashen, gulrøttene, betene og alle kålplantene er modne, når salaten er i gang med runde to, - ja da bør det være en fryd å være andelshaver.

Etterhvert vil kanskje gresskar, poter og resten av rotgrønnsakene lagres i en jordkjeller. Det vil gi mulighet for å hente varer selv gjennom vinteren. Grønnkålen står fortsatt ute på åkeren til snøen kommer og kan høstes lenge. Slik sikres andelshaverne lange sesonger.

Bilder: Andelshaverne Ellen Oliver (over) og Margunn Kårbø (under) luker og høster salat den første uken i juli. Tomatene i tunnelen og flere andre godsaker må de vente litt lengre på.

Mangfold = risikospredning
Det er viktig å tenke risikospredning i produksjon. I et andelslandbruk deler bonden risikoen med forbrukerneHolt gård_andelshavere m salat_5.juli15 fordi de har betalt inn på begynnelsen av sesongen. Kostnadene er slik dekket inn allerede. Ved å dyrke et mangfold av sorter sikres det en buffer og en enda større sikkerhet for å lykkes. Kanskje ble ett års sesong ikke den beste for salatene. Men hvem vet, kanskje det ble det store rødbet-året? Det er også viktig å påpeke at mangfoldet av sorter er viktig. Monokulturer reduserer det genetiske plantemangfoldet. For landbruket, og matsikkerheten som helhet, er det viktig å dyrke også flere sorter poteter. Selv om poteten rammes av tørråte vil du fortsatt ha avling av noe annet når du dyrker mangfoldig.


Mangfold + økologisk = sant
Ideen bak økologisk landbruk er mer enn forbud mot kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Den grunnleggende tanken bak driftsformen er sammenhengen mellom sunn jord, sunne planter, sunne dyr og - mennesker. Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter økologiske, økonomiske og sosiale sider av landbruksproduksjonen, i lokalt og globalt perspektiv.

I Norge brukes begrepet som en betegnelse for ulike driftsretninger hvor en tar langsiktige, økologiske hensyn. Det er ingen regler som krever at andelslandbruk skal drives økologisk, men andelshaverne er mer enn middels bevisste forbrukere. Dermed er det nesten uten unntak økologisk produksjon eller produksjoner basert på økologiske prinsipper man finner på andelslandbrukene i Norge.

Andelslandbruk gir større muligheter for å gjøre gården enda mer økologisk. Tiltak som vil styrke jordens fruktbarhet, dyrenes velferd eller produktenes kvalitet koster ofte mer enn det minstekravene for økodrift innebærer. Andelslandbruket krever et stort mangfold av produkter for å være interessant for forbrukere og beveger seg dermed bort fra industriell ensidig drift. Kravet om mangfold går som hånd i hanske med de økologiske prinsippene.


Sertifisering er viktig
For at forbrukerne skal vite hva de kjøper og for at produsentene skal få en merpris for varene de produserer, er det viktig med regelverk for økologisk landbruk. I Norge er det Mattilsynet som er ansvarlig for disse reglene, mens organisasjonen Debio gjennomfører den praktiske kontrollen på gårdsbruk, i fiskeoppdrett, hos importører og de som driver med videreforedling og omsetning. Skal produkter merkes som økologisk må de være dyrket i tråd med offentlig regelverk og produksjonen må være kontrollert av Debio. Ø-merket og begrepet økologisk er rettsbeskyttet og kan ikke brukes uten godkjenning.

Noe av innlegget er delvis basert på Håndbok for å starte andelslandbruk, der også Bioforsk Økologisk har bidratt.

Les de andre artiklene i serien:

Del 1 - En innovativ modell i norsk landbruk
Del 2 - Tre grunnleggende prinsipper
Del 3 - Hvordan fungerer det i praksis
Del 4
- Allianser i landbruket
Del 5 - Økonomi

Les en kort introduksjon til Oikos' prosjekt om andelslandbruk her.

Annonsører

Samarbeidspartnere