Andelslandbruk – En innovativ modell i norsk landbruk

Oikos, ved prosjektleder og rådgiver Alexandra Devik, er koordinator for andelslandbruk i Norge. Vi jobber for å gjøre modellen bedre kjent og for å støtte både de som allerede driver og andre som vil starte opp. Gjennom en serie artikler om Andelslandbruk får du godt innblikk i hva andelslandbruk er og hva det kan bidra med i det norske landbruket.

Artikkelserien publiseres i "Bonde og Småbruker", som er Bonde- og Småbrukarlaget sin medlemsavis.

Dette er den første artikkelen i serien:

Stadig flere forbrukere etterspør økologisk, norskprodusert og kortreist mat. Det er ikke alltid de finner det de leter etter, til den kvaliteten de ønsker – i butikken. En sterk maktkonsentrasjon og prispress kan på den annen side gjøre det vanskelig og mindre attraktivt for bønder som driver mangfoldig å levere gjennom de tradisjonelle markedskanalene.

Andelslandbruk vokser frem som en ny modell der forbrukere og bønder samarbeider. Slik skapes løsninger som tar høyde for sesongvariasjoner og mangfold. Andelslandbruk skaper allianser mellom bønder og forbrukere og sprer kunnskap. Modellen støtter opp om småskala produksjonssystemer, og legger til rette for en lønnsom drift som kan være med på å sikre landbruket i Norge.

Andelslandbruk oppsto i Japan på 1960-tallet. Under navnet TEIKEI som betyr partnerskap eller mat med bondens ansikt. Forbrukere inngikk direkte samarbeid med bøndene. Det var et ønske fra forbrukernes side å være med på å skape løsninger som ikke førte til konsekvensene industrialisert landbruk gjør for miljø, dyrevelferd og bondens arbeidssituasjon. I Tyskland oppsto andelslandbruk på 1980-tallet, antagelig uavhengig av den første bølgen. Her sto solidaritet i fokus. Ordningen kalles i Tyskland for Solidarisches Landwirtschaft, som betyr solidarisk landbruk. Gårder som opplevde redusert inntekt, spesielt satt opp mot kostnadene, prøvde ut dette for å sikre en forutsigbar og god økonomi for sin drift.

Andelslandbruk praktiseres i dag i store deler av verden, og er spesielt utbredt i USA, Storbritannia og deler av Europa. På engelsk brukes betegnelsen Community Supported Agriculture, derav forkortelsen CSA som flere kanskje kjenner til.

Modellen er først de siste årene blitt introdusert i Norge, men er nå på vei til å bli et kjent og anerkjent konsept som flere aktører ser et potensiale for. Øverland andelslandbruk i Bærum var det første som startet opp, da de i 2006 begynte å dyrke grønnsaker, urter og bær på arealer tilknyttet gården Norges Vel forvalter. De er fortsatt Norges største med rundt 450 mennesker som er andelshavere.

I 2012 fantes det fortsatt bare 4 andelslandbruk i Norge. De siste årene har utviklingen derimot virkelig tatt seg opp og per i dag er det 30 andelslandbruk i Norge. Disse er geografisk spredd og finnes utenfor Bodø i nord, flere rundt Ålesund, Midt-Norge og mange på Østlandet.  De fleste av disse er forbrukerstyrte initiativ, men nå er det heldigvis også stadig flere bønder som begynner å bli nysgjerrige. Det er svært positivt, og flere av de som er under utvikling nå, er nettopp med utgangspunkt i en bonde som tør å tenke nytt.

Så hvordan fungerer et andelslandbruk tenker du kanskje. Hva konkret betyr det for en bonde som har et andelslandbruk? Hvorfor er det interessant og hva er utfordringene?  Disse spørsmålene skal jeg forhåpentligvis besvare i denne spalten. I hvert nummer av Bonde og Småbruker i 2015 vil dere finne denne spalten om andelslandbruk. Her kommer det til å være fokus på de konkrete og praktiske tingene knyttet til andelslandbruk. Samtidig som jeg vil prøve å belyse hvilken rolle andelslandbruk kan ha i det norske landbruket, og følge utviklingen av feltet tett. Har du konkrete spørsmål er det selvfølgelig bare å sende en mail til alexandra@oikos.no

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Les en kort introduksjon til Oikos' prosjekt om Andelslandbruk her

Annonsører

Samarbeidspartnere